Nordland

Sjekk hvilken art din kommune må ta vare på.


Velg din kommune i kartet over, eller les under - Velg nytt fylke

Bodø kommune - Fjellengvikler - Eucosma saussureana - Sommerfugler
Fjellengvikler er bare funnet én gang i Norge, nærmere bestemt i Bodø kommune. Denne lille sommerfuglen lever av fjelltistel som vokser på enger og setervoller. Det er usikkert hvorfor arten ikke forekommer på tilsvarende naturtyper andre steder i landet. På grunn av få funn og gjengroing av levesteder vurderes fjellengvikler som "sårbar".

Narvik kommune - Dvergrublom - Draba crassifolia - Karplanter
Dvergrublom vokser i Nord-Norge på kalkrik grunn til fjells, på steder der snøen ligger lenge om våren. Ganske få voksesteder er kjent. Noen forekomster er forsvunnet på grunn av oppdemming og vannstandsregulering, men på sikt er nok klimaendringer den største trusselen. Arten regnes nå som "sterkt truet".

Bindal kommune - Nordlandsasal - Sorbus neglecta - Karplanter
Nordlandsasal er på verdensbasis bare kjent fra fem bestander i rik bjørkeskog på nordsida av Tosenfjorden i Bindal. Noen av disse bestandene består av få individer. Det antas at endret jordbruk og skogsdrift kan ha innskrenket noen forekomster. På grunn av den beskjedne totalutbredelsen er arten sårbar for tilfeldige endringer, og den har derfor status som "sterkt truet".

Sømna kommune - Legesteinfrø - Lithospermum officinale - Karplanter
Legesteinfrø finnes i spredte forekomster fra nedre Østlandet til Troms i rik løv- og barskog, og i skogkanter. Den er forsvunnet fra mange kjente voksesteder, mest på grunn av flatehogst og treslagsskifte. I Sømna vokser den bl.a. på sørsida av Skårfjellet. Arten vurderes nå som "sårbar".

Brønnøy kommune - Kystkantlav - Lecanora cinereofusca - Lav
Kystkantlav har sine største populasjoner i Europa på Nordvestlandet og i Midt-Norge. Ellers er den mest en amerikaner. Den vokser blant annet på rogn eller hassel i blandingsskog med furu eller gran. Den er funnet i Brønnøy ved Tosbotn. Kystkantlav er truet av flatehogst, og mange steder av overbeite av hjort og elg. Arten er vurdert som "sterkt truet".

Vega kommune - Vegamaure - Galium normannii - Karplanter
I Norge er vegamaure bare kjent fra Vega, på nordsida av hovedøya og på et par av småøyene mot nord. Vegamaure vokser i beitemark på kalkgrunn. Planten er i tilbakegang på grunn av redusert utmarksbeite og lavere beitetrykk med påfølgende gjengroing. Noen forekomster er også oppdyrket eller nedbygget. Vegamaure er vurdert som "nær truet".

Vevelstad kommune - Brun hvitkjuke - Antrodia albobrunnea - Sopp
Brun hvitkjuke vokser på døde stokker av furu i gammel skog. Den er sårbar for skogbruk og er avhengig av stadig tilgang på død ved. Det er to funn fra Vevelstad de siste fem årene, og brun hvitkjuke er oppført som "nær truet" i rødlista.

Herøy kommune - Engmarihand - Dactylorhiza incarnata - Karplanter
Engmarihand er fortsatt en ganske vanlig orkidé i rikmyr, på kalkrike strandenger og fuktenger over store deler av landet. Planten har imidlertid gått sterkt tilbake i lavlandet sørpå på grunn av myrgrøfting og gjengroing. I Herøy er den funnet f.eks. på rikmyr på Tenna. Den er vurdert som "nær truet".

Alstahaug kommune - Dynejordtunge - Geoglossum cookeanum - Sopp
Dynejordtunge er en liten, mørk, fingeraktig sopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker, særlig på sand. Soppen er sårbar for gjengroing og gjødsling i beitemarkene. Det er gjort nye funn fra Faksholmen og Blomsøya i Alstahaug, områder som også inneholder flere andre arter som står i rødlista. Dynejordtunge er vurdert som "nær truet".

