PASSER PÅ: Nestsjef i PST, Hedvig Moe. Foto: Truls Aagedal / TV 2
PASSER PÅ: Nestsjef i PST, Hedvig Moe. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Misnøyen brer seg på nett. Nå tar PST grep: – Kan være en trigger

Frustrasjonen over økende utgifter er et hett samtaleemne på nett. PST er på vakt, og ber nå nordmenn ta kontakt.

Noen enkle søk på nettet viser at mange nordmenn føler frustrasjon over alt som blir dyrere. I nettfora er terskelen blant enkelte lav for å kalle myndigheter og politikere for «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer» når priser på strøm og drivstoff diskuteres. Noen oppfordrer til å ga til aksjon.

Cathrine Thorleifsson har forsket på ekstremisme og vold i tjue år, og har sett en endring i språkbruken på nettet i det siste.

– Vi ser mye hat og oppfordringer til vold mot myndighetspersoner og myndigheter generelt, sier hun.

OPPFORDRINGER TIL VOLD: Forsker Cathrine Thorleifsson ser at frustrasjon og voldstanker brer seg på nettet. Foto: Aage Aune / TV 2
OPPFORDRINGER TIL VOLD: Forsker Cathrine Thorleifsson ser at frustrasjon og voldstanker brer seg på nettet. Foto: Aage Aune / TV 2

Thorleifsson har arbeidet ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, og ble fredag utnevnt til leder for kommisjonen som skal utarbeide tiltak for å motvirke ekstreme idéer og terror.

– Det er de som føler oppriktig avmektighet og føler frustrasjon rundt økte strømpriser og dyre matvarer, og kobler dette på fiendebilder og ansvarliggjør myndighetene på en måte som oppfordrer til handling. Myndighetskritikk er selvfølgelig legitimt i et demokrati, men når man oppfordrer til voldelig handling har man krysset grensen for ytringsfriheten.

– Skjer dette på nettet nå?

– Ja, det skjer på nettet nå, sier Thorleifsson.

Den økende aggressiviteten i tonen får Politiets sikkerhetstjeneste, PST, til å følge særlig godt med. Voldshandlinger og i verste fall en terrorsituasjon, er det PST jobber for å unngå.

– Det er absolutt grunn til å følge med nå. Når vi ser at samfunnsendringer fører til misnøye i befolkningen, så er vi opptatt av å se om dette kan føre til sterk misnøye hos enkelte som føler seg berørt av det. Det igjen kan være en trigger til at en som allerede er i en sårbar situasjon faktisk utøver for eksempel terror, sier nestsjef i PST, Hedvig Moe.

Sammenligner med Frankrike

Høsten 2018 og våren 2019 var preget av blodige slag og brennende biler i gatene i Frankrike. Årsaken var frustrasjon og sinne på grunn av økte priser på drivstoff.

Professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole, Ola Grytten, understreker at man i Frankrike har en tradisjon for mer ekstreme politiske uttrykk enn i Norge, men sier samtidig at man vil kunne se utrykk for sinne også i Norge.

Frykter franske tilstander i Norge

– Det kan også skje i Norge. Hvis vi får et varig høyere prisnivå og varig høyere prisstigning, så vil det skape misnøye, sier Grytten.

Tidligere i år utarbeidet analysebyrået Samfunnsøkonomisk Analyse AS et regnestykke for TV 2 Nyhetene, som viste at pålagte utgifter for bare det å ha et hjem, som kommunale avgifter, energi, vedlikehold og forsikringer ville øke med ikke mindre enn 38 % frem mot 2025.

Politikerbestemte utgifter

Interesseorganisasjonen Huseierne advarer mot at dette, sammen med andre økte kostnadsbyrder, vil kunne føre til uro og åpne konflikter mellom folk og myndigheter.

ADVARER: Morten Andreas Meyer i Huseierne Foto: Goran Jorganovich / TV 2
ADVARER: Morten Andreas Meyer i Huseierne Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Mange av de raskt voksende kostnadene er knyttet til forhold som politikerne rår over. Det er ikke markedsbestemt, men det er de myndighetsbestemte bokostnadene som galopperer til værs, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.

Han mener myndighetene kunne ha gjort mer for å lette den samlede utgiftsbyrden for vanlige familier nå.

– Jeg tror det er helt avgjørende om vi skal unngå protester som vi har sett antydning til denne vinteren, hvis vi skal unngå gule vester-aksjoner også i Norge, så må vi sørge for at byrdefordelingen blir opplevd mer rettferdig ulike interessegrupper imellom i samfunnet.

– Ring oss

Det var en rekke demonstrasjoner i flere norske byer denne vinteren. Folk ropte slagord mot strømprisen. De åpne protestene mot drivstoffpriser og økte matpriser som en konsekvens av det, roet seg etter at Ukraina-krigen brøt ut, men fortsatte på nettet. Over tastaturet hjemme er det for noen lettere å ty til hardere og mer hatske uttrykk.

For å hindre at dette kan trigge en eller flere til å gjennomføre volds- eller terrorhandlinger, ber nå PST nordmenn om å være ekstra på vakt.

– Hvis det er en bekymring i forhold til en radikalisering av noen, så kan man jo kontakte oss, og der er vår vurdering at det er godt skjønn hos de som tar kontakt, sier Hedvig Moe.

Hun legger til at PST har svært strenge regler for hvordan slik informasjon følger opp og registreres.

Relatert