En 15 år gammel jente drepte nattevakten Anna Kristin (30) i 2014.

 Foto: Torstein Bøe

Hun ble det første barnet i Norge som ble dømt til forvaring.

 Foto: Vidar Ruud

Nå tyder alt på at dommen var feil og at saken skal gjenopptas.

Alt endret seg fire år før drapet

Natt til 28. oktober 2014: Klokken er omtrent halvt to på natten. En 15 år gammel beboer på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Asker får ikke sove.

Denne kvelden er det bare én nattevakt som er våken og på jobb. Sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund har bare vært ansatt her i en drøy måned og begynte sin vakt klokken 22.00.

ÅSTEDET: Institusjonen «Små Enheter» i Asker. Foto: Torstein Bøe / NTB
ÅSTEDET: Institusjonen «Små Enheter» i Asker. Foto: Torstein Bøe / NTB

15-åringen har vært urolig hele kvelden, og nå bestemmer hun seg for å drepe nattevakten.

Jenta lurer Backlund inn på rommet sitt ved å si at hun vil stelle håret hennes. Når nattevakten setter seg mellom beina hennes, blir hun kvalt med et belte. Deretter blir hun knivstukket en rekke ganger.

Angrep ansatte med machete

Det brutale drapet ryster Norge. Mange spør seg hva som får en 15-åring til å drepe et annet menneske.

Jentas bakgrunn blir nøye ettergått og undersøkt. Flere i kretsen rundt henne forteller at jenta i 2010, fire år før drapet, begynte å endre seg.

Før drapet har hun allerede vært involvert i flere alvorlige hendelser.

Allerede som 12-åring forsøkte hun å drepe to personer hun hadde en relasjon til. Samme år truet hun en ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien med kniv. En annen ansatt prøvde hun å kvele med en lenke.

I 2013, året før drapet, tente hun på rommet sitt på en institusjon. Samme høst ble hun flyttet til Små Enheter i Asker. I starten så de en positiv utvikling hos jenta. Hun hadde bedre atferd og var lettere å få kontakt med.

Men utover våren snur utviklingen. I juli 2014, bare tre måneder før drapet, går hun til angrep på to av de ansatte med en machete. Politiet rykker ut, men også de blir angrepet med macheten. Først etter å ha brukt to bokser med pepperspray får politiet kontroll på den da 14 år gamle jenta.

Dette er bare noen av flere alvorlige hendelser som fant sted i tiden før jenta til slutt drepte Anna Kristin Gillebo Backlund.

MINNES: På veggen hjemme hos foreldrene til Anna Kristin Gillebo Backlund henger et bilde av datteren. Foto: TV 2
MINNES: På veggen hjemme hos foreldrene til Anna Kristin Gillebo Backlund henger et bilde av datteren. Foto: TV 2

«Ler når hun beskriver drapet»

Etter drapet blir jenta sendt til kvinnefengselet på Bredtvet i Oslo. I de påfølgende månedene er hun innom psykiatrisk sykehus for å bli observert at spesialister. De har i oppgave å svare på om 15-åringen var psykotisk og utilregnelig eller ikke.

Dersom de finner at hun var utilregnelig da hun drepte Backlund, kan hun ikke dømmes til fengsel, gitt at retten er enig i den konklusjonen.

FENGSEL: Jenta ble først sendt til Bredtveit kvinnefengsel, men ble raskt flyttet til et psykiatrisk sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB
FENGSEL: Jenta ble først sendt til Bredtveit kvinnefengsel, men ble raskt flyttet til et psykiatrisk sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB

Spesialistene bruker mye tid på å observere og snakke med henne. Ifølge rapporten deres ler 15-åringen når hun beskriver drapet. Hun forteller at hun hører stemmer, og at hun «gikk mot en skikkelse som fortalte hva hun skulle gjøre».

Etter samtalene kommer spesialistene likevel frem til at jenta ikke hadde en psykotisk lidelse. De mener dermed at hun kan straffes.