Leirfjord kommune - Gubbeskjegg - Alectoria sarmentosa - Lav
Gubbeskjegg er en velkjent skjegglav i gammel barskog. Mye tyder på at den bare etablerer seg godt i svært gammel skog. Derfor har den blitt plassert i rødlista som ”nær truet”, dvs at den er ikke truet av utryddelse nå, men den kan bli det i framtida. Gubbeskjegg er utbredt over store deler av Norge, og har bl.a. forekomster i Leirfjord kommune.

Vefsn kommune - Taiganål - Chaenotheca laevigata - Lav
I Vefsn kommune ble rødlistearten taiganål registrert langs Velfjordskardelva/Sæterbekken i 2003. Her vokser denne beskjedne lavarten på død ved. Den er oppført som ”sårbar” i rødlista, og hogst er nok den største trusselen.

Grane kommune - Rosaskiveslørsopp - Cortinarius calochrous - Sopp
Rosaskiveslørsopp vokser i kalkrike granskoger. Denne skogtypen er det en god del av i Grane, og den huser mange arter som står i rødlista. Rosaskiveslørsopp er sårbar for flatehogster og tekniske inngrep, og er ført opp som "sterkt truet" i rødlista.

Hattfjelldal kommune - Fjellrev - Alopex lagopus - Pattedyr
Fjellreven finnes i hovedsak fra Børgefjell og nordover. Den er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr og den er oppført som "kritisk truet" i rødlista. Antall fjellrev i Norge teller bare om lag 50 voksne individer. Et avlsprosjekt prøver nå å redde fjellreven.

Dønna kommune - Islandskarse - Rorippa islandica - Karplanter
Sumpplanten islandskarse forekommer i Norge bare på de ytterste øygruppene i Nordland, i kommunene Vega, Dønna og Værøy. Den er kjent fra et 20-talls forekomster, og er noe utsatt for gjengroing på grunn av opphørt utmarksbeite. Den klarer seg imidlertid bra på tangvoller og i strandsumper, men er likevel vurdert som "sterkt truet". I Dønna er den kjent fra f.eks. Burøya i Åsværet.

Nesna kommune - Smalasal - Sorbus lancifolia - Karplanter
Smalasal er bare kjent fra to områder i Norge; i Sogn med et ti-talls forekomster og på Helgeland med om lag fem forekomster. Arten har antakelig forsvunnet fra fem voksesteder, og noen av de gjenværende er svært små og sårbare. Planten er knyttet til rike løvskoger. Tilbakegangen kan i hovedsak tilskrives flatehogst og et intensivert jordbruk som har ryddet bort kantkratt der arten tidligere fantes. I Nesna er smalasal kjent f.eks. fra Gjesåsen på Tomma. Den vurderes nå som "sterkt truet".

Hemnes kommune - Vasskrans - Zannichellia palustris - Karplanter
Vasskrans er en vannplante som har spredte voksesteder over store deler av landet. Arten har gått markert tilbake i Sør-Norge og de beste forekomstene ser nå ut til å være i Nord-Norge. De viktigste truslene er grøfting, utfylling og nedbygging, og arten regnes nå som "sårbar". I Hemnes er den kjent f.eks. fra Bjerkeosen.

Rana kommune - Ranamarikåpe - Alchemilla taernaensis - Karplanter
Ranamarikåpe er på verdensbasis bare kjent fra et lite område i Lycksele lappmark (Sverige) og i Rana og Hattfjelldal, der den vokser i rik bjørkeskog og på beitemark. Fire bestander er kjent fra norsk side. Disse synes stabile, men gjengroing kan kanskje påvirke arten negativt. På grunn av den begrensede totalutbredelsen er arten vurdert som "sårbar".

Lurøy kommune - Hubro - Bubo bubo - Fugler
Hubroen har over lang tid vist tilbakegang her i landet, og er i dag for det meste forsvunnet fra skogsstrøk i innlandet. De viktigste hekkeområdene er i dag langs kysten, fra Agder-fylkene til og med Nordland. Kraftledninger er en stor trussel mot hubroen, og også ulike slags inngrep og utbygging, bl.a. hyttebygging. I de siste årene har vindmøller kommet som en ny trusselfaktor. Hubroen er særdeles var for forstyrrelser ved reiret i hekketida, og det fører gjerne til at hekkinga blir mislykka.

