Oppland

Sjekk hvilken art din kommune må ta vare på.


Velg din kommune i kartet over, eller les under - Velg nytt fylke

Lillehammer kommune - Aniskjuke - Trametes suaveolens - Sopp
Aniskjuke er en hvit sopp som vokser på stamme og greiner av selje- og pilearter, gjerne langs større vassdrag. Det er flere funn fra Lågendeltaet ved Jørstadmoen i Lillehammer. Den er sårbar for vassdragsreguleringer og nedbygging. I rødlista er aniskjuke oppført som "sterkt truet".

Gjøvik kommune - Praktlav - Cetrelia olivetorum - Lav
I Gjøvik kommune er Praktlav funnet bl.a. nord for Bjørnstad. Denne arten er oppført i rødlista som "sårbar" spesielt fordi den er utsatt for gjengroing, utbygging i strandsonen, og noen steder for skogbruk.

Dovre kommune - Villrein - Rangifer tarandus - Pattedyr
Villrein er en ansvarsart for Norge. Vi har rundt 30 000 villrein fordelt på 23 områder i Sør-Norge. Arten lever i flokk størsteparten av året og trenger store arealer som den vandrer mellom gjennom årstidene. Den største trusselen er at arealene nedbygges.

Lesja kommune - Gåsefot - Asperugo procumbens - Karplanter
Gåsefot er knyttet til ulike typer kulturmark i sommervarme strøk i Sør-Norge, f.eks. i beitet rasmarker, og synes å trives med noe slitasje. Den har hatt betydelig tilbakegang de senere årene, og er derfor ansett for å være "sårbar". I Lesja er den kjent på noen få voksesteder. Tilbakegangen skyldes nok mest redusert beite i utmark.

Skjåk kommune - Langkjuke - Gloeophyllum protractum - Sopp
Langkjuke er en gråbrun sopp som veks på nedfalne furutre i gammel, tørr furuskog. For å overleve er den avhengig av at mange døde trær blir liggende, og den er sårbar for flatehogst. I Skjåk er den funnet i nærheten av Nysætervatnet og Pollfoss, men kan ha flere leveområde i dei tørre skogene i kommunen. Langkjuke er oppført som "sårbar" i raudlista

Lom kommune - Ulvelav - Letharia vulpina - Lav
Ulvelav er ein av dei mest kjente og fargesterke lavartane vi har. Den veks alltid på gammel ved på levende eller daude furutre i eldgammel skog. Ulvelav har fått navnet sitt fordi den ble brukt som gift i ulveåte før i tida. Arten har forsvunnet fra mange lokaliteter pga. skogbuk, og er derfor reknet som ”sårbar” i rødlisten. Nyeste funnet fra Lom er frå Sauåsen Bøverdalen.

Vågå kommune - Dvergjordstjerne - Geastrum schmidelii - Sopp
Dvergjordstjerne er en liten stjerneformet sopp som veks på bakken på svært tørre beitemarker. Den er bare funnet på tre steder i Noreg, og de største forekomstene til nå ble oppdaget i Vågå i 2007. Dvergjordstjerne kan være sårbar for gjengroing og er ført opp som "kritisk troen" i rødlisten på grunn av at den er sjelden.

Nord-Fron kommune - Jonsokblombåtmøll - Cosmardia moritzella - Sommerfugler
Jonsokblombåtmøll er ein liten sommerfugl som lever på hvit/kvitt jonsokblom. Den er funnet færre enn ti gonger i Noreg, og etter 1980 berre i Nord-Fron kommune. Den lever i solrike bakker der ein finn hvit/kvitt jonsokblom. Denne sommerfuglen er også ein representant for ei lang rekke sjeldne insekt som finst på slike varme tørrbakkar og rasmarker i Nord-Fron kommune. Nokre av desse områdene er troen av gjengroing, og andre av oppdyrking og gjødsling. Arten er difor oppført som "sterkt troen" i raudlista.

Sel kommune - Pipeløk - være - Karplanter
Pipeløk er en gammel kulturplante i Norge, som dels har vært brukt som grønnsak, og dels som ”brannvern” på torvtak, særlig i Oppland. Svært mange hus med torvtak har blitt borte, og arten regnes nå som "sterkt truet". I Sel finnes fortsatt noen gamle torvtak der arten vokser.

