
Sparte i to år. Så begynte kontoen å minke
TV 2 har undersøkt hvordan den kraftige prisøkningen rammer norske familier. Forbruksforsker mener vi bare ser begynnelsen.
Hjelm, renseflasker, ishakke og førstehjelpsskrin ligger løst. Klærne er nøysomt pakket ned hver for seg i vanntette pakkposer.
For å få råd til det som skal bli livets store reise, har Iftikhar Mahmod og Nargis Jan spart i over to år. For å klare kostnadene er det meste av utstyret kjøpt på tilbud eller brukt.
Nargis holder opp en hjelm og inspiserer den for sprekker:
– Vi har vært sparsommelige, og har prøvd å ikke bruke så mye penger i hverdagen. Men det er veldig dyrt. Bare solkrem kom på 2000 kroner, og det kommer vi til å bruke opp fort der, sier Nargis.
Tirsdag er det duket for avreise til det som kommer til å bli 55-åringenes livs ekspedisjon.
– Dette burde være topp utstyr, men siden det er brukt, så håper vi det holder, humrer Iftikhar.

Opplevde plutselig en endring
Reisen går til basecamp på K2, som er verdens nest høyeste, men også «verdens farligste» fjell. Selv om begge er i full jobb, krever en slik ekspedisjon nøye planlegging fra begge parter også økonomisk.
Planene ble lagt lenge før den siste tidens kraftige prisøkning plutselig begynte å jobbe mot dem.
– Under pandemien har vi klart å spare opp en del midler, men så begynte kontoen å minke. Regningene ble større, og vi klarte ikke lenger å legge unna til sparing. Inntekten vi har i måneden strekker ikke til lenger og det blir mer fra hånd til munn, sier Iftikhar.
For å realisere drømmen, har de måttet prioritere hardt.

Slik rammer prisøkningen
Det er rekordhøy inflasjon, anslått dobbel renteheving og en prisvekst vi ikke har sett lignende til siden 1988.
Rapport på rapport har denne uken slått alarm om den usikre situasjonen i norsk økonomi.
For å finne ut hvordan dette slår ut i norske hjem, har Kantar på vegne av TV 2 spurt 1000 nordmenn om hvordan de opplever egen økonomisk situasjon nå.
Undersøkelsen viser at det generelt står godt til for de fleste – men ikke hos alle.
Én av fire opplever at egen økonomisk situasjon er forverret sammenlignet med ett år siden. Samtidig oppgir en færre andel av disse at deres økonomiske situasjon er «ganske» eller «svært dårlig» nå.

– Vi er i begynnelsen av dette, og det ser ikke ut til at det er snarlige løsninger på hverken inflasjonen, strømprisene eller bensinprisene. Det kommer til å bli dyrere, sier forbruksforsker Christian Poppe.
Undersøkelsen viser at det er en klar tredeling mellom folks opplevelse av egen økonomi nå sammenlignet med i fjor.
I tillegg til de som har fått det vanskeligere, opplever én fjerdedel at den økonomiske situasjonen har blitt forbedret, mens halvparten opplever den som uforandret.
Selv om Poppe tror at mange vil klare seg bra fremover, forventer han at flere vil rammes.
– Det er flere som vil slite med å betale regninger og avdrag på lån som følge av «den dyre tiden» enn som følge av pandemien.

Måtte ta grep
– Vi er heldige siden begge er i jobb. Vi teller ikke hver krone, men vi har måttet redusere forbruket, sier Nargis.
Hun jobber med modernisering i Oslo kommune, mens ektemannen jobber med IT hos NAV.
Mens Iftikhar viser frem rekkehuset, er han nøye med å skru av lysbryteren for hvert som han forlater.
– Før tenkte jeg ikke noe over disse tingene, men nå skrur jeg av lyset hvor enn jeg går. Jeg bruker mindre vann i dusjen, og tenker generelt på hvordan jeg kan holde kostandene nede, sier Iftikhar.
I tillegg merker paret særlig at prisene på mat og drivstoff har skutt i været. Bilen blir mer stående, de reiser mye kollektivt og for å spare inn på matbudsjettet, jobber de aktivt med å redusere matsvinnet.
– Det er jo mange ting jeg gjerne skulle hatt, men som ikke er nødvendige, så jeg lar være, sier Iftikhar.

