Brevet fra Ali og Kohinoor

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Erik Schjenken har kommet med flere utspill som har fått stå ubesvart fra oss. Nå vil vi svare på noen av påstandene.

Bildemanipulasjon?

I oppslaget i A-Magasinet er det et bilde som viser Ali stående, med ryggsekk. Bildet forteller ikke noe nytt; i alle rapporter om hendelsen står det at han ble reist opp og at det var da han urinerte. Du mener bildet beviser at han var frisk nok til at dere kunne dra fra ham. Faktum er at han lå på bakken til dere kom. Han forstod ikke hva som ble sagt, og vi forstod heller ikke ham. Selv om han viste tegn til å prøve å sette seg opp, klarte han det ikke av egen kraft. Spør vitnene. Og spør også om det er noen av vitnene som ikke forstod at Ali var hardt skadet?

Derimot er det uenighet om hvem som dro ham opp. I din og din kollegas forklaringer påstår dere at dere dro ham opp - noe jeg trodde man ikke burde gjøre med pasienter med hodeskade. Han sjangla mens dere dro ham med dere tre-fire meter før det ble oppdaget at han tissa. At det ble tatt bilde i de sekundene fra dere slapp ham til to andre måtte ta ham for at han ikke skulle falle om, beviser på ingen måte at tilstanden var så bra som det dere påstår. Sekken hadde han på seg da han ble slått ned, derfor er den på bildet. Han var altså ikke i stand til å reise seg opp uten hjelp, sjangla bortover uten retningssans, og kunne verken prate eller forstå hva som ble sagt. Når folk mister taleevnen er vel det tegn nok på at man ikke skal regne deres handlinger for viljestyrte.

Undersøkelse?

Dere påstår i deres forklaringer at dere sjekket Ali for sår og hematomer, men fant ikke tegn til ytre hodeskade. Kan noen andre bekrefte dette? Og hvordan kan det da ha seg at det i legevaktjournalen står at han hadde hematom (blodansamling) på 3x3cm?

Vi har fått mail, brev, telefoner og blomster fra flere som er helt opprørte etter å ha hørt lydloggen (som er å finne på www.tv2.no) – opprørte over at helsetilsynet tar deres beskrivelse av den påståtte "undersøkelsen" for god fisk. Og at Spesialenheten også lar spørsmålet om undersøkelsen var god nok gli unna uten å granske det på selvstendig grunnlag.

Lydloggen

I lydloggen sier dere rett ut at dere "driter" i hva som har skjedd fordi Ali tisset på bena deres. Det kommer også tydelig frem at dere er vel vitende om at han kan være hodeskadet. Men selv dagen etter sa du at du ikke under noen omstendighet ville beklage din beslutning om ikke å transportere Ali til legevakten i ambulansen han "med vilje" pisset ned. Heller ikke da Ali ble operert for en livstruende hjerneblødning for så å ligge ti dager i medisinsk koma, ville du beklage deg!

Rasisme?

Du innrømmer at uttalelsene dere kom med overfor Ali isolert sett kan sees på som krenkende, men benekter at det lå rasisme bak. Ja vel, skjellsord som "tulling" og "gris", og ufølsomme utsagn som "la ham ligge og sprelle" og "nå har toget gått for denne herremannen", for ikke å sitere det som sies på lydloggen, kan vel brukes om og til en hvit mann, så vel som en svart. Men de må sees i sammenheng med hva dere faktisk gjorde på åstedet, hele holdningen dere la for dagen. Det står flere steder at den ene ambulansearbeideren fikk en ”magefølelse av at Ali var ruset”. Hvor kom denne magefølelsen fra? Og hvorfor spurte dere ikke oss?

Alle som var der snakker norsk, og kunne fortalt dere at Ali var på piknik med samboer og sin sju uker gamle baby og at han overhodet ikke var ruset. (For den saks skyld, er det noen unnskyldning at dere trodde han var ruset? En ruspåvirket person er vel også et menneske med krav på samme omsorgsfulle behandling som alle andre.) Vær ærlig - kunne denne "magefølelsen" komme av at dere straks så at Ali var svart og somalier? Ville ambulansearbeideren fått samme ”magefølelse” hvis det var en hvit, velkledd mann som lå der, slått ned og hardt skadet? Og om en slik mann, traumatisert og forvirret, hadde tisset på seg selv og dere og den dyrebare ambulansen, ville dere vært like raske til å oppfatte det som "en viljestyrt handling"? Hvorfor var dere ute avstand til å se at dette var en vanlig småbarnsfar som var hardt skadd, uansett hvor mye jeg tryglet dere om å ta ham med?