Sør-Fron kommune - Smaltimotei - Phleum phleoides - Karplanter
Smaltimotei er knyttet til sommervarme tørrbakker på indre Østlandet. Av nærmere 60 tidligere kjente voksesteder finnes den nå bare på om lag 15, og arten regnes som sterkt truet. Av de tre kjente voksestedene i Sør-Fron er i alle fall ett av dem intakt. De viktigste truslene er intensivt jordbruk, gjødsling, endret beiting og gjengroing.

Ringebu - Dragehode - Dracocephalum ruyschiana - Karplanter
Den vakre planten dragehode er knyttet til tørrbakker og berg i sørøstlige delar av Norge. Planten er utsatt for gjødsling, oppdyrking, sprøyting, gjengroing og i enkelte områder også nedbygging. Arten er nå vurdert som "sårbar". I Ringebu har den hatt flere kjente voksesteder, men er sist sett i Fåvang ved Trosvik og på Fløygarden på en liten rest av beite som ikke har vært gjødslet. Dragehode er fredet.

Øyer kommune - Skogranke - Clematis sibirica - Karplanter
Skogranke har i Norge en meget begrenset utbredelse i Sør-Gudbrandsdalen i bekkekløfter og åpen skog, mest i Øyer kommune, der den ser ut til å holde seg ganske stabil. Totalt sett er det likevel en tilbakegang for arten, som derfor regnes som sårbar. Den tåler dårlig flatehogst og skogplanting.

Gausdal kommune - Taigaskinn - Laurilia sulcata - Sopp
Taigaskinn er en sopp som bare vokser i gammel granskog. Der finnes den på undersiden av nedfalne store, gamle grantrær, og den er kjent fra flere steder i Gausdal. Soppen er avhengig av stabile forhold over lang tid, og derfor svært sårbar for flatehogst. Den vokser i et miljø hvor mange sjeldne arter trives. I rødlista er den oppført som "sterkt truet".

Østre Toten kommune - Huldrestry - Usnea longissima - Lav
Huldrestry sies å være inspirasjonskilden til juleglitteret. I Tyskland, hvor juletreet stammer fra, ble huldrestry utrydda på midten av forrige århundre. Imidlertid forekommer arten med ganske store bestander i et belte fra Nordmarka til Øyer. Forekomstene på Totenåsen er av de største kjente i Europa. Arten foretrekker gammel, nordvendt granskog, hvor den kan drapere enkelttrær med de lange trådene. På grunn av sterk dokumentert tilbakegang har den blitt listet som ”sterkt truet”.

Vestre Toten kommune - Fiolett gullvinge - Lycaena helle - Sommerfugler
Fiolett gullvinge er en art som først og fremst finnes på det sentrale Østlandet, men som og er funnet helt nord i landet. Etter år 2000 er den kun funnet i Vestre Toten kommune. Denne vakre dagsommerfuglen har sitt navn etter den kraftige fiolette metallglansen på hannens vinger. Sommerfuglen lever på harerug i fuktige skoglysninger, på enger eller myrer. I hele Europa har denne arten gått tilbake, sannsynligvis som følge av gjødsling og gjengroing av leveområdene. Arten er derfor oppført som "sårbar" i rødlista.

Jevnaker kommune - Tyrislørsopp - Cortinarius pini - Sopp
Tyrislørsopp er en brun hattsopp som vokser i kalkrik barskog. Dette er en naturtype med mange sjeldne arter. Soppen er funnet flere steder i Jevnaker. Tyrislørsopp er sårbar for flatehogst og utbygging. Den er oppført som "sårbar" i rødlista.

Lunner kommune - Fiolett knollslørsopp - Cortinarius pseudoglaucopus - Sopp
Fiolett knollslørsopp er en brun hattsopp med en fiolett stilk. Den vokser i kalkrik barskog og er sårbar for flatehogst og utbygging. Soppen er funnet på minst fem forskjellige steder i Lunner, og representerer en artsrik naturtype som kommunen har et spesielt ansvar for. I rødlista er den oppført som "sterkt truet".

