Linn Wiik mener foreldrepermisjonen ikke er likestilt slik den er fordelt i dag. Foto: Privat
Linn Wiik mener foreldrepermisjonen ikke er likestilt slik den er fordelt i dag. Foto: Privat

Dette funker ikke

Vi må få en måned av pappapermen tilbake.

I dag har jeg ammet barnet mitt tolv ganger. Men egentlig skulle jeg vært på jobb. For babyen min er syv måneder og mammapermen min er slutt.

Før jeg fikk barn var jeg for å dele permisjonen likt med mannen min. Nå mener jeg far må gi en del av permen sin tilbake til mor. I likestillingens navn.

I dag er foreldrepermisjonen tredelt. 15 uker til mor, 15 uker til far og 16 uker på deling. Som regel tar mor hele fellesdelen, og de fleste mødre begynner å jobbe når babyen er omtrent syv måneder. Sånn som min baby er nå.

Det er for tidlig for mange.

Jeg kjenner mødre som håndmelker i doen på jobb. Som står en time i dusjen for å massere ut harde klumper av tilstoppet melk som babyen ikke har fått. Mødre med babyer som ikke har lært å spise nok fast føde til å klare seg åtte timer uten puppen.

Tall fra NAV viser at nesten 50 prosent av alle mødre tar ulønnet permisjon. Og det har økt kraftig de siste fire årene. I takt med pappapermen. I 2017 var fedrekvoten 10 uker. Da var det bare 30 prosent som tok ulønnet perm.

Innføringen av pappapermen har definitivt ført med seg mye positivt. For både mor, far og barn. Men hvis kvinner må ta ulønnet permisjon for å være mødre, for at menn skal få betalt for å være fedre, da har det skjært seg et sted på veien.

Jeg kjenner mødre som håndmelker i doen på jobb
Linn Wiik

Det er åpenbart at mange mødre føler behov for å være lenger hjemme med barnet sitt enn mammapermen gir dem mulighet til. Men i ulønnet perm taper kvinner både inntekt, pensjonspoeng og rett til sykepenger. De sitter igjen som taperen.

Det gjør at likestillingen går «i motsatt retning», som NAV selv skriver i sin rapport.

Og ikke bare det! De skriver at det bryter med «målsettingen i familie- og likestillingspolitikken». Da er litt av vitsen borte.

Det er rett og slett helt høl i huet!

Norske mødre sier at de to viktigste grunnene til at de tar ulønnet permisjon er at de ønsker at barnet skal være lenger hjemme, og at de vil fortsette å amme.

Det er ikke så rart. Gjennom hele graviditeten og barseltiden får vi vite av offentlige helsemyndigheter hvor enormt viktig amming er for barnet vårt.

At vi må gjøre alt vi kan for å få det til. Trosse blødende brystvorter, betennelser og tårer. Og det gjør vi.

De fleste mødre jobber ræva av seg for å få til ammingen.

Jeg klarte ikke å fullamme mitt første barn. Og følte meg som verdens verste mor.

Norske helsemyndigheter anbefaler nemlig at barn skal ammes hele det første året. Men når mammapermen er ferdig, er det lenge til babyen er ett år.

Og det er ikke bare likestillingen som går feil vei. Det gjør også ammingen. For de siste fire årene har det vært en halvering i antallet barn som fullammes ved seks måneder.

Men dette handler om mer enn amming.

Det er gode argumenter for at familiene selv skal få fordele permisjonen. Familier er forskjellige og bør få avgjøre hva som passer dem best. Samtidig er det en klar trend som har vedvart siden innføringen av pappapermen i 1993: Fedre tar de ukene de får tildelt. Mor tar resten.

Spørsmålet er likevel hvor lenge staten skal få bestemme fordelingen.

I første omgang virker det åpenbart på meg at fire uker av dagens pappaperm burde overføres til fellesdelen.

Da har far fortsatt 11 uker fedrekvote, mens mor kan være hjemme i 8 måneder. Som (faktisk!) er akkurat så lenge Helsedirektoratets ansvarlige fagperson for spedbarnsernæring har anbefalt at mødre må være hjemme, for at man skal kunne følge deres egne nasjonale ammeråd.

Nylig innrømmet også en av ekspertene som i 2017 ga råd til regjeringen om hvordan permisjonen burde fordeles, at de tok feil. «Vi la for stor vekt på likestillingen» , sier hun i dag.

Jeg tror hun har rett.

Da jeg ble gravid første gang ble jeg litt sint på likestillingen. Jeg følte meg lurt. Hele livet hadde jeg blitt fortalt at ting var likt. At menn og kvinner kunne gjøre det samme. For første gang opplevde jeg at det ikke var sant. Det var jo ikke likt. Det var jeg som måtte gå gravid, føde og amme. Plutselig vant biologien over likestillingen.

Nå er jeg redd likestillingen har vunnet over biologien.

Noen mener permisjonsdebatten handler om at vi mødre bare vil være mer hjemme med babyene våre. At mye handler om følelser.

Til det er det bare én ting å si: De har rett! Selvfølgelig handler det om følelser. Det finnes ikke noen sterkere følelser i verden enn de en mor har for sin nyfødte baby. Det er biologi.

Sommerferie og tilfeldigheter gjør at jeg kan være hjemme med babyen min noen uker til. Så slipper jeg å pumpe melken hennes i en do på jobb. Det er jeg glad for. Så kommer det til å gå helt bra når pappa tar over. For selvsagt unner vi pappaene permisjon.

Vi trenger bare litt mer tid.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no