Etappene

21 etapper. 3559,5 kilometer. 23 dager. Dette er årets Tour de France.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

1. etappe: Prest til Plumelec (197,5 km.) - 5. juli
Årets 180 ryttere kastes rett i ilden fra første pedaltråkk. Borte er den tradisjonelle utsilings-prologen med tildelte bonussekunder. I år kan samtlige ryttere kjempe om den gule ledertrøya fra første etappe.

En helt bevisst strategi fra løypesjef Jean-Francois Pescheux, som ønsker å ta årets Tour tilbake til røttene.

Rittet innledes i sykkelgale Bretagne. Målgang er på toppen av Cadoudal, hvor feltet mest sannsynlig vil minne om en pisket heksegryte.

Faren for massevelt er overhengende ettersom etappen er relativt flat og innledes med fellesstart. Og den gule trøya går rett til vinneren.

Grafisk fremstilling:

1etappe

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Start i Bretagne, en region der sykkelsporten alltid har hatt en særegen posisjon. Det kommer til å bli spektakulært både i løypa og utenfor! Vi kaster oss rett uti med to store forandringer: Ingen prolog og ingen bonussekunder. Arrangørene ønsker å bryte mønsteret fra de siste årene og gjøre ting annerledes. Vi får altså ikke det samme prologoppgjøret, som bare angikk sju-åtte ryttere. I år kommer 200 ryttere til å stå på startstreken i Brest og tenke: ”Jeg kan ha den gule trøya i kveld.” Det borger for en oppjaget etappe, i ganske kupert terreng. Det blir målgang på toppen av Cadoudal, som også er en del av løypa til Grand Prix de Plumelec-Morbihan. Like fullt er dette en etappe alle har mulighet til å vinne, for eksempel vant Zabel etappen med målgang i Plumelec i 1997. Kort sagt: Alt kan skje!

2. etappe: Auray - Saint Brieuc (164,5 km.) - 6. juli
Årets andre etappe er kort, kjapp og kupert, med visitter innom Auray, Camors og Mur-de-Bretagne. kanskje ikke ideell for Thor Hushovd, men perfekt for klassikerspesialistene.

Et utvalg harde etapper - som kategori tre-bestigningen ved Bretagne, vil riste av flere, men uten å gi de store tidsdifferansene. Havet nærmer seg mot slutten av etappen, noe som kan gjøre at vinden vil spille inn.

Fortsatt deles den gule trøya ut etter etappeplasseringer, noe som kan føre til brudd i løpet av etappen. Spesielt hvis feltet gikk samlet i mål på dag én.

Grafisk fremstilling:

2etappe

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- På vei gjennom Bretagne passerer vi viktige steder for sykkelsporten i området: Auray, Camors, Mûr-de-Bretagne. Dette er ikke en etappe for spurtere, den egner seg snarere for klassikerspesialister, for det er en del harde bakker – men ikke mer enn at alle rytterne skal klare seg. Vi nærmer oss havet på slutten av etappen, men det meste av etappen er skjermet for vinden. Det kan hende at noen utbrytere får vist seg, med mindre feltet har gått samlet i mål dagen i forveien. Da kan vi nemlig forvente en hard kamp om den gule trøya, for siden det ikke deles ut bonussekunder lenger, kan trøya fordeles etter etappeplasseringer!

3. etappe: Saint-Malo - Nantes (208 km.) - 7. juli
Den første rene spurtetappen, men en løype uten noen stigninger verdt å nevne. Målgang er sentrum av Nantes, hvor stigningen er fraværende i motsetning til de to dagene i forveien. Men også her kan sidevind fra Atlanterhavet spille inn og splitte feltet.

Grafisk fremstilling:

3etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Feltet skal innom landsbyen til Bernard Hinault, Calorguen, og avslutter med målgang i sentrum av Nantes. I motsetning til de to første etappene, som avsluttes med stigning, er dagens ti siste kilometre helt flate, noe som burde passe for eksempel McEwen. Dessuten har nok spurterne ekstra lyst til å markere seg med tanke på at det ikke er lenge til klatreetappene i Massif Central.

4. etappe: Cholet - Cholet (29,5 km.) - 8. juli
En kort tempoetappe. Målet er todelt, ifølge arrangøren: Holde på spenningen, samtidig som de store favorittene får lov til å peke seg ut.

Etappen synes skreddersydd for tempokongen Fabian Cancellara, men også en mann som Alejandro Valverde eller Cadel Evans vil trolig kjempe i toppen. Teknisk krevende.

