Noen biler bør du kjøpe – selv om du ikke trenger dem

– Hva skal du egentlig med den bilen?

Det er ikke så veldig mange biler som utløser det spørsmålet stadig vekk.

De er som regel ganske sære. De er gjerne knallgode på noen ting og ikke så gode på andre. De er langt unna det som er utgangspunktet for de aller fleste bilmodeller: Å appellere til flest mulig.

Til gjengjeld har de som regel store doser personlighet og sjarm. Og de er elsket av eierne, som gjerne gir deg minst ti GODE grunner for at de trenger akkurat denne bilen og ikke kunne hatt noe annet.

Dette ER et ikon

Dette sitter jeg og tenker på bak rattet i Jeep Wrangler, mens køen snegler seg ut av Oslo sentrum. VI er milevis unna det denne bilen er laget for, men samtidig får jeg godfølelsen her jeg sitter høyt hevet over alle de puslete personbilene rundt meg. De er ikke bare puslete, mange av dem er også mye billigere. På Wrangler-prislappen står det nemlig solide 1.099.900 kroner.

Bilen er forresten svært stillegående i starten, Jeep Wrangler har nemlig blitt ladbar hybrid. Den går 45 kilometer, på strøm, i alle fall når forholdene er optimale.

Vi biljournalister er nok innimellom litt for rause med å kalle biler «ikoner». Men er det én bilmodell som fortjener betegnelsen, så er det Jeep Wrangler. Design, utstråling, terrengegenskaper: Her handler det om stolte tradisjoner og et utseende som for lengst er legendarisk.

Ikke bare en bil – det er en livsstil

Leve med den en uke

Hvor forsiktige de har vært med designendringer, viser også hvor viktig denne bilen er for Jeep. Og den blir naturligvis ikke mindre viktig når de etter hvert har utvidet med mindre og langt mer konvensjonelle SUV-er og crossovere. For ikke å snakke om at de snart kommer med elbil,

Akkurat som Land Rover Defender og Mercedes G-Klasse handler det her om en bil som ser ut som den helt ubesværet kan krysse en ørken eller kjøre over Grønland. Gjerne i løpet av samme uke.

Noe sånt har jeg (dessverre) ingen umiddelbare planer om å gjøre. I stedet har jeg tenkt å finne ut hvordan det er å leve med en Wrangler, en helt vanlig uke.

Her testet vi Wrangler med dieselmotor

Ikke klart å bestemme seg

Det starter altså med kø og da får jeg god tid til å gjøre meg kjent med interiøret. Det kan trygt betegnes som ganske spesielt.

Her ser det også ut som Jeep-designerne ikke har klart å bestemme seg. Skal det være retro? Moderne? Offroadpreget? Svaret har blitt ja takk, litt av alt.

Det er veldig kort fram til den bratte frontruta. Dashbordet er også veldig rett-opp-og-ned og gir et temmelig rotete inntrykk. Akkurat som man har kommet på litt for sent at «Ja. det må vi ha med. Og det. Og det».

Variert materialvalg

Vindusheisene er for eksempel ganske umotivert plassert i senter av midtkonsollen. Til venstre for dem har vi en god gammeldags sigarettenner (med sigarettmotiv) og til høyre en luke merket MEDIA. Bak den er det en Aux-inngang og to ladepunkter.

Nederst er det så litt offroad-goodies der du kan låse akslingene og slå av det Jeep har gitt et så kult navn som Sway Bar. Dette er et stabilisatorstag som går på tvers av bilen – og i utgangspunktet hindrer krenging. Men når du skal kjøre offroad, kan det være greit å ha mykere chassis – og Jeep har derfor gjort det mulig å koble det fra.

Materialvalget er også «variert». Det som i alle fall ser ut som skinn, med blå sømmer, er rett ved siden av svart plast av hardeste og glatteste type.

Dette er bestefaren til de sporty SUV-ene

God, gammeldags radioantenne

Firehjulstrekksystemet har også egen «girspak», det er akkurat som det skal være på en bil som dette. Og noe vi nesten ikke ser i en eneste nybil lenger: Godt, gammeldags håndbrekk!

En annen ganske så unik detalj: Radioantenne plassert på høyre forskjerm. Når så vi sist det på en helt ny bil?

Køen løser seg etter hvert opp og min antagelse om at støynivået i denne bilen er litt over snittet, viser seg å stemme. Det har både med utformingen av karosseriet å gjøre – pluss det faktum at du kan plukke av store deler av karosseriet hvis du vil, i biter. Supert på sommeren, ikke like aktuelt nå, i fire-fem minusgrader.

Graver seg inn

Da denne Wrangleren kom, mener jeg å huske at den ikke hadde adaptiv cruisekontroll. Det har den fått nå. Det er gull i kø. Litt overraskende er det at Jeep ikke har laget kjøreprogrammer. Her er det one size fit all.

På hjem hjemover må jeg innom butikken. Det er fullt på parkeringsplassen, med unntak av en plass som er halvt parkeringsplass, halvt snøhaug. Perfekt for Wrangleren, som bare graver seg inn. Sånne ting må du bare gjøre hvis du har en bil som dette!

