BISTANDSBONUS: Johann Olav Koss og Right To Play gikk til den kanadiske domstolen. Rettsdokumentene viser en sjelden bonusavtale. Foto: Grafikk TV 2
BISTANDSBONUS: Johann Olav Koss og Right To Play gikk til den kanadiske domstolen. Rettsdokumentene viser en sjelden bonusavtale. Foto: Grafikk TV 2

Ukjente rettsdokumenter avslører: Koss hadde bonusavtale på tre årslønner

Right To Play har brukt to milliarder kroner på lønn, reiser og konsulenter. Hittil ukjente rettsdokumenter viser at Johann Olav Koss hadde en bonusavtale som skulle gi ham tre årslønner fra den veldedige organisasjonen.

Mandag morgen omtalte TV 2 at Right To Play (RTP) har vært hyppige gjester på luksushotell og flere ganger bestilt alkohol på feltreiser – og betalt med bistandsorganisasjonens midler.

Nå kan TV 2 avdekke hittil ukjente rettsdokumenter fra Canada som viser at Johann Olav Koss hadde en bonusavtale som skulle gi ham tre årslønner fra bistandspengesekken.

BONUSAVTALE: Johann Olav Koss hadde fremforhandlet en avtale i Right To Play som skulle gi ham tre årslønner i bonus den dagen han sluttet. Selv sier han at han ikke benyttet seg av denne. Foto: Right To Play
BONUSAVTALE: Johann Olav Koss hadde fremforhandlet en avtale i Right To Play som skulle gi ham tre årslønner i bonus den dagen han sluttet. Selv sier han at han ikke benyttet seg av denne. Foto: Right To Play

Disse benekter imidlertid Koss å ha fått utbetalt.

– Right To Play betalte meg aldri noen langsiktighetsbonus, skriver Koss i en e-post. Han ønsker ikke å stille til intervju i denne saken.

TV 2 har også gjennomgått skattetall som Right To Play har innrapportert til kanadiske myndigheter.

Gjennomgangen viser at hovedkontoret i Canada har fått inn 3,3 milliarder kroner for å gi barn i vanskeligstilte land en bedre hverdag.

Over halvparten av disse midlene er brukt på å lønne RTPs ansatte, reiseutgifter og bruk av konsulenter. Dette utgjør ca. to milliarder kroner, viser TV 2s gjennomgang.

Måtte gå rettens vei

I 2018 satt Johann Olav Koss som fersk finansmann på en konferanse på Cayman Island.

Til tross for at han hadde sluttet som øverste sjef i RTP, redusert oppgavene og startet en karriere innen finans, fikk han fremdeles millionlønn fra organisasjonen.

FINANSMANN: Johann Olav Koss på finanskonferanse på Cayman Island. Samtidig fikk han lønn fra RTP.
FINANSMANN: Johann Olav Koss på finanskonferanse på Cayman Island. Samtidig fikk han lønn fra RTP.

Koss satt samtidig i styret i Right To Play International og Right To Play Norge.

Noen år tidligere hadde Koss og Right To Play gått rettens vei ved to anledninger for at han skulle få lov til å få lønn fra organisasjonen, samtidig som han satt i styret.

Denne dobbeltrollen var nemlig forbudt i Toronto på den tiden, og for å få unntak, trengtes rettens godkjennelse – noe Koss og RTP fikk.

Hos den kanadiske domstolen i Ontario har TV 2 søkt, og fått tilgang til saksdokumentene fra rettsprosessen.

RETTSDOKUMENTER: TV 2 har fått tilgang til over hundre sider med rettsdokumenter fra retten i Canada. Foto: Innsyn/Grafikk TV 2
RETTSDOKUMENTER: TV 2 har fått tilgang til over hundre sider med rettsdokumenter fra retten i Canada. Foto: Innsyn/Grafikk TV 2

Ett av dokumentene som ble lagt frem for retten, er arbeidskontrakten til Koss, som ble godkjent i 2013.