Åpenbart rasistisk, heter det om Ali Farah-saken i en rapport om Norge fra amerikanske myndigheter. Både Eugene Obiora- og Ali Farah-saken blir omtalt i en rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet om forholdene for menneskerettigheter i Norge.

I intervjuet gir du inntrykk av å ha en nærmest plettfri vandel før den fatale dagen i Sofienbergparken. Plutselig, ut av det blå, skjer dette, at dere forgår dere mot alle regler for hvordan helsepersonell skal opptre. Skjønner du at det kan være vanskelig å tro at dette er et isolert, unikt, uhørt tilfelle, at du bare denne ene gangen oppfører deg stikk i strid med den person du påstår du er?

Hvorfor kommer du aldri med en oppriktig unnskyldning?

Vi prøvde å forklare at dere gamblet med Alis liv og helse da dere forlot ham. I ettertid må dere vel ha skjønt at det var nettopp det dere gjorde, men hvorfor har dere aldri bedt oss ordentlig om unnskyldning eller vist noen form for ydmykhet i ettertid?

Fra din kollega har vi ikke hørt et ord. Hvorfor? Dere var to om det, har han overlatt alt til deg? Hvordan påvirket dere hverandre under det som skjedde? Det er sånt vi sitter igjen med.

Men din advokat skal ha beklaget seg på vegne av deg, påstås det. Vi har ikke mottatt noen slik beklagelse. Etter 240 dager, i mars i år, kom du med et innlegg i Aftenposten som virket mer som en bortforklaring enn en unnskyldning, mer preget av selvmedlidenhet enn respekt for de menneskene som har fått lide for det dere gjorde - og ikke gjorde! - i parken. Vi hadde kanskje kunnet ta imot en unnskyldning hvis vi hadde trodd at du faktisk brydde deg om vår families ved og vel.

Men en slik unnskyldning har vi aldri fått. På åtte sider i A-magasinet, og over et år etter episoden, forteller du om ditt eget helvete. Har du for alvor tenkt på at det er noen andre i denne saken som også har hatt et helvete, aldeles ufortjent, som langt fra er kommet ut av det, og ikke har noen garanti for at de vil gjøre det? Og som ikke har en mektig, forståelsesfull og hjelpsom arbeidsgiver i ryggen?

Svarte drittsekker, hvite drittsekker.

Vi har blitt kritisert for ikke å "ta" afrikaneren som slo ned Ali. Hva skulle vi ha gjort? Han ble raskt arrestert av politiet, og tiltalt. Vi visste at det norske rettssystemet fungerer effektivt mot svarte drittsekker. Det viste seg å holde stikk; han fikk en streng og rettferdig straff. Det er derimot noe annet når en har å gjøre med et helt system som lukker seg om seg selv, og prompte benekter å ha gjort noen feil, bare innrømmer at det forekom "uhensiktsmessig språkbruk" - noe som må være årets understatement. Virker rettssystemet like godt da? Tydeligvis ikke.

Vi trodde at allmenne hensyn ville kreve påtale i ambulansesaken og at de involverte - sjåfører, AMK-sentral, sykehus - ville måtte forklare seg i retten. Det hadde spart en hardt rammet familie fra å måtte slåss med sykehus, politi og helsetilsyn eller gå til sivilt søksmål for å få hele sannheten fram. Men vi ble ikke spart. Selv dette at en av dere har fortid i en høyreekstremistisk gruppe ble visst ikke vektlagt. Men hvilken svart mann med en fortid i et terrornettverk kunne oppført seg så pøbelaktig mot en hvit, hardt skadd mann og sluppet unna med en advarsel?

”Spesialenheten har ikke funnet at allmenne hensyn krever påtale for overtredelser av helsepersonelloven. Vi har lagt vekt på at de opptrer avvisende, arrogant og krenkende overfor Ali Farah og personer rundt han. Vi har lagt til grunn at vitner har sett og hørt hva som skjedd.”

