Derfor stemmer så mange på Erdoğan

– Det er flere grunner til det, sier Siri Neset.

Hun er tilknyttet Christian Michelsen Institutt, med tyrkisk utenrikspolitikk som hovedområde.

Til TV 2 forteller Siri Neset grunnene som får velgerne til å stemme på Recep Tayyip Erdoğan, som har styrt landet siden 2003.

– Den første handler om lojalitet til president Erdoğan, sier Neset.

Presidentens tilhengere er klar over den økonomiske forverringen i landet, sier hun.

Samtidig tror de at det bare er Erdoğan som kan snu denne krisen.

– De har en enorm lojalitet til Erdoğan, poengterer Neset.

– Superhelt

Den andre grunnen handler om Erdoğans «status» i den konservative og religiøse delen av samfunnet.

– Erdoğan løftet denne delen av befolkningen ut av fattigdom, og han har også gjort deres syn på hvordan livet skal leves legitimt i samfunnet.

Mange av Tyrkias religiøse frykter at landet skal gå tilbake til å bli en sekulær stat. I flere tiår var det blant annet forbudt å bruke religiøse plagg som hijab og niqab i offentlige sammenhenger.

– For denne gruppen er Erdoğan en «superhelt » og det er utenkelig for dem å stemme på noen andre enn Erdoğan. Han er en oratorisk veldig flink politiker, og han har ordene i sin makt, og han klarer å nå fram til sine velgere, sier Neset.

Neset forteller videre at den sittende presidenten Erdoğan har brukt statsapparatet aktivt før valget.

Dette har skapt en kjempefordel for ham, og ført til at flere som slet økonomisk stemte på Erdoğan.

– Erdoğan har i hele valgkampen vært målrettet i å fordele goder til deler av befolkningen i form av pensjonsordninger, strømstøtte, og heving av minstelønn, sier hun.

– Gratis gassbruk

Erdoğan meldte om et stort gassfunn i Svartehavet i desember 2022.

I april besluttet presidenten at gassforbruk til oppvarming av hus skulle være gratis i én måned.

Presidenten har også lovet å dekke kostnadene for en del av naturgassen som brukes i komfyrer og til annen matlaging.

Dette tilskuddet vil vare i elleve måneder.

– Erdoğan har tilgang til økonomiske ressurser som opposisjonen ikke har. Med dette har Erdoğan truffet en en kritisk del av velgerne sine som sliter økonomisk, legger Neset til.

– Redd for å miste goder

Ifølge Neset er det flere segmenter på befolkningen som stemmer på Erdoğan.

Hovedparten av velgerne hans er innenfor den konservative delen av samfunnet.

Han har også tilhengere i akademia og næringsliv, ifølge Neset.

–Hvis Erdoğan mister makten, er de som er i høyere middelklasse, redde for å miste godene de har i dag. De stemmer på Erdoğan selv om de er klare over at Erdoğan ikke er så bra for den økonomiske politikken i landet, sier hun.

90 prosent er kontrollert av Erdoğan

Erdogans kontroll over mediene sikrer ham også mange stemmer, ifølge Neset.

Hun forteller at tyrkiske medier ikke er uavhengige, og at de har sterk tilhørighet til Erdoğan.

I år ble Tyrkia rangert som nummer 165 av 180 land på Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser.

90 prosent av de nasjonale mediene er nå under statlig kontroll, ifølge gruppen, og det er tydelig at de favoriserer den sittende presidenten.

I april fikk Erdoğan 32 timer sendetid på statskanalen TRT, mens opposisjonskandidat Kemal Kılıçdaroğlu kun fikk 32 minutter.

– Velgerne får nyhetene presentert på en sånn måte at de bare får høre om Erdoğan. Det de hører om opposisjonen, handler om hva Erdoğan eller regjeringen forteller om dem, sier Neset.

– Som å leve i et ekkokammer

Professor Emre Erdoğan sier det samme som Neset i et intervju med BBC. Han underviser i temaer som polarisering, populisme og stemmeatferd ved universitet Bilgi i Istanbul.

– Det er som å leve i et slags ekkokammer. Mange tv-kanaler i Tyrkia er regjeringsvennlige. Historier fortelles gjennom Erdoğans øyne, sier han til BBC.

– Dette gjør naturligvis at velgere som er mot og for president Erdoğan, ikke lever i samme verden. Når de hører hverandres tanker, kaller de hverandre enten for forrædere eller uvitende. Dette gjelder for begge sider.

Neset legger til at det ikke er ett dominerende medium i Tyrkia som alle ser på, og som har evnen til å flytte velgere fra det ene partiet til det andre.

– Polariseringen i samfunnet gjør at det nesten umulig å flytte velgere.

Vellykket identitetspolitikk

Neset sier også at Erdoğan har lykkes med å mobilisere velgerne sine til å gå til stemmeurnene.

I tillegg har presidentens valgkamp knyttet til identitet og nasjonalisme vært vellykket.

– Vi overså den nasjonalistiske understrømningen i landet. Opposisjonskandidaten kunne ikke treffe denne sterke nasjonalistiske følelsen i befolkningen, og det er en av hovedgrunnene til at han tapte med så stor margin. Nasjonalister i ulike farger er nå kongemakere forut for andre runde. Og det gjenspeiles i Kemal Kilicdaroglus sin retorikk, sier hun og legger til:

– Presidenten spiller også på identiteten. Han sier at «Hvis opposisjonen kommer til makten, vil moskeer bli stengt. Da kan dere ikke gå og be sånn som dere gjør nå».

Kemal Kilicdaroglus parti, CHP (Det republikanske folkepartiet), er et sekulært parti.

– Identitet betydde mer enn vi trodde. Vi trodde økonomi ville være den viktigste faktoren men det viste seg at identitet mest sannsynlig fortsatt er en viktig faktor.

Professor Emre Erdoğan sier også at religiøs identitet har vært viktig i valgkampen.

– Tenk på kvinner med hijab. Det var perioder der de ikke kunne studere, jobbe eller gå inn i noen offentlige steder på grunn av hijabforbudet. Erdoğan har opphevet det.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.