Illustrasjonsfoto.  (Foto: Heiko Junge / SCANPIX)
Illustrasjonsfoto.  (Foto: Heiko Junge / SCANPIX)

Innvandrere er god butikk

Førstegenerasjons innvandrere til Norge betaler mer skatt enn hva de bruker av statskassa. Samtidig avslører innvandrerregnskapet høyt trygdeforbruk.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statistisk sentralbyrås innvandrerregnskap går i pluss, om man regner med innvandrere fra vestlige land.

Samtidig ser man at innvandrernes inntekter fra offentlige støtteordninger ligger høyt over gjennomsnittet for befolkningen.

Politisk følsomt regnestykke

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger for førstegenerasjonsinnvandrere, spesielt tyrkere, marokkanere, somaliere, afghanere, irakere og pakistanere.

Målet med det politisk følsomme regnestykket har vært å finne ut hvordan integreringen av innvandrerkvinner skal styrkes, skriver Aftenposten.

For befolkningen samlet utgjør trygdeytelser som uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp, 11,6 prosent av inntekten.

For innvandrergruppen samlet er dette tallet 16,8 prosent, men trygdeforbruket til førstegenerasjonsinnvandrerne fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan trekker opp gjennomsnittet.

Mest trygd til somaliere

Blant førstegenerasjons somaliske innvandrere utgjør disse trygdeytelsene 38,9 prosent av inntekten.

For irakere er andelen 36,4 prosent. Marokkanere har 35,3 prosent av sine inntekter fra velferdsordninger, tyrkere 30,1 prosent, pakistanere 28,3 prosent og afghanere 26,9 prosent.

Samlet mottok førstegenerasjonsinnvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan i løpet av 2006 3,5 milliarder kroner i uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp.

I samme periode hadde de om lag 7,1 milliarder kroner i skattbar inntekt. Med en skatteprosent på 30 gir dette staten om lag 2,1 milliarder i inntekter.

Tar man i tillegg med tilsvarende skatteinntekter fra 3,5 milliarder i trygdeytelser, kommer den totale inntekten til denne gruppen på 3,15 milliarder kroner.

Utgiftene til sosialhjelp er høyest for somaliere, afghanere og irakere, mens marokkanere og pakistanere kommer dårligst ut når det gjelder uføretrygd.

Andelen uføretrygdede pakistanere og marokkanere er om lag tre ganger høyere enn for resten av innvandrerbefolkningen.

Flere milliarder i overskudd

Førstegenerasjons innvandrere, når man regner med svensker, dansker og polakker, stiger statens skatteinntekter betraktelig.

Totalt mottok denne gruppen til sammen 11,7 milliarder kroner i velferdsgoder i løpet av 2006.

I samme periode hadde de 60 milliarder kroner i lønns- og kapitalinntekter som staten kunne skattlegge. Med en skatt på 30 prosent utgjør dette anslagsvis 17 milliarder kroner i inntekter.

Har fryktet stigmatisering

For å unngå stigmatisering av enkeltgrupper basert på tall preget av tilfeldige variasjoner, har SSB tradisjonelt vært skeptiske til å bryte slike data ned på enkelte nasjonaliteter.

- Det er alltid et spørsmål om man skal publisere tall for inntekter og velferdsgoder ned på nasjonalitet eller på andre små grupper. Men jeg mener dette tross alt er kunnskap samfunnet trenger for å løse sine oppgaver, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten.

(©NTB / tv2nyhetene.no)