Dagen etter er det kontordag i Oslo. Vi i Broom parkerer vanligvis i et parkeringshus som er best tilpasset bilstørrelsen slik den var 60-tallet. Blant annet er det sinnssykt trangt å komme seg mellom etasjene.

Les vår test av Jeep Cherokee her:

– Her var det høyt

Wrangleren er 4,88 meter lang og 1,89 meter bred. Og den snur ikke akkurat på en femøring. Jeg velger derfor å parkere et stykke unna, i et parkeringshus bedre egnet for biler som dette. Bedre å gå et stykke ekstra, enn å dumme seg ut i parkeringshuset!

Størrelsen merkes også på bykjøring, men noe problem er det ikke. Med design omtrent som en Lecablokk, er hjørnene godt synlige. Her er det også gull med den høye sittestillingen.

Det gjelder forresten i baksetet også, som er på toppen av batteripakken. «Her var det høyt», sier sønnen min på 13 når han klatrer opp (etter først å ha stått og beundret bilen litt). Han kan også glede seg over god plass alle retninger, midtarmlene med koppholder og bra med ladepunkter.

VindSTØY

Når vi legger ut på helgetur til Sverige, synker imidlertid stemningen i baksetet allerede før Svinesund: «Her var det veldig mye bråk», lyder dommen.

Det er også helt riktig. Det er ikke bare vindsus, her er det vindSTØY. Jeep har tydeligvis ikke overdrevet støydempingen på de avtagbare takdelene. I tillegg kommer detaljer som ekstralyktene oppe på panseret. Jeg synes de ser steintøffe ut, men ja: De ikke bare lyser, de bråker også.

Vi konkluderer med at dette ikke er bilen vi vil dra på Europaferie med. I så fall må vi i alle fall huske hodetelefoner og/eller hørselsvern.

Jeep Actioncamper: Med denne går ferien over stokk og stein

Tørst på motorvei

Bagasjerommet er ikke kjempestort og veltebøylen (som trengs når du plukket av taket), spiser mye plass. Men den ekstreme firkant-formen er naturligvis positiv for å få med seg mest mulig.

Litt om drivlinjen: Her er det en 2-liters bensinmotor som jobber sammen med en elmotor. Til sammen har vi en ytelse på 380 hestekrefter. Og sammenlignet med tidligere Wranglere er den lynrask: 0-100 km/t går unna på 6,4 sekunder.

Det er morsomt rett fram, men på svingete småveier merkes det veldig godt at bilen er høy og at fjæring og dempere er tilpasset offroadkjøring. Bilen duver og krenger og ganske ullen styring gjør ikke saken bedre. Overraskende? Nei, ikke i det hele tatt. Jeep har andre biler for de som er opptatt av aktiv svingkjøring eller vil ha mest mulig komfort.

Forbruket på motorvei er forresten høyt, fort 1,2 liter på mila. På denne typen kjøring blir det fint lite regenerering. Bensinmotoren må jobbe hard for å skyve den høye og firkantede bilen framover. Har du mye av denne typen kjøring, er dieselmotor langt bedre.

Kommer seg fram der det ikke skulle være mulig å kjøre

JA eller NEI?

Hjemme fra tur, kjører jeg kjapt familieråd;

«Kunne vi hatt denne bilen som vår egen?».

Familien er ikke helt uventet litt delt. Datter (12) og sønn (13), svarer umiddelbart JA. Kone (48) svarer like tydelig NEI.

Og jeg? Jo, jeg er nok et sted litt midt i mellom, men nærmere JA enn NEI. Rett og slett fordi jeg er veldig svak for biler med personlighet. Og det har Jeep Wrangler i bøtter og spann og alle andre ting man kan fylle personlighet på.

Bare å komme ut på morgenen og se den stå ute på gårdsplassen, får meg til å smile.

Eier du en Jeep? Fortell oss gjerne om det her:

Elbil er på vei...

Men hva skulle jeg svart hvis noen kom bort og spurte «Hva skal du egentlig med den bilen?». Jo, da kunne jeg jo for eksempel svart at vi har hytte på fjellet, langt inn i villmarka. Vi kunne ikke klart oss uten denne bilen!

Sant? Nei, ikke heeelt. Det er ikke så veldig villmark. Og en lokal bonde gjør en kjempejobb med å brøyte hele hyttegrenda så fort det kommer litt snø. Men hvis vi hadde meldt oss ut av hytteforening og brøyteordning og latt Jeepen brøyte seg fram i stedet, hadde vi i alle fall hatt én veldig god grunn til å eie den. I tillegg til alle de som ikke er så rasjonelle, men som uansett er viktige.

Det koker naturligvis ned til at veldig, veldig få egentlig trenger en bil som dette. Men hva så? Vi nordmenn er jo eksperter i å kjøpe biler vi ikke trenger. Det gjelder både på plass, motorstyrke og etter hvert rekkevidde. Men vi gjør det likevel. Da tenker jeg det bør rom for en bil som Wrangler i denne miksen,.

Snart kommer forresten Jeep med sin første elbil. Det kan nok fort også bety at dette er de siste Wrangleren som er ikke-elektrisk. Bare det i seg selv, er grunn nok til å kjøpe nå, før det er for sent.

Ut på jakt? Da er det denne du trenger

Video: Her setter vi Wrangleren på offroad-prøve