KRITISK: Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener behandlingen av psykiatriske pasienter var bedre for 30 år siden enn den er i dag. Foto: TV 2
KRITISK: Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener behandlingen av psykiatriske pasienter var bedre for 30 år siden enn den er i dag. Foto: TV 2

Ekspert: – Jeg begriper ikke hva politikerne tenker

Rettspsykiater Randi Rosenqvist retter nå sterk kritikk mot myndighetenes håndtering av psykiatriske pasienter.

I en pressemelding onsdag skrev politiet at de er kjent med at den siktede 45-åringen etter Otta-drapene «angivelig skal ha en historikk fra helsevesenet».

Etter at han mandag kveld ble pågrepet av politiet, ble han fremstilt for en lege. Det endte med at han ble sendt rett på sykehus og ikke til en glattcelle.

TV 2 er kjent med at den siktede 45-åringen har vært en del av psykiatrien i store deler av sitt voksne liv. Ifølge forsvareren har behovet for helsehjelp vært vedvarende over år.

Politiet vet fortsatt ikke hva som var motivet for drapet, men å kartlegge siktedes historikk i helsevesenet er svært sentralt i etterforskningen, bekrefter politiadvokat Julie Dalsveen.

– Svik

Rettspsykiater Randi Rosenqvist har i flere år kritisert det hun mener er en nedbygging av psykiatrien i Norge. Hun mener pasientene har grunn til å føle seg sveket av politikerne.

SIKTET: Mannen som er siktet for dobbeltdrapet på Otta har vært i psykiatrien siden han var i tenårene. Foto: Lars Nyland / TV 2
SIKTET: Mannen som er siktet for dobbeltdrapet på Otta har vært i psykiatrien siden han var i tenårene. Foto: Lars Nyland / TV 2

– Det store problemet er at vi har redusert antall psykiatriske døgnplasser i institusjoner så drastisk, sier hun og fortsetter:

– I dag har vi kun en tredel av sengeplassene vi hadde for 30 år siden. Dette medfører at innleggelsestid blir kortere og kortere, sier Rosenqvist.

Hun mener det er viktig å understreke at de aller fleste psykiatriske pasienter ikke er farlige.

– Men det er noen som begår voldshandlinger når de ikke får den oppfølgningen og behandlingen de har behov for, forklarer Rosenqvist.

– Behov for en dobling

Hun tror vi i dag har behov for omtrent dobbelt så mange psykiatriske sengeplasser som vi har nå.

– Jeg synes det er helt fortvilende. Jeg begriper ikke hva politikerne og helseforetakene tenker, sier Rosenqvist.

Rosenqvist forteller at hun selv har kontakt med en rekke kommuner som beskriver at pasienter blir skrevet ut fra institusjoner uten å være klare til å mestre livet.

– Disse kommunene er helt fortvilet fordi de får skrevet ut pasienter som er dømt til tvungen psykisk helsevern, men som ikke klarer seg. Kommunene kan ikke ta ansvar for disse personene, som heller ikke kan ta ansvar for seg selv, mener Rosenqvist.

Den erfarne psykiateren er bekymret for konsekvensene dersom en opprusting av psykiatrien ikke blir prioritert.

– Folk blir skrevet ut til en bolig de ikke mestrer.

Pasienter kan eksempelvis begynne å gå ute om natten, ruse seg, bli psykotiske og skremme andre. Eller sitte alene og redde i en kommunal leilighet uten å tørre å gå ut, forteller Rosenqvist.

– Det er veldig mye lidelse hos svært syke psykiatriske pasienter, fordi de ikke mestrer tilværelsen.

Helsedepartementet svarer

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap), sier at psykisk helse er blant regjeringens viktigste satsingspunkter.

– Vi er nå i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Opptrappingen skal styrke kommunale tjenester, men skal også sikre bedre kvalitet og økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, sier Rønning-Arnesen.

SATSER: Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen mener det er behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen og øke kompetansen. Foto: Esten Borgos / Helse- og omsorgsdepartementet
SATSER: Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen mener det er behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen og øke kompetansen. Foto: Esten Borgos / Helse- og omsorgsdepartementet

I tillegg vil regjeringen se på tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og da vil også behovene for døgntilbud bli vurdert nærmere.

Det er i dag rundt 3000 døgnplasser i Norge. I Hurdalsplattformen har regjeringen vært tydelige på at de skal stanse nedbyggingen av antall sengeplasser, men vil ikke gjøre slik Rosenqvist foreslår med det første – å øke antallet.

– Mener dere selv at dagens tilbud innen psykiatrien er godt nok?

– I all hovedsak har vi et godt psykisk helsetilbud i Norge, også i internasjonal sammenheng. Allikevel er det noen grupper som trenger et mer omfattende tilbud enn de får i dag. Og det er nettopp dette vi nå jobber med å forbedre, sier Rønning-Arnesen.