Træna kommune - Bittersøte - Gentianella amarella - Karplanter
Bittersøte har vært utbredt over store deler av landet fra nedre Telemark til Alta. Den vokser i fjellbjørkeskog, beitemark, slåttemark og på kalkrike berg. Arten har vist tilbakegang i områder der utmarksslått og utmarksbeite har opphørt, og der dyrkinga av innmarka har blitt intensivert. Den er fortsatt ganske vanlig i seterregionen og vurderes foreløpig som "nær truet". I Træna er den kjent f.eks. fra Sandøyene.

Rødøy kommune - Ormetunge - Ophioglossum vulgatum - Karplanter
Ormetunge vokser både på slåtte- og beiteenger på kalkrik grunn og på beita havstrandenger så langt nord som til midtre Nordland. Forekomstene på slåtte- og beiteenger i Sør-Norge er på det nærmeste helt borte, mens på Helgelandskysten ser de ut til å være stabile. I tillegg til endret beitetrykk og opphør av utmarksslått er mange voksesteder ødelagt ved utbygging, utfylling og oppdyrking. Arten regnes nå som "sårbar". I Rødøy er den kjent fra Sendingan i Selsøyværet.

Meløy kommune - Granfiltlav - Fuscopannaria ahlneri - Lav
Granfiltlav er en typisk lavart for våre kystnære "regnskoger". Den vokser på tynne grankvister i eldre, noe glissen skog på næringsrik mark. Den dokumenterte tilbakegangen for granfiltlav har vært meget høy, og den har derfor blitt oppført i rødlsita som ”sterkt truet”. I Meløy er arten funnet i Fonndalen.

Gildeskål kommune - Gråkrans - Chara contraria - Alger
Algen gråkrans finnes først og fremst i kalkrike sjøer, men også andre typer sjøer. Arten finnes over et nokså stort område, men i få lokaliteter. Gråkrans er følsom for økt næringstilførsel (eutrofiering), og har av den grunn forsvunnet fra flere steder. Arten er vurdert som "sårbar".

Beiarn kommune - Nordlandsglattkrans - Tolypella normaniana - Alger
Algen norlandsglattkrans finnes bare i Norge. Arten ble oppdaget i Beiarn - der det blant annet er store bestander i Leirvika. Den finnes bare noen ganske få steder over et nokså vidt område i Nordland fylke, innerst i trange fjorder med svakt brakkvann i tilknytning til avrenning fra store elver. Spredningen skjer sannsynligvis med vadefugler. Arten trues av veibygging og utfylling av strandsonen, og er oppført i rødlista som "sterkt truet".

Saltdal kommune - "Gulhornet rovflue" - Cyrtopogon luteicornis - Tovinger
"Gulhornet rovflue" er i Norge bare funnet i Saltdal kommune. Fluen lever på åpne sandflater, gjerne elvesand som ble avsatt under istida (iselvavsetninger). Arten kjennes bl.a. på hunnens gule antennehorn. Åpne sandflater er mange steder truet av gjengroing, og arten er derfor vurdert som "sterkt truet".

Fauske kommune - Bergjunker - Saxifraga paniculata - Karplanter
Bergjunker er kjent fra tre adskilte fjellområder i Norge; i Ryfylke, i Salten og i Nordreisa. Arten vokser på åpent berg og i ur på kalkgrunn. Den synes å vise noe tilbakegang i nord, noe som kan skyldes klimaendringer. Foreløpig er arten vurdert som "nær truet". I Fauske har bergjunker flere kjente bestander sør for Sulitjelma. Den er fredet.

Sørfold kommune - Flatsaltlav - Stereocaulon coniophyllum - Lav
"Flatsaltlav" vokser på steiner i og langs fosser og stryk. I Sørfold kommune er den registrert langs Austerelva. Denne lavarten er kategorisert i rødlista som ""sårbar"" pga. at mange forekomster er utsatt for kraftutbygginger i elver og bekker.

Steigen kommune - Glatt skivesnegl - Gyraulus laevis - Snegler
Glatt skivesnegl er bare funnet med sikkerhet i tre lavtliggende, vegetasjonsrike dammer i Steigen. Gjengroing kan være en pågående trussel med påfølgende reduksjon av areal og kvalitet på levestedet. I tillegg er gjenfylling en potensiell trussel. Denne ferskvannssneglen er oppført i rødlista som "sårbar".