Gran kommune - Lillaskivet navlesopp - Chromosera cyanophylla - Sopp
Lillaskivet navlesopp er en liten hattsopp som vokser på svært morkne, nedfalne granstokker i gammel skog. Den er bare funnet på to steder i Norge. Det ene voksestedet er Gullenhaugen i Gran. Soppen er avhengig av store, døde trær og vil være svært sårbar for skogsdrift. I rødlista er den oppført som "kritisk truet".

Søndre Land kommune - Prestejordstjerne - Geastrum triplex - Sopp
Prestejordstjerne er en stjerneformet sopp som vokser på bakken i kalkrik skog. Den er funnet i hasselkratt i Rustberget i Søndre Land i 2003. Den kan være sårbar for skogbruk og tekniske inngrep på voksestedet, og er oppført som "sårbar" i rødlista.

Nordre Land kommune - Skjeggklokke - Campanula barbata - Karplanter
Skjeggklokka har et lite utbredelsesområde i Norge mellom Mjøsa og Valdres. Den har vært kjent fra mer enn 40 voksesteder, men i dag det er neppe mer enn 10 voksesteder igjen. Den regnes derfor som sterkt truet. Kjerneområdet for arten i dag er i Nordre Land, som også har den som kommuneblomst. De viktigste truslene mot arten er i hovedsak endringer i beitetrykk og opphør av slått.

Sør-Aurdal kommune - Hodeskoddelav - Menegazzia terebrata - Lav
Hodeskoddelav har en ganske vid utbredelse i Sør-Norge, men er sparsom over alt der den forekommer. I innlandet, bl.a. i Sør-Aurdal, vokser den på bergvegger og steinblokker i skog, mens langs kysten finnes den også på løvtrær. Skoddelav er oppført i rødlista som ”sårbar”, og hogst virker trolig negativt pga. uttørking.

Etnedal kommune - Mjuktjafs - Evernia divaricata - Lav
I Etnedal er skjellaven mjuktjafs kjent fra en forekomst øst for Fosse. Mjuktjafs vokser først og fremst på greiner av gran og furu i fuktig, gammel barskog, gjerne i bekkedaler og baklier. Hogst er regnet som den største trusselen mot arten i Norge. Mjuktjafs er vurdert som "sårbar".

Nord-Aurdal kommune - Dundå - Galeopsis ladanum - Karplanter
Dundå har hatt en forholdsvis stor utbredelse på tørrbakker i Sør-Norge, men den har hatt sterk tilbakegang som nok mest skyldes opphør av beite og slått, men også arealendringer. Den regnes nå som "sterkt truet", og er i det siste sett på mindre enn 10 voksesteder, deriblant i Nord-Aurdal.

Vestre Slidre kommune - Sagtrompetmose - Tayloria serrata - Moser
Sagtrompetmose er ein svært spesialtilpassa mose som berre veks på bakken i setermiljø. Det er eit nyare funn frå Hjellestølen i Vestre Slidre. Arten vil være sårbar for tilbakegang i setring og utmarksbeite. Sagtrompetmose er ført opp som "sårbar" i raudlista, både på grunn av at den er sjelden og at setringa er i tilbakegang.

Øystre Slidre kommune - Drakehovud - Dracocephalum ruyschiana - Karplanter
Den vakre arten drakehovud er knytt til tørrbakkar og berg i søraustlege delar av Noreg. Drakehovud er utsett for oppdyrking, sprøyting, gjengroing og i enkelte område òg nedbygging. Arten er no vurdert som "sårbar". I Øystre Slidre har han hatt fire–fem kjente veksestader, og minst éin av dei er fremdeles intakt. Freda.

Vang kommune - Hårsvævefjørmøll - Oxyptilus ericetorum - Sommerfugler
Hårsvævefjørmøll er ein snodig liten sommerfugl som lever på skjermsvæve. Den er berre funnet to gonger i Noreg, begge i Vang kommune. Der lever den på tørrenger og tørrbakkar der ein finn vertsplanta hårsvæve. Desse områdene er troen av gjengroing eller av overgjødsling som følge av omlegginger i jordbruket. Arten er difor oppført som "sterkt troen" i raudlista.

Sjekk hvilken art din kommune må ta vare på. Velg ditt fylke:

Sogn
  og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms Sør-Trondelag Hedmark Oppland Oslo Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark

KILDE: Miljøverndepartementet

Tilbake til hovedartikkel