Venstres leder er Trine Skei Grande. Hun kommer fra Overhalla i Nord-Trøndelag, men er valgt inn på Stortinget fra Oslo. Partiet har to nestledere: Ola Elvestuen (opprinnelig fra Eina i Vestre Toten, Oppland, men bosatt i Oslo) og Helge Solum Larsen (Stavanger, Rogaland). Partiets generalsekretær er Terje Breivik fra Ulvik i Hordaland.

Venstre har hatt seks statsministre, samtlige før 1935. Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Den foreløpig siste statsministeren fra Venstre var Johan Ludvig Mowinckel som satt til 1935.

Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fem ganger, i koalisjon med andre partier. Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei- standpunkt, hvilket medførte at ja- fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet.

Etter å ha gått inn for borgelige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.

Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til valget i 1989 gikk Venstre, under ledelse av Arne Fjørtoft, igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien og Venstre ble igjen offer for agitasjon om "bortkastede stemmer". Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.

I 1993 ble Lars Sponheim fra Ulvik i Hordaland valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant. Sponheim har tidligere vært ordfører i sin hjemkommune. I 1996 ble han valgt som partileder etter en strid med Odd Einar Dørum.

Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Valget ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen, som satt 1997-2000. I 2001 gikk Venstre tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i Bondeviks andre regjering, med tre statsråder.

Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 og partiet fikk 10 stortingsrepresentanter. Lars Sponheim (Hordaland), Trine Skei Grande (Oslo), Odd Einar Dørum (Oslo); Borghild Tenden (Akershus), Leif Helge Kongshaug (Møre og Romsdal), Gunnar Kvassheim (Rogaland), Anne Margrethe Larsen (Vest-Agder), Gunvald Ludvigsen (Sogn og Fjordane), Andre Skjelstad (Nord-Trøndelag) og Vera Lysklætt (Finnmark).

Fire år senere falt Venstre igjen under sperregrensa med en oppslutning på 3,9 prosent. Lars Sponheim mistet sin plass på Stortinget og allerede valgnatta gjorde han det klart at han ville tre tilbake som partileder. På landsmøtet i Sarpsborg i 2010 ble Trine Skei Grande valgt til ny leder i Venstre.