HETE: Barn i Øst-Frankrike kjøler seg ned i by-fontenene. Kanskje man snart vil se ferierende nordmenn ty til de samme metodene de kommende ukene. Foto: SEBASTIEN BOZON
HETE: Barn i Øst-Frankrike kjøler seg ned i by-fontenene. Kanskje man snart vil se ferierende nordmenn ty til de samme metodene de kommende ukene. Foto: SEBASTIEN BOZON
Hetebølgen i Europa

Derfor er feriemålet ditt sprengvarmt nå

Og det er ingenting som tyder på at hetebølgene vil gi seg...

Du har lest klisjéen i flere titalls artikler allerede - «Europa koker».

I disse dager valfarter mange nordmenn til kjente feriedestinasjoner sørover på kontinentet, og mange får seg nok en overraskelse når varmebølgen slår dem i fjeset på vei ut av flyet.

I Portugal venter nemlig meteorologene at gradestokken vil nærme seg 45 grader denne uken, og i Spania er det målt over 40 grader enkelte steder.

Også Italia og Hellas venter over 40 grader.

Vi hører ofte at det skyldes klimaendringene, men hva er det egentlig som skjer?

VARMT: En kvinne i den kroatiske byen Dubrovnik tyr til vann for å kjøle seg ned. Kroatia er bare et av mange land som er rammet av hetebølge i disse dager. Foto: Grgo Jelavic/PIXSELL
VARMT: En kvinne i den kroatiske byen Dubrovnik tyr til vann for å kjøle seg ned. Kroatia er bare et av mange land som er rammet av hetebølge i disse dager. Foto: Grgo Jelavic/PIXSELL

Mindre is som reflekterer

– Det er en naturlig konsekvens av mer CO2 i luften. Da blir det sterkere drivhuseffekt, som igjen fører til høyere temperaturer, sier klimaforsker Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret i Bergen.

Endringene er aller størst i Arktis. Kolstad forklarer det blant annet med at havisen som tidligere pleide å reflektere vekk solstrålene, nå er redusert.

– Rundt Svalbard er det mindre is enn før. Dermed får man effekten med at det åpne havet tar til seg solvarmen, som igjen varmer opp luften. Inntil nylig hadde Longyearbyen på Svalbard 111 måneder på rad der det var varmere enn normalen, og det er helt sykt, sier Kolstad.

FØLGER MED: Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen sier nordmenn flest er forskånet fra klimaendringene, og ikke ser hva som faktisk skjer i resten av verden. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
FØLGER MED: Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen sier nordmenn flest er forskånet fra klimaendringene, og ikke ser hva som faktisk skjer i resten av verden. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Oppfordrer nordmenn

I tillegg har mange syd-europeiske land mindre fuktighet i bakken som følge av sprengvarmen.

Vanligvis ville mye av sol-energien gått med til å fordampe fuktigheten i grunnen gjennom sommeren, men siden landskapet allerede er knusktørt blir det full hetebølge og skogbrannfare isteden.

– Det er ingenting som kan hindre ekstremtemperatur. Nå i ferien kommer mange nordmenn ned til land der de får se klimaendringene på nært hold, så jeg oppfordrer dem til å reflektere rundt det, sier Kolstad.

Her brenner det

I skrivende stund kjemper tusenvis av portugisiske brannmannskaper mot de 250 brannene som herjer i ferielandet nå.

Verst er det i kommunene Ourém, Pombal og Carrazeda de Ansiães,

Situasjonen i det brennhete landet omtales som «et rent helvete». Ifølge nyhetsbyrået AFP er det så langt ikke meldt om dødsfall, men rundt 40 personer, både brannmenn og sivile, er skadd.

KJEMPER: På den lyse siden, er Portugal bedre forberedt på å bekjempe brannene enn i 2017, da voldsomme branner kostet rundt 60 menneskeliv. Dette hevder statsminister António Costa overfor avisen Público. Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA
KJEMPER: På den lyse siden, er Portugal bedre forberedt på å bekjempe brannene enn i 2017, da voldsomme branner kostet rundt 60 menneskeliv. Dette hevder statsminister António Costa overfor avisen Público. Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA

– Dette slipper vi ikke unna

Et av Kolstad sine spesialfelt er å varsle værforandringer og værutslag langt frem i tid.