Prisøkningen har vært såpass heftig at det at det har fått konsekvenser for mange i hverdagen, viser undersøkelsen.
– Vanskeligere å betale regninger
At alt har blitt dyrere, har allerede begynt å få følger for folk.
- 21 prosent opplever at det er vanskeligere å betale regninger.
- 33 prosent opplever at det er mer vanskeligere å spare penger.
- 17 prosent opplever at det er vanskeligere å gjøre aktiviteter med venner eller familie.
- 23 prosent opplever at det er vanskeligere å finansiere sommerferie.
– Når utgiftene går opp, så må man prioritere. Jo lengre der varer, jo mer vil det tære på familienes ressurser, og da må man stramme inn på annet forbruk enn det helt nødvendige, sier Christian Poppe.
Forbruksforskeren mener de som har ressurser vil kunne holde ut lenger under en priskrise. For de som allerede er dårlig stilt, mener han konsekvensen blir en negativ spiral hvor man stadig går mer i minus.

Ekteparet Nargis og Iftikhar kjenner seg godt igjen i at det er store forskjeller i det norske samfunnet. De er bekymret for andre i bydel Mortensrud, som de opplever at er mye dårligere stilt enn dem selv.
– Det er tabu å snakke om inntekt og si at man har dårlig råd, men jeg ser jo at det er tårer og sannhet i øynene deres når vi er inne på temaet, spesielt hos barnefamiliene, sier Nargis, som jobber som frivillig.
Kantars undersøkelse for TV 2 viser at majoriteten som har fått det mer utfordrende økonomisk, har fått det som følge av at de har vært arbeidsløse eller permittert. I tillegg er studenter en gruppe som er hardere rammet enn andre.

– Vil stille opp
– Én av fire har fått det vanskeligere økonomisk. Hvordan kunne dette skje på din vakt?
– Sammenlignet med andre land er dette et bilde som er bedre. Norge har en økonomi som er i vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Samtidig erkjenner han at regjeringen står overfor utfordringer med de høye prisene.
– Det er også noen uroskyer der ute. Den fjerdedelen dere peker på, skal vi være opptatt av. Det er en del mennesker som vil trenge hjelp og assistanse, på grunn av høye priser. Vi må sørge for at velferdsstaten stiller opp for dem, sier Støre.

Renteoppgang
Selv om det står godt til med økonomien i de fleste norske hjem fortsatt, er det flere utfordringer i vente.
I tillegg til den kraftige prisøkningen, har Norges bank signalisert at boligrenten skal kraftig opp – trolig til til nær fire prosent i 2024.
Halvparten av de spurte i undersøkelsen forventer at dette vil ha «litt» eller «stor negativ effekt» på husholdningsbudsjettet.
Christian Poppe mener det er vanskelig å si sikkert hvor store konsekvenser den økonomiske situasjonen vil få for norske hjem fremover.
– Vi kommer til å måtte legge om vanene og mange av oss vil telle mer på knappene. Nivået av forbruk vil endre seg når det kommer til fritid, mat, oppvarming av hus og alle sånne ting, sier han.

– Fremtiden bekymrer oss
Selv om ekteparet får ting til å gå rundt økonomisk nå, tenker også de en del på fremtiden.
– Vi er godt voksne, og jeg tenker at pensjonen vår ikke kommer til å være noe av det mest lukrative. Har man da ikke klart å spare opp noen midler vil livsutfoldelsen bli verre der etter. Den fremtiden bekymrer oss veldig, sier Iftikhar.
Igjen driver tankene over på de som har det verre.
– Vi er jo uansett heldige som jobber. Se for deg andre familier der det kun er én med inntekt. Det blir neppe lett, sier Nargis.