Grafisk fremstilling:

4etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Det er klart for den første utslagsgivende etappen i årets Tour. Denne tempoetappen er kort, bare 30 km, og vil trolig ikke skape så store sprik på resultatlisten. Dermed håper arrangørene å oppnå to ting: De vil holde på spenningen, men samtidig gi oss en aning om hvem som har mulighet til å ta tittelen. Favorittene vil nok prøve å markere seg, selv om etappen ikke er avgjørende. Vi kommer ikke til å se en rytter som tar den gule trøya med tre minutters forsprang og er i forsvarsposisjon helt frem til Paris.

5. etappe: Cholet - Châteauroux (232 km.) - 9. juli
Denne lukter massespurt, ikke minst fordi den er den eneste etappen skreddersydd spurtlagene den første uken. Hvem som sykler i gult spiller trolig også inn, ettersom sammenlagtfavoritter vil ligge tilbake og muligens la utbrudd kjøre inn med mange minutters forsprang.

Grafisk fremstilling:

5etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Den lengste etappen i årets Tour de France: 232 km uten antydning til stigning. Det pleier å bety at det ender med massespurt, og særlig i år, siden det er den eneste etappen, foruten Nantes-etappen, som passer spurtlagene den første uken. Denne lange etappen kommer imidlertid dagen etter tempoetappen, så vi får se hvem som tar kontrollen. Det kan være en fordel for sammenlagtkandidatene å la det gå et brudd, slik at de slipper å forsvare den gule trøya. Sånn var det for eksempel da Voeckler vant i Chartres i 2004: Han tok den gule trøya fordi Armstrong lot ham få lov, og etterpå måtte laget hans, Brioche, kjøre i front i en uke.

6. etappe: Aigurande - Super-Besse (195 km.) 10. juli
Gud skapte kanskje ikke fjellene på dag seks, men fjell, fjell og atter fjell er hva som venter Tour-rytterne på denne etappen.

Vanskelighetsgraden er dog stigende: Først Mond d'Or, så Col de la Criox-Morang og til slutt Murol. De siste 50 kilometerne er sammenhengende kuperte, med elleve kilometer i oppoverbakke til skistedet Super-Besse. Deretter følger en utforkjøring, før ti prosent stigning og bøttevis med svette venter opp siste bakke.

Store muligheter for at et lag som CSC tar kommando og driver opp tempoet.

Grafisk fremstilling:

6etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Etter seks dager i feltet skal rytterne allerede ta fatt på klatreetappene. Vanskelighetsgraden er stigende: Først Mont d’Or, så Col de la Croix-Morand og Murole. På de siste 50 kilometrene sykler de ikke en centimeter på flat mark. Arrangørene har funnet den lengste veien opp til skistedet Super-Besse, noe som gir 11 km med stigning, men veien er ikke så bratt (3-5 %). Like etter Besse kommer det en oppoverbakke, så går det nedover igjen før den endelige stigningen. Og den er bratt, det siste partiet før målgang har mer enn 10 % stigning! Jeg kan godt se for meg at avslutningen vil ligne slutten av Flèche Wallonne: Ved starten av stigningen mot Super-Besse gjenstår det en gruppe på 35-40 ryttere, og det hele avgjøres på den siste kilometeren av en eksplosiv klassikerspesialist som Cunego eller Valverde. De vil nok skaffe seg litt forsprang, men tiden har ikke kommet for det store oppgjøret ennå. Et annet mulig scenario er at et lag som CSC bestemmer seg for å ta kontrollen og drive opp tempoet. Terrenget egner seg i alle fall til det!

7. etape: Brioude - Aurillac (159 km.) - 11. juli.
En skikkelig lureetappe. Kort, ja, men fortsatt er man i fjellregionen Massif Central, uten lette metere i sikte. Største utfordring er Puy Mary, 7,8 km. med 6,2 prosent stigning, samt Saint-Jean-de-Donne ni kilometer før mål.

Etappen passer perfekt for en eller flere utbrytere, eksempelvis Cristoph Moreau. For på de snere fjelletappene kan det bli vanskeligere å holde unna.