Første gang i norsk historie

Rettssaken i Asker og Bærum tingrett begynner sommeren 2015.

Flere journalister reagerer på at den vevre jenta føres inn i rettssalen med en såkalt body-cuff, altså et magebelte med tilhørende håndjern og fotlenke.

Rundt henne sitter 14 voksne mennesker som passer på. De mener det er nødvendig fordi hun plutselig kan utagere.

Over to uker får dommerne høre gruoppvekkende detaljer om det som skjedde med drapsofferet. I salen sitter familien til avdøde, blant andre broren Amund Gillebo.

– Det mest krevende var å høre når selve drapet ble gjennomgått. Det var en stor belastning. Samtidig var det viktig for oss å være til stede og være en stemme for Anna, sier Gillebo.

TIL STEDE: Amund Gillebo fulgte rettssakene etter drapet på søsteren. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2
TIL STEDE: Amund Gillebo fulgte rettssakene etter drapet på søsteren. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2

Tingretten følger de rettsoppnevnte sakkyndiges anbefaling og slår fast at jenta kan straffes. De mener at 15-åringen er farlig.

Dermed blir hun det første barnet i Norge som dømmes til forvaring. Lengden på straffen settes til ni år. At hun idømmes forvaring, betyr at straffen er tidsubestemt.

Hun kan i praksis risikere å bli sittende i fengsel resten av livet.

15-åringen og hennes forsvarer, advokat Cecilie Nakstad, bestemmer seg for å anke dommen.

I RETTEN: Advokat Cecilie Nakstad har forsvart den drapsdømte siden 2014. Her er hun avbildet i Asker og Bærum tingrett. Foto: Torstein Bøe / NTB
I RETTEN: Advokat Cecilie Nakstad har forsvart den drapsdømte siden 2014. Her er hun avbildet i Asker og Bærum tingrett. Foto: Torstein Bøe / NTB

Uenighet om jenta var psykotisk

I lagmannsretten står de rettsoppnevnte spesialistene på sitt. De mener fortsatt at 15-åringen kan straffes. Det som har forandret seg i løpet av det drøye året som har gått siden tingrettens dom falt, er at den nå 17 år gamle jenta har blitt lagt inn på psykiatrisk sykehus.

På sykehuset blir hun anmeldt for fem angrep på personalet. Det dreier seg om slag, spark, lugging og forsøk på kvelning.

Advokat Nakstad står nå i lagmannsretten og argumenterer for at klienten hennes er alvorlig syk. De har også hentet inn en egen sakkyndig, psykolog Kjersti Karlsen.

Hun mener at jenta har symptomer som er forenlig med psykose. Det samme mener behandlerne hennes på Sandviken, et psykiatrisk sykehus i Bergen.

Lagmannsretten velger imidlertid å stole på de sakkyndige som observerte 17-åringen i tiden etter drapet. De gjør som tingretten og dømmer henne til ni års forvaring med en minstetid på seks år.

SENTRALE: De rettsoppnevnte sakkyndige Harald Brauer og Hans Ole Korsgaard i retten. De ønsker ikke å kommentere denne saken. Foto: Vidar Ruud / NTB
SENTRALE: De rettsoppnevnte sakkyndige Harald Brauer og Hans Ole Korsgaard i retten. De ønsker ikke å kommentere denne saken. Foto: Vidar Ruud / NTB

Etter å ha fått en slik dom skal man normalt overføres til et høysikkerhetsfengsel.

Det ingen nå vet, er at jenta som er dømt for det brutale drapet, aldri skal tilbake til en fengselscelle.

Stor endring i 11-årene

Årene fra høsten 2015 og frem til i dag har blitt tilbrakt på psykiatrisk sykehus.

I mellomtiden har hun skiftet kjønn. Domfelte er i dag en 22 år gammel mann.

Da minstetiden for forvaringsdommen nylig var i ferd med å utløpe, måtte det gjøres en ny vurdering av hvor farlig han er.

