sataniskevers
sataniskevers

Hva er Sataniske vers?

«Sataniske vers» skapte voldsomme reaksjoner, men hvorfor?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utgivelsen av Salman Rushdies bok «Sataniske vers» i 1988 skapte voldsomme reaksjoner - spesielt i den muslimske verden, som oppfattet bokens innhold som blasfemisk.

I boken, som beveger seg på flere plan, spiller Rushdie på deler av profeten Muhammeds liv, og en episode fra da han mottok åpenbaringene som senere ble nedfelt i Koranen.

ibokhandelen (Foto: Bjørn-Owe Holmberg)

En av bokens hovedpersoner, Gibreel, drømmer om en person som forestiller Muhammed, som skal ha fått en åpenbaring som var i strid med hans lære om at det bare fantes én Gud.

En engel forteller ham at det hadde vært Satan som hadde fristet ham med «Sataniske vers».

Ble bannlyst

Boken kom ut i England den 22. september 1988 og ble etter kort tid nominert til den ettertraktede Booker-prisen.

I oktober vakte det internasjonal oppsikt da Indias finansdepartement besluttet å totalforby utgivelsen, etter at det var innkommet klager fra muslimske medlemmer av nasjonalforsamlingen.

- Bannlysingen av en seriøs roman er et alvorlig slag mot ytringsfriheten, skrev skuespillforfatteren Tom Stoppard, forfatteren Kinglsey Amis, dikteren Stephen Spender, og redaktøren og utgiveren av Index on Censorship, i et opprop.

I Norge samlet representanter for alle de ulike muslimske trossamfunnene i Norge til et møte i Oslo i en februarhelg for å drøfte en felles offensiv mot den planlagte norske utgivelsen.

- Dypt sårende

- Boken er dypt sårende og vekker sterke følelser hos muslimer over hele verden. Men vi vil holde våre protester innenfor rammen av norsk lov, sa den religiøse lederen for landets eneste shia-muslimske moske, Shamsad Hussein Rizvi, til NTB. Han regnet med at muslimene i Norge vil gå sammen om et brev til kulturministeren der de ba om at boken blir forbudt.

Overvåkningsspolitiet tok Khomeinis drapsordre svært alvorlig, og traff tiltak som var «tilpasset situasjonen», ifølge daværende politiinspektør Iver Frigaard.

I et intervju med NTB sa Frigaard at han ikke trodde Norge på grunn av den planlagte bokutgivelsen var blitt et terroristmål.

- Jeg tror terrorister, også fra fundamentalistiske grupper, vil velge mål som gir større mediautbytte og som rammer hardere. Men vi kan jo ikke utelukke noe, uttalte Frigaard.

I Utenriksdepartementet var tonen klar i spørsmålet om boken skulle stoppes eller ikke.

- Norge tar avstand fra ethvert forsøk på på true forfattere eller forleggere. Vi har verken noe ønske eller anledning til å henstille til Aschehoug forlag om å ikke gi ut boken, sa pressetalskvinne i Utenriksdepartementet, Sigrid Romundset, etter et møte med representanten for den iranske ambassaden.

Utgitt i hemmelighet

Boken ble utgitt på norsk i all hemmelighet og lagt ut for salg 12. april 1989, i et førsteopplag på 14.000 eksemplarer.

En drøy uke før utgivelsen ble boken kritisert av universitetslektor Einar Berg, som mente boken var «et grunnskudd mot en verdensreligion», og at profeten Muhammed ble mistenkeliggjort og latterliggjort av forfatteren.

- Det blir ikke bedre når han spriter opp boken med litt sex, og innfører et horehus hvor damene har navn som Profetens hustruer, som islam kaller «de troendes mødre», skrev Berg i kronikken som sto på trykk i Aftenposten.