Grafisk fremstilling:

7etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Ganske kort, så man kan lett tro at det blir en rolig dag, men så er man altså fortsatt i fjellregionen Massif Central, uten så mye som en meter med flat mark. De største utfordringene blir Puy Mary, 7,8 km med 6,2 % stigning, og den harde bakken som kalles Saint-Jean-de-Donne, 9 km før mål. Akkurat som på forrige etappe ser jeg for meg et felt redusert til et førtitalls ryttere ved foten av det siste fjellet. Men dette er også et terreng som egner seg for en utbryter. Her har en fysisk sterk rytter mulighet til å angripe, til og med hvis han satser på sammendraget. En rytter som Moreau bør brenne av litt krutt på en etappe som denne, fremfor å vente på de store fjelletappene. Slike etapper kan være avgjørende i Touren, noe Bernard Hinault demonstrerte i sin tid. For senere, i de rene fjelletappene, er det mindre rom for overraskelser: Klatrerne tar teten.

8. etappe: Figeac - Toulouse, 172 km. - 12. juli.
Kupert start med fire stigninger i tredje og fjerde kategori. Deretter flater det helt ut mot sentrum av Toulouse. Siste sjanse for spurterne til å markere seg før høyfjellet brått treffer lungene.

Snakker vi markeringsbehov for McEwen og Hushovd?

Grafisk fremstilling:

8etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- En transportetappe som tar oss i retning av Pyreneene. Starten er ganske kupert, med fire stigninger i tredje og fjerde kategori i første halvdel av etappen, men så er det flatt helt frem til mål, som er i sentrum av Toulouse. Denne etappen passer nok spurterne bra, og det er siste sjanse for dem til å markere seg før vi tar fatt på høyfjellet. Ryttere som McEwen, som komme til å slite etter Pyreneene, har nok ekstra lyst til å gjøre seg bemerket her.

9. etappe: Toulouse - Bagnères-de-Bigorre, 224 km - 13. juli
Etter noen mindre fjelletapper, er smaken av blod tilbake i munnen på den niende etappen. først i form av fem mindre stigninger, så to skikkelige fjell: Peyresourde (13,2 km med 7,1 prosent stigning), Aspin (12,1 km. med 6,6 prosent stigning). Klinten skilles fra hveten, med andre ord. Målgang i Bagneres, etter rundt 20 kilometer i utforbakke. Også det bøye planlagt på forhånd. Arrangørene har følt at første målgang i fjellene har låst utfallet av rittet. Derfor den innlagte bakkeslutten.

Grafisk fremstilling:

9etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Vanskelighetsgraden er økende: Først fem mindre stigninger, og så to skikkelige fjell: Peyresourde (13,2 km med 7,1 % stigning) og Aspin (12,1 km med 6,6 % stigning). Her kommer klinten til å skilles fra hveten. Overraskelsen er at det blir målgang i Bagnères, etter rundt 20 km med utforbakke - nok et forsøk på å bryte med det etablerte. Arrangørene har nemlig merket seg at den første målgangen i høyden ofte har vært avgjørende for fortsettelsen av Touren, og at den låste posisjonene. Og Tanneron-fjellet i Paris-Nice, som ble så fatalt for Robert Gesink, viser at mye kan skje i nedoverbakker også. Touren er ikke avgjort etter denne etappen, men de rytterne som har slitt her, får det nok tungt de neste dagene også.

10. etappe: Pau - Hautacam (156 km.) - 14. juli.
Kort oppsummert en knallhard, men kort nøkkeletappe. To beryktede fjell på rappen, Tourmalet og Hautacam, samt målgang i høyfjellet byr på puls i toppklassen. Flere antatte sammenlagtkandidater vil ristes av, og et sterkt inntrykk av hvem som vinner rittet vil kunne dannes.

Katalanerne er mer eller mindre på hjemmebane, noe som kan lede til spansk seier - kanskje Mauricio Soler?

Grafisk fremstilling:

10etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- To beryktede fjell på rad, nemlig Tourmalet og Hautacam. Dette er også den første etappen med målgang på høyfjellet. Stadig flere ryttere siles ut: Etter denne etappen forsvinner nok et par sammenlagtkandidater, og vi begynner å få et visst inntrykk av hvem som har mulighet til å stå på pallen til slutt. Dette er en dag for klatrespesialistene, og særlig spanjolene ønsker nok å markere seg, siden de ikke er langt hjemmefra. Her er det muligheter til å gå alene over målstreken for ryttere som Mauricio Soler eller Riccardo Riccò.