Spørsmålet er: Vil det være forsvarlig å løslate ham, eller må forvaringen forlenges?

SIKKERHETSAVDELING: 22-åringen har tilbrakt mange år av sitt på psykiatrisk sykehus, blant annet her på Dikemark i Asker. Foto: Terje Bendiksby / NTB
SIKKERHETSAVDELING: 22-åringen har tilbrakt mange år av sitt på psykiatrisk sykehus, blant annet her på Dikemark i Asker. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Til å svare på spørsmålet hentes det inn to nye eksperter: Psykiaterne Synne Sørheim og Kjersti Anne Lyngstad. De har et omfattende materiale å sette seg inn i. Mer enn 10 år med historikk fra både barnevernet og helseopplysninger skal gjennomgås.

I tillegg har de flere samtaler med ham på sykehuset. I disse forteller 22-åringen at han har følt seg filmet av kameraer siden han var 11 år. Familiemedlemmer bekrefter at det skjedde en stor endring i dette tidsrommet.

Dagbøkene fra barneårene gir også noen svar. Der står det at han var overbevist om at djevelen befalte ham til å gjøre ting.

Sannsynlig at saken gjenåpnes

I april leverte Sørheim og Lyngstad sin rapport. De mener at 22-åringen har vært psykotisk siden han var 11 år. De stiller diagnosen paranoid schizofreni, og de mener at faren for nye, alvorlige voldshandlinger er forhøyet.

Med den nye konklusjonen er ikke forsvarer Cecilie Nakstad i tvil om at hun vil forsøke å få saken gjenåpnet. Hun ønsker å få endret konklusjonen, slik at hennes klient blir dømt til såkalt tvungent psykisk helsevern, altså tvungen behandling som ikke innebærer straff.

GJENNOPPTAGELSE: Advokaten til drapsmannen, Cecilie Nakstad, begjærte saken gjenopptatt, og fikk medhold. Foto: Simen Askjer / TV 2
GJENNOPPTAGELSE: Advokaten til drapsmannen, Cecilie Nakstad, begjærte saken gjenopptatt, og fikk medhold. Foto: Simen Askjer / TV 2

Ikke lenge etterpå bestemmer aktor i drapssaken, statsadvokat Erik Førde, seg for å følge etter. Han får med seg Riksadvokaten på det samme.

Nå er status at både påtalemyndigheten og forsvareren ber om gjenåpning.

Etter alle solemerker blir saken formelt gjenåpnet når Gjenopptakelseskommisjonen møtes i midten av juni.

I så fall skal saken behandles på nytt i en annen lagmannsrett enn Borgarting.

– Nå kjenner jeg først og fremst på en stor lettelse over at en dom, som jeg hele tiden har ment har vært uriktig, ser ut til å bli gjenåpnet. Da får vi forhåpentligvis en riktig slutt på dette, sier forsvarer Nakstad.

– Det er ille at et alvorlig sykt barn er blitt dømt til den strengeste straffereaksjonen vi har i Norge, nemlig forvaring, legger hun til.

Innrømmer at det kan ha blitt feil

Statsadvokat Erik Førde sier følgende:

– Dette med tilregnelighet er alltid et vanskelig tema. Vi jurister er avhengig av å stole på medisinske vurderinger, for sinnets irrganger ikke innenfor vår fagkunnskap. Da saken ble behandlet i retten, hadde vi tre sakkyndige som var krystallklare i sine vurderinger. Det valgte vi å legge til grunn.

AKTOR: Statsadvokat i Oslo, Erik Førde, har bedt om at saken gjenåpnes. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
AKTOR: Statsadvokat i Oslo, Erik Førde, har bedt om at saken gjenåpnes. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– Hvordan ser du på situasjonen som nå har oppstått?

– Vi landet på det vi, etter vårt beste skjønn, mente var riktig den gangen. Da var domstolene enig med oss. Nå kan det se ut til at både påtalemyndigheten og domstolene har tatt feil, sier Førde.