Nylig gav han ut sin nye bok «Hva er KLIMA», der han og medforsker Øyvind Paasche tar for seg hvordan klimaet og endringene påvirker jorden og livet på planeten.

Med jevne mellomrom publiserer han værmeldinger som strekker seg flere måneder frem i tid, basert på værtegn og avanserte utregninger som er en del av forskningssenteret Climate Futures.

Vil det fortsette med slike hetebølger de kommende årene, tror du?

Ja, det er en helt soleklar trend. Dette slipper vi ikke unna, og det er nettopp på grunn av den globale oppvarmingen som skyldes økt CO2-innhold.

TIDLIG: 16. Juni kunne fotgjengere i Sør-Frankrike se gradestokken vise 45,5 varmegrader. Så tidlig hadde værmelderne i Meteofrance aldri registrert en så sterk hetebølge. Foto: LIONEL BONAVENTURE / AFP
TIDLIG: 16. Juni kunne fotgjengere i Sør-Frankrike se gradestokken vise 45,5 varmegrader. Så tidlig hadde værmelderne i Meteofrance aldri registrert en så sterk hetebølge. Foto: LIONEL BONAVENTURE / AFP

Derfor er én grad alvorlig

Klimaforskeren sier likevel at man kan få et og annet år med gunstigere forhold og mer nedbør, men at den store utviklingen ikke vil snu så lenge grunntemperaturen øker.

De siste hundre årene har den globale temperaturen steget med cirka én grad.

– Og da betyr det ikke at det blir én grad varmere året gjennom, men at man hever gjennomsnittstemperaturen. Da får man hetebølger. På Sicilia ble det i fjor satt ny Europa-rekord med 48,8 grader, og disse varmerekordene vil bli slått gjentatte ganger de kommende årene, sier Kolstad.

FN: – En klimakatastrofe

Da FNs klimapanel la frem sin rapport i april, kom det frem at verden styrer mot en global oppvarming som er mer enn det dobbelte av 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

– Vi er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet. Store byer under vann. Hetebølger uten sidestykke. Skremmende stormer. Vannmangel mange steder. Utryddelse av én million plante- og dyrearter, sa FNs generalsekretær om rapporten og la til:

– Dette er ikke fiksjon eller en overdrivelse. Dette er det forskningen forteller oss vil bli resultatet av vår nåværende energipolitikk.

ADVARER: FNs generalsekretær António Guterres kom med sterke advarsler etter at organisasjonen la frem sin klimarapport i april. Foto: POOL
ADVARER: FNs generalsekretær António Guterres kom med sterke advarsler etter at organisasjonen la frem sin klimarapport i april. Foto: POOL

Sommer i Norge?

I Storbritannia er det også duket for rekordvarme dager den nærmeste tiden.

Neste uke kan gradestokken passere 40 grader for første gang i britisk historie, og det advares mot ekstrem og livsfarlig hete.

Men hvordan blir det her hjemme? I juni varslet Kolstad og Bjerknessenteret en våt sommer, og det har i alle fall stemt godt flere steder.

VANN: Flere Oslo-boere fikk en dårlig start på sommeren med styrtregn og oversvømmelse i juni. Foto: Simen Askjer / TV 2
VANN: Flere Oslo-boere fikk en dårlig start på sommeren med styrtregn og oversvømmelse i juni. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Det er faktisk høytrykket i Europa som er grunnen til at vi ikke har så bra vær i Norge nå. Hvis man ser for seg en klokke, så følger luften sirkelen rundt høytrykket, som viserne. Da kommer den kjølige og fuktige luften fra vest og slår innover Norge.

Blir det bedre vær for oss i august, da?

– Det skal ikke så mye til for å bli bedre enn juli, og de siste varslene tyder på en mer normal og dermed tørrere august, sier Kolstad.