11. etappe: Lannemezan - Foix (167 km), 16. juli.
Første etappe etter første hviledag. Og jakten starter umiddelbart nord for Pyreneene, men ikke på vanlig vis. Den tradisjonelle femfjellsturen er skrinlagt til fordel for en dag i utkanten. Det går opp og ned, men er aldri veldig tungt annet enn i lengden. Sammenlagtleder kan fort komme til å kontrollere.

Grafisk fremstilling:

11etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Dagen etter den første hviledagen forlater vi Pyreneene på en ny måte. Arrangørene ønsket noe annet den tradisjonelle lange etappen med fem fjell, nemlig Portet d’Aspet, Menté, Portillon osv. Denne gangen holder vi oss i utkanten av fjellkjeden hele dagen. Det går opp og ned, opp og ned – det er aldri flatt, og heller ikke veldig bratt, men utrolig tungt i lengden. Vi noterer oss dessuten en ny stigning, Col de Péguère. Dette er en etappe for utbrytere, ikke for rene klatrere. For hvis et lag vil sitte og kontrollere feltet hele dagen, vil det ikke slippe fra det uten mén. Når alt kommer til alt blir denne etappen kanskje vel så tung som den vante rekken med fjell, der sammenlagtlederne pleier å kjøre tog og kontrollere.

12. etappe: Lavelanet - Narbonne, 168 km, 17. juli
12. og 13. etappe er like, med litt mer høyde på den første. En klassisk overgangsetappe, ganske kort og uten stgninger. Men det betyr ikke at den passerer rolig forbi.

Spurtlagene vil prøve å kontrollere feltet mot at deres ess tar etappen, men sammenlagtkanonene ser på fra feltet. Kraftanstrengelsene i Alpene venter rundt hjørnet. Her kan også varmen spille inn, da Sør-Frankrike er en skikkelig påkjenning i medio juli.

Grafisk fremstilling:

12etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- En overgangsetappe, ganske kort og uten stigninger, men det blir nok liv likevel. Lagene som ikke har vunnet noen etapper ennå, vil prøve å komme med i et brudd, mens spurtlagene vil prøve å kontrollere feltet slik at deres kandidat vinner spurten. Sammenlagtkandidatene, derimot, kommer til å iaktta det hele fra en trygg plassering midt i hovedfeltet, der de sitter og samler krefter til Alpene. Varmen kan spille inn, for denne typen etapper kan være en skikkelig påkjenning i Sør-Frankrike.

13. etappe: Narbonne - Nîmes, (182 km.) - 18. juli.
Nok en overgangsetappe, helt lik gårsdagens, og nesten like fri for stigninger. TV-folket kan vente seg en serie av brudd, men 1100 meter beint fram på slutten åpner for at spurtlagene kjører som besatt. Dette åpner forhåpentligvis for Thor Hushovd. Årets Tour er ikke stappfull av spurtlag, og det blir kamp om de få som gjelder - lik denne.

Den grønne trøyen ender fort opp hos den spurteren med jevnest kvalitet, ikke nødvendigvis den raskeste.

Grafisk fremstilling:

13etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Enda en overgangsetappe, helt lik gårsdagens, og like fri for tøffe stigninger. Vi kan forvente en serie med angrep fra bruddsterke ryttere, men spurtlagene har helt sikkert i bakhodet at avslutningen, en rett strekning på 1100 meter, er helt ideell for dem. Siden årets Tour har såpass få etapper for spurterne, ønsker de nok å sikre seg flest mulig spurtpoeng her. I år tror ikke jeg den grønne trøya går til den raskeste rytteren, men til den som presterer jevnest.

14. etappe: Nîmes - Digne-les-Bains, (194 km.) - 19. juli.
De sørlige Alpene, men uten de veldig bratte bakkene. Trolig heller ikke uten de store støtene fra spurterne, ettersom den siste stigningen er for tett på mål.

Avkjørte ryttere i sammendraget, muligens Casar, kan gå for etappeseier her.

Grafisk fremstilling:

14etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Vi tar så vidt fatt på utløperne til de sørlige Alpene. Ingen veldig bratte bakker i dag, men buktende og bølgende veier. Spurtlagene kommer ikke til å gjøre noe, for den siste stigningen er for nær målstreken. Jeg ser heller for meg et brudd i teten, sånn som på Sisteron-etappen i Paris-Nice, der Barredo gikk først i mål, foran en gruppe som blant annet besto av Moreau og Rolland. Sammenlagtkandidatene vil snarere se hverandre an, for det er dagen før vi tar fatt på Alpene.