Hamarøy kommune - Fossenever - Lobaria hallii - Lav
Fossenever er en nordlig lavart som liker seg best på stammer av lauvtrær og greiner av gran i fuktig skog. Ofte vokser den i nærheten av bekker og elver. Fossenever finnes noen steder i Hamarøy kommune, bl.a. langs Kvannelva. I Norge er det hogst og vassdragsreguleringer som kan true fossenever. Arten er regnet som ”sårbar”.

Tysfjord kommune - Europeisk hummer - Homarus gammarus - Krepsdyr
Europeisk hummer har gått kraftig tilbake, og bestanden er nå kanskje på mindre enn ti prosent av hva den har vært på det høyeste i løpet av de siste 100 årene. De siste tiårene har tilbakegangen vært 15-20 prosent. Arten er oppført i rødlista som "nær truet". Overbeskatning er trolig hovedtrusselen, men hummer er også truet av ulike typer byggeaktiviteter, mudring og dumping i strandsonen.

Lødingen kommune - Grannsildre - Saxifraga tenuis - Karplanter
Grannsildre vokser på fuktige steder der snøen ligger lenge om våren, og andre våte, kalde voksesteder i fjellet. Den liker kalkrik grunn. Den er fortsatt relativt vanlig i store deler av den norske fjellheimen, men har vist klar tilbakegang på lavereliggende voksesteder, antagelig som følge av klimaendringene. Den er foreløpig betraktet som "nær truet". I Lødingen er den kjent f.eks. fra Vestpolldalen.

Tjeldsund kommune - Jøkelstarr - Carex rufina - Karplanter
Jøkelstarr vokser på steder i fjellet hvor snøen ligger lenge om våren, gjerne på næringsfattig grunn. Den har vist en markert tilbakegang, noe som antagelig skyldes klimaendringene. Jøkelstarr er betraktet som "nær truet". I Tjeldsund er den kjent f.eks. fra Revskardvatnet vest for Bollfjellet.

Evenes kommune - "Kalkvokssopp" - Hygrocybe calciphila - Sopp
"Kalkvokssopp" er en liten rød hattsopp som er kjent fra flere kalkrike enger i Evenes. Det er bare rundt 10 funn totalt i Norge. Kalkvokssopp regnes som "sårbar" i rødlista på grunn av trusler om gjengroing.

Ballangen kommune - Grønlandsstarr - Carex scirpoidea - Karplanter
Grønlandsstarr har sine eneste europeiske forekomster på Solvågtind i Saltdal, på Glomfjellet i Gildeskål, ved Frostisen i Ballangen og ved Narvik. Den vokser på steder der snøen ligger lenge, og på kalkrike enger og heier i fjellet. Det er ikke kjent at arten er i tilbakegang, men den er vurdert som "sårbar" på grunn av klimaendringer. I Ballangen er den kjent f.eks. fra Kjelvatnet.

Røst kommune - Lomvi - Uria aalge - Fugler
Lomvien hekker i fuglefjell langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark unntatt i Hordaland og Sør-Trøndelag. Lomvien er den av sjøfuglene som har hatt den mest negative bestandsutviklingen her i landet, og er i dag "kritisk trua". Fuglearten spiser fisk, f.eks. sild, brisling, lodde og sil. Hovedårsaken til tilbakegangen synes å være matmangel. Mange blir drept i fiskegarn (drivgarn), og den er også utsatt for oljesøl.

Værøy kommune - Lunde - Fratercula arctica - Fugler
Lunden hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark, bortsett fra i Hordaland. To tredjedeler av bestanden finnes i Nordland og Troms. Den har tilhold i bratt terreng med ur eller grasbakker der den graver ut ganger til reiret. Tilbakegangen for lunde skyldes hovedsakelig matmangel, pga. overfiske, men mange blir drept i fiskeredskaper. Den er også svært utsatt for oljesøl. Minken kan forårsake skader i hekkekoloniene. Lunden betraktes som "sårbar".

Flakstad kommune - Ravnerødskivesopp - Entoloma corvinum - Sopp
Ravnerødskivesopp er en blåsvart hattsopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er sårbar for gjengroing og gjødsling. Det er et nyere funn fra Skagsanden i Flakstad, hvor den vokste på beitede sanddyner nær sjøen. Grundig kartlegging vil trolig kunne påvise flere voksesteder i kommunen. Ravnerødskivesopp er oppført som "nær truet" i rødlista.