Men dette er jo helt tydelig en sak hvor nettopp allmennheten er berørt. En rekke barn og voksne var vitner til saken, den har vært fulgt i nesten alle lokalaviser, har opptatt vanlige mennesker, hvite som svarte, etniske nordmenn som innvandrere, vært omtalt og kommentert av redaktører og journalister og fagfolk i de store avisene og alle norske TV-kanaler flere måneder! Hva menes da med "allmenne hensyn"? For oss virker dette som at de som forvalter disse instanser ikke regner oss på linje med etnisk norske og derfor ikke som representanter for allmennheten. At vår rettsfølelse og sikkerhet ikke er som like viktig som deres.

Forsinkelsen hadde ingen medisinsk betydning?

Post operativ avdeling 20. august: Hjerneskaden han (Ali Farah) pådro seg var svært alvorlig – og initialt (i starten) livstruende. Det er fare for at han kan få varige mén. Omfanget av dette er det for tidlig å si noe om. (Skrevet av Daniel Dalberg og Lene Mathisen).

Dette beviser jo faktisk at forsinkelsen kan ha hatt betydning, selv om dette hardnakket er blitt benektet, til og med av leger på sykehuset.

Traumatisering

Professor i psykiatri ved Ullevål Universitetssykehus, Øyvind Ekeberg, sier til ABC Nyheter og i A-magasinet at Schjenken og den andre involverte er blitt utsatt for en ekstrem traumatisering. Når offentlige personer som selv har søkt medienes oppmerksomhet er blitt utsatt for slik eksponering har det i enkelte tilfeller endt med selvmord. I denne saken ble de (ambulansesjåførene) utsatt for en ukritisk forhåndsdømming av fremstående politikere og da er det bare et tidsspørsmål før noen tar livet sitt, sier professoren.

Kunne Ekeberg kanskje også ha sagt noe om hvordan en slik hendelse (...) traumatiserer de familier som blir utsatt for sakesløs vold og etterpå, når de er på sitt svakeste, blir behandlet slik som Ali Farah og hans pårørende? Og (...) legene som hevder at flere timers forsinkelse ikke spilte noen rolle: Er det, det de ville sagt hvis det var deres egne familier det gjaldt? Er dette noe de vil lære studentene sine?

Heksejakt?

For å gjenta en siste gang: Det var dere som sjikanerte en skadet mann. Det var dere som tok avgjørelsen om å forlate åstedet uten å ta dere av ham. Det var dere som bestemte at dere ikke ville be om unnskyldning. Det var deres arbeidsgiver som satte seg nærmest musestille og håpet at det hele skulle gå sin vei. Alt som skjedde i ettertid, alle reaksjonene fra politikere så vel som vanlige mennesker, skyldes det som skjedde og uviljen mot å stå fram og innrømme feil, få saken ut av verden. Vi brukte aldri deres navn i offentligheten. Vi har prøvd å snakke sak, kreve likhet og rettferdighet. Du valgte selv å stå frem i media med fullt navn.

Du er ikke alene!

Det eneste vi kan unnskylde deg med er at vi vet du ikke kan ha blitt slik alene. Du ble slik fordi du jobber i et system som for lenge har akseptert slike holdninger, og fordi holdningene er gjennomsyret langt opp i ledernivå. Som du selv har sagt til en journalist: Dette skjer jo hver uke, og da er det selvfølgelig ikke rettferdig at det bare skal gå utover dere. At Ullevåls ledelse nå ønsker å slette alle lydlogger gir mistanken om det er flere opptak som helst ikke skal komme offentligheten for øret. Vi har hørt fra en rekke mennesker, både hvite og svarte, som har opplevd uprofesjonell og uforstandig behandling når de har vært på sitt svakeste. Du forsikrer at etnisitet ikke hadde noen betydning i Ali Farah-saken. Vil det si at du ville ha behandlet en hvit person like dårlig? Gjør det saken bedre?

En hendelse som dette må få konsekvenser, ikke bare for den direkte involverte, enten han er ambulansesjåfør eller arbeider et annet sted i helsetjenesten, men for alle som godtar og dekker til slik oppførsel. Vi har opplevd en lang rekke fantastiske sykepleiere og leger som har valgt sine yrker fordi de ønsker å hjelpe, ikke for å utøve makt. Helsepersonell som har hjerte og forstand til å behandle alle med respekt, og som burde slippe å bli forpestet av fascistiske holdninger (slik det fremstår for oss) og kollegaer som ikke forstår at de uttaler og utviser forakt for svakhet.

Ali Farah og Kohinoor Nordberg