Fire omkom og tre ble reddet etter en natt i uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen. Her frakter letemannskapene ned en av dem som ble funnet omkommet i snøen. (Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix)
Fire omkom og tre ble reddet etter en natt i uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen. Her frakter letemannskapene ned en av dem som ble funnet omkommet i snøen. (Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix)

Året da 16 omkom i påskefjellet

I dag får du hjelp av et helikopter eller en snøskuterpatrulje skulle du få problemer i påskefjellet. Det kan du takke dem som omkom påsken 1967 for.

I 1967 fantes det ikke mobiltelefoner, ikke GPS med kart som forteller deg eksakt hvor du er.

Kvikklunsj var med også påsken 1967.

Vindsekk og fjellduk var ikke oppfunnet. Det fantes ikke solfaktor. Heller ikke superundertøy og gore-tex. I den grå ryggsekken var det hvit Nivea-krem, ull og tykke bomullsanorakker. Skiene var av tre og stavene av bambus.

Men påskesolen var den samme, og folk dro til fjells etter hvite vidder, svette bakker og kriblende nedkjøringer.

Turistforeningen hadde hytter spredd rundt i hele fjellheimen, og hos NSB slapp du å slåss om plassen inne i kupeen med ski, sekker og snøbrett. Reisegodset ble ekspert dagen før du skulle dra, og skiene hentet ut på stasjonen med en stor hvit lapp klistret fast på tuppen der stasjonsnavnet sto.

Dødspåsken

Det som i 1967 ble kalt fjellsikringsreglene ble skrevet ned allerede på 50-tallet, men det var påsken 1967 som gjorde fjellvettreglene til allmennkunnskap.

- Jeg tenker med dyp beklagelse på ... det tunge tap av liv som den siste påske medførte. Jeg sender i dag varme tanker til de omkomnes efterlatte..."

Fra Kong Olavs nyttårstale i 1967

Den blir for alltid husket som dødspåsken. Bare i løpet av tirsdag og onsdag omkommer fem personer i uvær i Jotunheimen, fem på Hardangervidda, og to på Saltfjellet. I Engerdal dør to personer i et snøskred ved Rundhøgda.

Når påsken er over, er 16 personer omkommet i uvær og snøskred i fjellet.

Les: Dette må du vite om snøskred

Bergens Tidende forteller om de første dødsfallene onsdag 22. mars 1967. (Foto: Bergens Tidende)

Usedvanlig dårlig vær

Det var veldig tidlig påske i 1967. Palmesøndag falt på den 19. mars, og det var fortsatt vinter i store deler av landet. I fjellet var det mye snø, Kvamskogen ved Bergen hadde hele to meter.

Bare lavlandet østpå fikk en liten smak av vår. Der var det tørt og fint vær, og varme nok til at de 20 centimeterne med snø som lå i Oslo i starten av påsken smeltet bort.

Mandag beveget et kraftig lavtrykk seg inn i Norskehavet. Vinden økte til sørvestlig storm på Vestlandskysten, og det falt store mengder nedbør. Bergen fikk 165 mm regn fra fredag før palmesøndag til andre påskedag. Det er betydelig mer enn det som vanligvis faller i løpet av hele måneden, og mars 1967 ble den tredje våteste som er registrert de siste 150 årene.

Lørdag 25. mars 1967 forteller Bergens Tidende om den dramatiske redningsaksjonen i Jotunheimen. Tretten er så langt omkommet, og ti er fortsatt savnet. (Foto: Bergens Tidende)

Under uværet steg temperaturen til omkring null grader helt opp i tusen meter, og nedbøren falt som sludd og tung våt snø.

Været ble verre enn meteorologene hadde varslet, en av de verste stormene på flere år.

I avisene kunne folk lese om at en arbeidsbrakke nær Ålfoten ble tatt av stormen og sendt 20-30 m utfor et stup og ned i en steinur. Heldigvis klarte de tolv som bodde i brakken å klamre seg til gulvet som stod igjen.

I Olden ble flere uthus ble flyttet av grunnmurene, og tak revet av. I Ålesund veltet stormen en bil og flerret flere tak.

Les: Månen styrer påsken

Hvorfor?

Tirsdag kveld og natt til onsdag var uværet på sitt verste. Ved Stad økte vinden til orkan. På fjellet ble det målt sterk storm både i Jotunheimen og på Hardangervidda.

Det håndtegnede værkartet i avisen forteller om uværet som er på vei. (Foto: Bergens Tidende)

Sent på natt til onsdag dreide vinden mot vest og så nordvest. Det løyet litt, og temperaturen falt.

Uværet kom brått og uventet på noen av dem som omkom. Andre trosset advarslene fra erfarne fjellfolk, og dro ut selv om værvarselet fortalte om sterk kuling.

Enkelte gikk for lenge før de innså at de ikke ville klare å komme seg i hus. Dermed var de både slitne og kalde, og så utmattet at de ikke klarte å grave seg ned. Andre møtte på hard skare og islagt vann, og var uten mulighet til å finne snøskavler eller tilstrekkelig med snø til å grave seg ly.

Mange skal ha frosset i hjel med ryggsekken full av klær. De var blitt så kalde på hendene at de ikke klarte å få opp lokket og kle på seg.

Les: Ikke sats på flaksen i vinterfjellet

Redningsmannskapene fra Lom og Bøverdalen Røde Kors hjelpekorps måtte klare seg uten snøskuter og helikopter. (Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix)

I dag har du alltid værmelding med deg på mobilen, helt gratis. Gå til m.storm.no, eller send STORM til 1984.

Du kan også laste ned storm.no som app til iPhone og Android!

Hard jobb

Redningsmannskapene hadde en stri tørn.

I 1967 var snøskuterne få, langsomme og dårlig egnet for kjøring i løssnø. De skadde og omkomne måtte hentes ut fra fjellet med pulk.

Fjellredning i 1967 var hardt arbeid med enkelt utstyr, og krevde kjentfolk, styrke og utholdenhet.

Et vendepunkt

Norges Røde Kors og Turistforeningen hadde høsten før tatt kontakt med Justisdepartementet for å få styrket beredskapen i fjellet, men uten å få svar. Etter tragediene i påskefjellet skjønte departementet poenget.

Dødspåsken 1967 ble vendepunktet.

Det neste året ble fjellvettkampanjene til, og vi ble kjent med Severin Suveren, den «kjekke karen» som trosser alle fjellvettregler og overlever på flaksen. Norges Røde Kors og Turistforeningen fikk den støtten de trengte for å kunne bygge opp det apparatet de to organisasjonene nå har i vinterfjellet.

Les: Herlig, og farlig

Turfølget som ble overrasket av uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen forsøkte å grave seg ned. (Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix )