bush_crop (Foto: AFP/SCANPIX)
bush_crop (Foto: AFP/SCANPIX)

Hvorfor floppet krisepakken?

Det må være gode grunner til at politikere med vitende vilje velger å starte et internasjonalt børsras ingen vet utgangen av.

Allerede mandag begynte flere europeiske banker å kaste inn håndkleet, og man venter at Representantenes hus sitt nei til redningspakken vil få direkte og store konsekvenser i markedet i dag tirsdag.

Så hvorfor valgte 226 representanter å si nei til redningspakken på 4000 milliarder kroner, mens bare 207 mente den burde innvilges?

I stillheten før resultatet ble klart, gikk det rykter om at man prøvde å snu dem som stemte mot. Dette ville i så fall være et overgrep mot demokratiet, men ryktene sier noe om stemningen i Representantenes hus mandag. Da det begynte å sige inn at man hadde vedtatt noe som både Finansdepartementet og Den amerikanske sentralbanken mente var essensielt for stabiliteten i USAs økonomi.

Man kjente godt til at store grupperinger på både demokratisk og republikansk side var misfornøyd med løsningen på redningspakken. Men få forutså at det ville materialisere seg i en slik motstand. Størst motstand har det vært fra republikanerne som ser redningspakken som et slag i ansiktet for grunnprinsippene til kapitalismen.

LES OGSÅ:
Blodrøde tall i Asia
Oslo Børs vakler

Bush versus folket

Den siste uken har kongressen kjempet slaget om redningspakken på to fronter:

På den ene siden sto Bush og Det hvite hus som hevdet at landets økonomi sto foran en økonomisk kollaps man ikke gikk for pakken.

På den andre siden presset velgerne, ved i brev og e-post til kongressmedlemmer kreve at de sa nei til pakken. Argumentet er at fete, griske, inkompetente meklere på Wall Street hadde skapt krisen og ikke skulle reddes ved å stikke hånden i amerikanske velgeres lommebok.

BLOGG: - McCains 9/11

- Folk ser ikke omfanget

Det store problemet med denne holdningen, skriver BBC , er at amerikanske velgere ikke synes å ta helt innover seg at kollaps på Wall Street vil gå direkte ut over deres private økonomi.

- Om problemet blir større og folk plutselig ser arbeidsledigheten stige fordi firma ikke kan få penger fra banker til å betale regningene sine og dekke lønningssjekkene, da kan det hende holdningen endrer seg - og det amerikanske finansdepartementet får de pengene de ønsker seg.

Et mye mer pessimistisk scenario er at kongressen rett og slett ikke kjøper planen om å proppe inn penger for å redde en allerede skakkjørt økonomi. Om Hank Paulson i Finansdepartementet har rett vil dette føre til en økonomisk katastrofe.

Hva skjer nå?

Det store spørsmålet blir hva som skjer i løpet av uken. Går pakken igjennom?

- Ja, mener sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen, og sier til Radio Norge at pakken trolig vil gå igjennom i revidert form i løpet av uken.

Thore Johnsen som er professor i finans ved Norges Handelshøyskole er mer nøktern:

- At motstanderne har fått med seg representantenes hus, som er gjennomgående republikanere, betyr at det må gjøres mye med pakken dersom den skal komme igjennom. Det å redde banker med skattebetalernes penger, det aksepterer ikke folk og det aksepterer ikke politikerne, sier han til Bergens Tidendes papirutgave.

Han advarer imidlertid mot å se redningspakken som en mirakelkur for internasjonal økonomi. Oslo Børs raste opp mot ni prosent mandag - før pakken ble nedstemt. Og folk flest bør her hjemme bør innstille seg på å stramme inn livremmen.

LES OGSÅ:
- Lånerenten opp mot ni prosent
Stemningen stiger
Irske banker får krisegaranti