Han legger til at den domfelte har tilbrakt det aller meste av tiden etter drapet på sykehus.

TV 2 har vært i kontakt med de tre sakkyndige som i retten i 2015 og 2016 mente at 22-åringen var psykotisk. De ønsker ikke å kommentere denne saken.

Kom som et sjokk

For Amund Gillebo går det ikke en dag uten at han tenker på lillesøsteren som ble brutalt revet vekk fra familien altfor tidlig.

– Det er spesielt når det er høytider og familiesammenkomster at det er et ekstra stort savn. Hun kommer aldri til å bli glemt, det er helt klart, sier Gillebo.

DET SISTE BILDET: Dette var siste gang Amund så søsteren Anna. De var på Operaen for å høre ektemannen til Anna synge i Operakoret. Foto: Privat
DET SISTE BILDET: Dette var siste gang Amund så søsteren Anna. De var på Operaen for å høre ektemannen til Anna synge i Operakoret. Foto: Privat

Etter at saken ble tatt helt til Høyesterett, håpet familien at de var ferdig med rettssaker og advokater. Det at saken nå ligger an til å bli gjenåpnet, ble derfor et sjokk for familien.

– Det kom som en overraskelse, helt klart. Vi visste at forlengelse av forvaringsdommen skulle komme opp nå, men at saken skulle tas opp igjen, hadde vi ikke tenkt på overhodet, sier Gillebo.

Han synes det er vanskelig å forstå at nye sakkyndige kan komme til en helt annen konklusjon om tilregnelighet.

– Det er krevende å forholde seg til. Vi undrer oss litt over det, sier broren.

Bror til drepte i Vollen drapet 2014, Anna Kristin Gillebo Backlund
Intervju om gjenopptakelse av saken
2022. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2
Bror til drepte i Vollen drapet 2014, Anna Kristin Gillebo Backlund Intervju om gjenopptakelse av saken 2022. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2

Lever med savnet hver dag

Samtidig håper de etterlatte at gjerningspersonen får den hjelpen han trenger i tiden fremover.

– Vi må bare håpe og stole på at behandlerne og helsevesenet gjør gode valg med tanke på sikkerhet og helsen til drapsdømte. Vi vil jo at drapsdømte skal få den beste og mest mulig riktige behandlingen, sier Gillebo.

Selv om det vil være belastende for familien hvis saken må opp for retten igjen, er Gillebo sikker på at han ønsker å være mest mulig til stede.

– Vi lever med savnet av Anna hver dag, men det er klart at det blir ekstra fokus på saken og ekstra slitsomt hvis den kommer opp igjen. Samtidig var det meningsfullt å være i retten sist, og det vil det eventuelt være nå også, sier broren.

TETTE BÅND: Familien flyttet mye i barndommen og de fem søsknene har derfor alltid stått hverandre nært Foto: Privat
TETTE BÅND: Familien flyttet mye i barndommen og de fem søsknene har derfor alltid stått hverandre nært Foto: Privat

Håper domstolene lærer

Statsadvokat Førde sier at han har stor forståelse for at de pårørende opplever den siste utviklingen som vanskelig.

– Det er klart det er en belastning for de etterlatte og den domfelte selv at saken kommer opp igjen, sier han.

Førde er imidlertid tydelig på at han og forsvareren ønsker å legge opp til en så skånsom rettssak som mulig, der det sentrale vil være 22-åringens psykiske helse og ikke hva som faktisk skjedde drapsnatten.

Forsvarer Nakstad mener at den tilsynelatende uriktige dommen har ødelagt mulighetene for fremtidig bedring for hennes klient. 22-åringen er fortsatt under døgnkontinuerlig behandling på sykehus.

– Jeg håper at norske domstoler lærer seg at man ikke skal stole blindt på sakkyndige. De må også se på andre bevis knyttet til en persons helsetilstand, sier hun.