DUO: I vår har Sagen vært i makkerpar med Vår Staude. Foto: TV 2
DUO: I vår har Sagen vært i makkerpar med Vår Staude. Foto: TV 2

– Synd vi ikke godkjenner mangfold på denne arenaen

Camilla Botilsrud Sagen (30) får til stadighet negative kommentarer på grunn av innlandsdialekten sin. En hendelse gjorde at hun tok grep mot hetserne.

Sagen forteller at majoriteten av kommentarene hun har fått etter at hun ble programledervikar i God morgen Norge har vært svært positive. Likevel får hun til stadighet stygge kommentarer om dialekten hennes.

Dette har skjedd de andre gangene hun har hatt programlederinnhopp også, men da hun ble annonsert som Vår Staudes nye makker i et Facebook-innlegg tok hatefullekommentarer overhånd.

– Jeg så først at statusen hadde fått veldig mange kommentarer, og tenkte: «Wow! Hva har skjedd her?» Så gikk jeg inn i kommentarfeltet, og så at det var dialekta mi som var fokus – igjen.

Faktisk ble det såpass mye hets av Solør-dialekten at kommentarfeltet måtte modereres.

I videoen under forklarer Sagen hva noen av de vanskeligste ordene i dialekten betyr, som «hå» og «hærte».

Svarer kritikerne

Dialekten blir kalt skrikende, uforstålig og tilgjort i kommentarfeltet. Sagen bestemte seg for å svare de som snakker nedsettende om henne. I kommentarfeltene kan man se at hun blant annet spøkefult svarer:

«Jeg skal prøve å ikke skrike så mye :)».

Hun takker også de mange som tar dialekten hennes i forsvar i kommentarfeltet, blant annet en person som skriver:

«Er lettere sjokkert over hva folk får seg til å skrive i kommentarfeltet her! Camilla har da en lett og forståelig dialekt. Hun er også meget dyktig og flink i jobben. Står dårlig til med toleranse hos folk! Det må da være viktigere saker og ting å kritisere. Det sier veldig mye om kritikerne!»

Sjokkert over en norsklærer

Noen av kritikerne går så langt at de sender meldig til henne personlig. En gikk inn på hennes private forsidebilde på Facebook og skrev at hun hadde en «gneldrete stemme».

– Da svarte jeg henne og takket for jobben hun hadde gjort, da hun sikkert må ha lagt ned ganske mye energi for å finne mitt forsidebilde og legge igjen denne stygge kommentaren, sier hun, og fortsetter:

– Det som er litt sjokkerende, er at denne kvinnen var en norsklærer fra Stavanger, som altså selv hadde dialekt. Hun hadde også barnebarn. Jeg tenker nå at det sender et dårlig signal til barnebarna hennes. Jeg mener man burde følge regla: «Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg». Det er nesten bare eldre mennesker som kommenterer, de yngre er langt mer tolerante og setter pris på dialekter.

Lavstatus

Sagen mener at innlandsdialekter ofte blir sett på som lavstatusdialekter.

– Jeg tar gjerne imot konstruktiv kritikk av alle, både kolleger, TV-seere og andre. Jeg opplever bare ikke dialektkritikk som konstruktiv. Dialekta mi er identiteten min. Den viser at jeg er fra Grue, noe jeg er stolt av.

Hun opplever at «bondedialektene» får mer negativ oppmerksomhet enn eksempelvis dialekter fra de større byene, som Stavanger, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

– I 2022 er det mye vi ikke skal kommentere hva gjelder identitet, tradisjon og kulturarv. Jeg syns det er synd at vi ikke godkjenner mangfold på denne arenaen med dialekter.

Østnorsk kan ha høyere status

Professor Terje Lohndal ved NTNU, sier bemberkningene rundt at bondedialekter oppfattes som lavstatus er interessant.

– Det er nok slik at mange mennesker oppfatter at ulike dialekter har forskjellig status. Og så varierer det nok hvilke dialekter som har den og den statusen, det kan henge sammen med flere ulike faktorer. For mange vil «standard østnorsk», altså en variant som i stort ligner på talemålet i og rundt Oslo, oppfattes å ha høy status. Og ut fra det perspektivet vil det noen vil kalle «bondedialekter» kunne oppfattes å ha lavere status, sier han, og presiserer:

– Det kan vi se gjennom hvordan folk kan tilpasse seg i mer formelle settinger, eller dersom de flytter fra utkanten til en stor by. Da tilpasser de seg oftere i retning av standard østnorsk enn i retning av andre varianter. Samtidig vet jeg ikke om det nødvendigvis er slik at lavstatusdialekter bare får negativ oppmerksomhet.

Han poengterer at mange mener det er positivt at man snakker dialekten sin, slik at det kan også gi en positiv oppmerksomhet.

Lohndal sier det er vanskelig å si at det finnes et entydig bilde her, og at ulike dialekter kan ha både høyere og lavere status avhengig av hvilken sammenheng det er snakk om.

Takker kollegaen

Sagen sier hun ikke hadde lest de negative kommentarene dersom de ga henne en klump i magen. Hun har lest slike kommentarer i en årrekke, og har fått tykk hud på dette området.

– Jeg elsker å være programleder. Jeg elsker kollegene mine. Jeg elsker å jobbe i God morgen Norge! Jeg elsker hvor allsidig God morgen Norge er, og at jeg får brukt min allsidighet i det som er et så allsidig program. Jeg er også veldig heldig som har fått lov til å bruke min dialekt i dette programmet, faktisk blir jeg oppfordret til det av TV 2!

Hun ønsker også å takke programledermakker Vår Staude, som har vært en stor hjelp for henne det siste halve året.

– Vår har lært meg så mye, og hun er så villig til å dele av sin kunnskap. Jeg føler meg veldig heldig som har fått jobbet med henne.

Staude prater forøvrig østnorsk, og ble tildelt Riksmålsforbundets TV-pris for noen år tilbake.