15. etappe: Embrun - Prato Nevoso, 183 km - 20. juli
Kun ett land utenom arrangøren får besøk av årets Tour-felt: Italia. 15. etappe byr på majestetiske Col Agnel (2744 moh.), før en lang utforkjøring ender opp ved foten av bratte Prato Nevoso. 6,6 prosent kontinuerlig stigning over 11 kilometer byr på ekstremt tøffe utfordringer.

En virkelig etappe for klatrespesialistene.

Grafisk fremstilling:

15etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Den første store Alpe-etappen. Det er duket for stigninger allerede fra starten av, via dalen langs elva Durance, før vi krysser den italienske grensen. Feltet vil trolig gå samlet over Larche-fjellet, en lang, men ikke så bratt stigning (16,1 km med 7,1 % stigning), før de tar fatt på en veldig lang nedoverbakke. Deretter går løypa like utenfor byen Cuneo før det bærer oppover igjen, denne gangen mot Prato Nevoso (11,1 km med 7,1 % stigning), hvor det blir målgang på toppen. Her blir det tungt, særlig mot slutten, i motsetning til Alpe d’Huez, hvor avslutningen er lettere enn den første stigningen. De fem siste kilometrene er en voldsom påkjenning, det flater ikke ut en eneste gang og hver minste svakhet kan bli kostbar. Etappen passer bra for klatrespesialister, som kan skaffe seg et stort forsprang. Bak dem blir det kamp mellom de beste i sammendraget.

16. etappe: Cuneo - Jausiers, (157 km.) - 22. juli.
Fra Italia vender feltet tilbake til Frankrike etter en hviledag. Den må benyttes godt når Col de la Lombarde (21,5 km, 6,9 prosent stigning) og og Cime de la Bonette-Restofond (25,5 km, 6,5 prosent stigning) venter.

Sistnevnte er Tourens høyeste punkt, samt Europas høyeste fjellpass. Det medfører ekstreme forhold med tynn luft. Deretter går det nedover, men angrepene vil nok stå i kø hele etappen likevel.

Grafisk fremstilling:

16etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Rytterne har fått sin andre hviledag, og vi holder oss i Alpene. Denne etappen er kort, men utmattende, med to svære utfordringer på menyen. For første gang i Tourens historie skal rytterne over Col de la Lombarde, en lang stigning (21,2 km med 7 % stigning) som ender med sikksakksvinger mot toppen. Ikke før har feltet kommet seg ned, før veien går videre til den uendelige bakken opp på Col de la Bonette (26,7 km med 6,2 % stigning). Bonette er Tourens høyeste punkt i år, og skal bestiges fra den tyngste siden. Her kommer ikke lagkameratene til å være til hjelp, her må hver og en redde sitt eget skinn, og vi får et nytt oppgjør mellom de beste rytterne. Akkurat som i Bagnères-de-Bigorre har etappen målgang etter en lang utforbakke. Så selv om en rytter når toppen et minutt før de andre, betyr ikke det at han har vunnet.

17. etappe: Embrun - L’Alpe d’Huez, 210 km - 23. juli.
Det rene vanvidd på etappe 16 blir fulgt opp med et trippelt mareritt 23. juli. Kongeetappen i årets Tour de France avsluttes på pittoreske L’Alpe d’Huez (13,8 km, 7,9 prosent stigning). Før den tid skal rytterne også over Col de Galibier (20,9 km, 5,6 prosent stigning) og Col de la Croix de Fer (29 km, 5,2 prosent stigning).

Det eneste som kan spolere et helt vanvittig rotterace opp siste bakke, er et tidlig brudd som får holde inn. For seerne får vi håpe at det ikke skjer.

Grafisk fremstilling:

17etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Den siste harde fjelletappen avsluttes med den tradisjonelle bestigningen av Alpe d’Huez. Her kan det skje mye. Først på menyen kommer Galibier, deretter Croix-de-Fer fra den vanskeligste siden (og det er lenge siden sist) og til slutt Alpe d’Huez: Til sammen over seksti kilometer med knalltøff stigning, og det etter 17 dager på sykkelen! Selv om de beste kjører defensivt, kommer det på en etappe som dette til et punkt hvor det smeller. Touren er ikke avgjort ennå: Hvis noen har forsvart den gule trøya i en uke, kan han tape den her.

18. etappe: Bourg d’Oisans - Saint-Etiènne, 196 km - 24. juli.
De harde fjellene er overstått, og fellesstart venter. 196 kilometer med kupert terreng og Croix de Montvieux innbyr til angrep, og terrenget kan fort gjøre at et brudd holder helt inn.