Vestvågøy kommune - Svarthalespove - Limosa limosa - Fugler
Svarthalespoven er sjelden i Norge. Den hekker svært spredt noen få steder, slik som ved Øyeren i Akershus, på Jæren, Mørekysten, i Lofoten/Vesterålen og på Rolvsøya i Finnmark. I Norge hekker den på grasmyrer og myrlendte heier, og på kulturmark. Svarthalespoven regnes som "sterkt truet".

Vågan kommune - Høstvasshår - Callitriche hermaphroditica - Karplanter
Høstvasshår er en liten vannplante som i hovedsak har vært kjent fra spredte voksesteder på Østlandet i sør og fra Salten til Sør-Varanger i nord. Den trives best i relativt næringsrikt ferskvann. Tilbakegangen for arten har vært betydelig i sør, mens forekomstene synes å være stabile i nord. Den er betraktet som "nær truet". Hovedtruslene omfatter utfyllinger, bekkelukking og vannstandsreguleringer. I Vågan er den kjent fra f.eks. Lille Kongsvatnet.

Hadsel kommune - Gyllen vokssopp - Hygrocybe aurantiosplendens - Sopp
Gyllen vokssopp vokser i kalkrik naturbeitemark, slåtteeng og skog. Den er er sårbar for gjengroing, gjødsling og utbygging. Soppen ble funnet på Fagerheim i Hadsel i 2003 og kan nok finnes flere steder i kommunen ved grundig kartlegging. Gyllen vokssopp er ført opp som "nær truet" i rødlista.

Bø kommune - Russelærvokssopp - Hygrocybe russocoriacea - Sopp
Russelærvokssopp er en liten, brunhvit hattsopp som vokser i naturbeitemark og enger, ofte nær sjøen. Den har en karakteristisk terpentinaktig lukt. Arten er funnet på beita sanddyner på Sandvikshalsen i Bø. Den er sårbar for gjengroing eller nedbygging. Russelærvokssopp er oppført som "nær truet " i rødlista.

Øksnes kommune - Sjøorre - Melanitta fusca - Fugler
Sjøorren fins spredt fra Telemark og nordover til Finnmark. I Sør-Norge finner vi den hekkende i fjellvann eller høyereliggende skogsvann. I Nord-Norge hekker den i større grad også langs kysten. Sjøorren har vist klar tilbakegang i Sverige, mens utviklingen i den norske bestanden er usikker. Sjøorren overvintrer i saltvann, og kan påtreffes langs hele norskekysten. Den er som mange andre sjøfugler utsatt for oljesøl. Sjøorren vurderes som "nær truet".

Sortland kommune - Melrødskivesopp - Entoloma prunuloides - Sopp
Melrødskivesopp er en gråfarget hattsopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er funnet ved Gunnesdal i Sortland, men finnes trolig flere steder i kommunen. Soppen er sårbar for gjengroing og gjødsling. Den er oppført som "nær truet" i rødlista.

Andøy kommune - Sangsvane - Cygnus cygnus - Fugler
Sangsvanen hekker regelmessig i de tre nordligste fylkene, og det er også gjort en rekke hekkefunn i Sør-Norge. Sangsvanen hekker ved mindre vann i skog- eller fjellandskap, helst områder som ikke blir forstyrret av mennesker. Arten har i de siste årene hatt en positiv bestandsutvikling og er ikke lenger regnet som truet hos oss. Sangsvanen er ytterst følsom for forstyrrelser i hekketida, og har vært utsatt for forgiftning av blyhagl.

Moskenes kommune - Skifervokssopp - Hygrocybe lacmus - Sopp
Skifervokssopp vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er sårbar for gjengroing og gjødsling. Det er et nyere funn fra Einangen i Moskenes, hvor den vokste på beita sanddyner nær sjøen. Den finnes trolig flere steder i kommunen. Skifervokssopp er oppført som "nær truet" i rødlista.

Sjekk hvilken art din kommune må ta vare på. Velg ditt fylke:

Sogn
  og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms Sør-Trondelag Hedmark Oppland Oslo Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark

KILDE: Miljøverndepartementet

Tilbake til hovedartikkel