chila
chila

Hudfletter norsk kraftbistand

Flere norske bistands- og miljøorganisasjoner kritiserer den stadig økende norske satsingen på vannkraftutbygging i u-land.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kronprins Haakon talte i vinter varmt for norsk vannkraftutbygging i Chile. Under en rundreise i landet besøkte han også norsk-finansierte vannkraftutbygginger. Men prosjektene er mer kontroversielle enn kronprinsen kanskje var klar over.

Flere norske bistands- og miljøorganisasjoner kritiserer den stadig økende norske satsingen på vannkraftutbygging i u-land. Gjennom det statseide selskapet SN Power satser Norge nå tungt på vannkraftutbygging omkring i verden. Et av landene hvor man satser, er Nepal.

Et av de største privateide kraftverkene der i landet har norske SN Power som majoritetseier, og står for mer enn 10 prosent av Nepals samlede kraftproduksjon.

Mer om SN Power her .

I Khimti i Nepal har man også sørget for finansiering av en lokal skole og sykestue. I tillegg driver SN Powers datterselskap Himal Power Ltd andre sosiale aktiviteter i landsbyen.

Det er slik vi ønsker bistand skal framstå: Effektfull på lokalplanet, fattige får nye muligheter - og et bedre liv. På det overordnede planet - utvikling av elektrisk kraft som ikke forurenser, som attpåtil bygger på noe av erfaringen vi har fått gjennom vår egen industrihistorie - ren vannkraft.

Lite utbytte for u-land
SN Power driver 14 ulike vannkraftverk omkring i verden og har åtte nye under planlegging. Det norske selskapet - som er eid av Statkraft og Norfund er nå engasjert i sju ulike land i områdene med elver fra Himalaya i Asia og Andesfjellene i Sør-Amerika. Selskapet regner med en lys framtid, for veksten i energibehovet ser jo ikke ut til å avta.

Men i rapporten «Kraftig bistand», fra en rekke frivillige miljø- og bistandsorganisasjoner, reises det store prinsippielle spørsmål med hele statssatsingen. For er det slik vi ønsker norsk bistand skal drives? Og vet man egentlig effekten av det man gjør? I rapporten vises det til at mesteparten av energistøtte til enkeltland har gått til vannkraft - og da gjennom SN Power:

I 2006 gikk 663 millioner kroner til energiformål. Nærmere halvparten av dette, 276 millioner kroner, gikk til storskala vannkraft. Hele 252 millioner kroner gikk via statseide SN Power. Rapporten stiller store spørsmål ved at så lite brukes til satsing på sol og vind, som passer mange av de fattigste landene langt bedre - så lenge de ikke har kraftige vannfall innenfor sine grenser.

Utviklingslandene mottar en liten del av norsk energibistand.

- I takt med at stadig mer av utviklingssamarbeidet innen energisektoren går til vannkraft og SN Power, har andelen av norsk energibistand som tilfaller de fattigste falt betydelig, heter det i rapporten, SN Power har satset lite i de minst utviklede landene.

Og virker vannkraft som metode for å få ned fattigdommen? Flere interne og eksterne evalueringer av norsk energibistand har nylig slått fast at norsk kraftbistand i liten eller ingen grad bidrar til fattigdomsreduksjon.

- Problemet er at man glemmer de fattigste. I Norge har vi satset utelukkende på vannkraft og det har vi gjort i land som kanskje ikke først og fremst trenger bistand, men som trenger investeringer. Hvis klimahensynet er det eneste som begrunner bistanden er vi på ville veier, sier Arild Fremstad, leder i Fremtiden i våre hender, til Korrespondenten.

Organisasjonen mener Norge bør satse på sol, vind og biokraft i fattige land.

- I veldig mange fattige land har de mye sol og ikke så veldig mye vann og da er det sørgelig at man lar seg styre av det som er viktig for Norges interesser, sier han.

- Ikke bistand
Da TV 2 fulgte kronprinsen til Chile i slutten av januar, sa han følgende etter grunnsteinsnedleggelsen av SN Powers kraftanlegg i Tinguiririca-dalen:

- Klimautfordringen er global, og klarer vi lage fornybar energi her i Chile, er jo det veldig viktig.

Men bistand kan dette knapt kalles, mener organisasjonene bak rapporten, for dette er IT-bygging i et land som allerede er vel utviklet.

Nå krever de at man i det minste fjerner pengene SN Power bruker fra bistandsbudsjettet, og at norske myndigheter gjør en grundig evaluering av sosiale og miljømessige konsekvenser knyttet til norsk vannkraftbistand.