Grafisk fremstilling:

18etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- En etappe der alt kan skje. Det er godt mulig at etappeseieren kapres av et brudd som går inn, for selv om vi er ferdige med Alpene, er terrenget fortsatt kupert, og Forez-fjellene skal man ikke ta lett på. Men det er særlig i kampen mellom sammenlagtlederne at ting kan skje. På Saint-Etienne-etappen i 1990 lå sammenlagtlederen Claudio Chiapucci hele dagen på hjulet til andremann i sammendraget, Ronan Pensec. I den siste bakken angrep Greg Lemond, og Chiapucci hadde ingen sjanse til å følge opp. Dermed tapte han nesten fem minutter – og ikke minst Touren.

19. etappe: Roanna – Montlucon, (165 km.) - 25. juli.
Nok en kupert etappe, hvor toget kan gå rekordtidlig. Etappen går nemlig rett til topps med en gang.

Mot Paris blir løypen flatere og passer definitivt best for spurterne. Det er ofte på nettopp disse transportetappene at kampen om den grønne trøya blir avgjort, samt lagkonkurransen.

Sammenlagtkandidatetene tar det nok roligere, og sparer krefter til den påfølgende tempoetappen.

Grafisk fremstilling:

19etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- En etappe som fører oss mot Paris. Løypa blir flatere, og passer best for spurterne. Så spørs det bare om rytterne klarer å få farten opp etter flere etapper i Alpene. Hvis ikke, er dette siste anledning til å markere seg for lagene som ennå ikke har vunnet noe. Det er ofte på disse siste transportetappene at kampen om den grønne trøya blir avgjort, og faktisk også lagkonkurransen, som ofte blir glemt av publikum. Sammenlagtkandidatene, på sin side, vil trolig holde seg i bakgrunnen og spare krefter til morgendagens tempoetappe.

20. etappe: Cérilly - Saint-Amand-Montrond, (53 km.) - 26. juli.
Det endelige oppgjøret, ettersom sisteetappen inn til Paris er for sprint og champagnedrikking.

Denne tempoetappen er ikke spesielt krevende, men er lang og inneholder en liten stigning mot slutten. Farlig for slitne bein. Rundt 30 ryttere gir alt for å vinne, mens resten tar det sørdeles piano.

Samtidig må klatrerne være på vakt hvis ledelsen i sammendraget ikke er komfortabel. Med hvilepuls kan de fort tape mye her.

Grafisk fremstilling:

20etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Denne tempoetappen er ikke vanskelig å sykle, den følger landeveier i Allier og Cher, men den er 53 km lang, og det er nesten dobbelt så mye som den første tempoetappen. En liten stigning mot slutten, nesten ikke verd å nevne, før det bærer nedover mot Saint-Amand. Etappen passer egentlig ikke for tempospesialister, men snarere for Tourens sterke og utholdende menn. Et tredvetalls ryttere kommer til å gi alt, mens resten tar det som en hvildag, i den grad det er mulig. For øvrig er de fem beste i sammendraget alltid blant de ti beste på den siste tempoetappen. Men siden denne tempoetappen er så lang, bør klatrerne ha skaffet seg et godt forsprang i fjellene, for her kan de tape en del.

21. etappe: Étampes - Paris, (143 km.) 27. juli.
Sjarmøretappen inn til Paris, hvor folkehavet venter på Champs Élyssés. Tre uker med hardkjør er over for alle andre enn lagene og rytterne som planlegger prestisjetung etappeseier i hovedstaden.

Ender nesten alltid med massespurt, slik kortene ble spilt da Thor Hushovd vant i 2006.

Grafisk fremstilling:

21etape

Løypesjef Jean-Francois Pescheux kommenterer:
- Den tradisjonelle sisteetappen til Paris. Her får rytterne sin belønning for tre uker med blodslit. Frem mot innspurten er det ganske rolig: Vinneren skåler med champagne for fotografene, alle i feltet småprater med hverandre. Men når de tar fatt på rundene på Champs-Elysées, legger de seg i selen, for det ligger mye prestisje i denne etappeseieren. Med noen få unntak ender det med massespurt. I 1979 husker jeg at Dietrich Thurau overrasket alle med et angrep. Bernard Hinault reagerte umiddelbart og fikk følge av Joop Zoetemelk. Feltet ble liggende to minutter bak, og Hinault tok etappeseieren!