Vil ikke svare om utbetaling

I denne kontrakten står det at dersom Koss fortsatt er ansatt under 20-årsjubileet til organisasjonen (2020), ville han motta en bonus som tilsvarte tre ganger hans grunnlønn.

BONUS: Arbeidskontrakten til Johann Olav Koss, som ble skrevet under i 2013, der bonusavtalen er satt opp som et eget punkt i kontrakten. Foto: Innsyn/Grafikk TV 2
BONUS: Arbeidskontrakten til Johann Olav Koss, som ble skrevet under i 2013, der bonusavtalen er satt opp som et eget punkt i kontrakten. Foto: Innsyn/Grafikk TV 2

Da kontrakten ble undertegnet i 2013, hadde denne bonusen en verdi på 2,2 millioner kroner, og skulle enten betales med et engangsbeløp, eller som avdrag etter organisasjonens eget skjønn.

TV 2 har sendt spørsmål til Right To Play om følgende;

  • Hvorfor var bonusordningen en del av kontrakten?
  • Hvem som foreslo at Koss skulle ha bonusen?
  • Ble bonusen utbetalt?

Den veldedige organisasjonen har ikke svart på spørsmålene.

Johann Olav Koss sluttet i jobben som administrerende direktør i 2015 og trappet gradvis ned jobben i Right To Play. I 2018 begynte han som sjef i et kanadisk hedgefond-selskap. Likevel fortsatte han altså å motta millionlønn fra organisasjonen til januar 2020.

Han ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, men skriver i en e-post til TV 2 at han aldri har mottatt bonus fra Right To Play.

Han opplyser også at da han gikk av som administrerende direktør i 2015, ble hans arbeidskontrakt som inneholdt bonusavtalen, erstattet av en ny avtale.

– Denne overgangsavtalen erstattet min tidligere ansettelseskontrakt med Right To Play, og opphevet uttrykkelig muligheten for en langsiktighetsbonus, skriver Koss.

Verken Right To Play eller Koss ønsker å dele den nye avtalen.

Per Øyvind Bastøe har lang erfaring med å evaluere internasjonale organisasjoner og har vært evalueringsdirektør i Norad.

– HELT UKJENT: Evalueringsekspert Per Øyvind Bastøe har aldri hørt om tilsvarende avtale som Koss hadde fremforhandlet i bistandsorganisasjonen. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2
– HELT UKJENT: Evalueringsekspert Per Øyvind Bastøe har aldri hørt om tilsvarende avtale som Koss hadde fremforhandlet i bistandsorganisasjonen. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2

Han har aldri tidligere sett noe lignende.

Det er helt ukjent for meg at man har bonusordninger av en slik karakter i bistandsbransjen
Per Øyvind Bastøe, evalueringsekspert

To milliarder kroner til lønn, reise og konsulenter

Over lengre tid har TV 2 sett nærmere på organisasjonen som Koss bygget opp fra grunnen.

TV 2 har blant annet kartlagt pengestrømmen til RTP-systemet fra 2003 – 2020.

  • Ifølge regnskapene har Koss-stiftelsen samlet inn 3,8 milliarder kroner verden rundt.
  • Derav 445 millioner kroner fra den norske stat.
  • Av innsamlede midler har 3,3 milliarder blitt overført til hovedkontoret i Canada, før de skal ut til prosjektene.

Tidligere har TV 2 fortalt at sjefen ved Right To Plays kontor i Tanzanias hovedstad, Daar-es-Salaam, hadde en årslønn på 700.000 kroner.

Det er langt høyere lønn enn hva den forrige presidenten i Tanzania hadde.

Lønningen dekkes blant annet av offentlige midler fra Norge.

På oppdrag fra TV 2 har rådgivnings- og granskingsselskapet Kvamme Associates gjennomgått og analysert organisasjonens skattetall i Canada.

Analysen viser at RTP har brukt 40 prosent av støtten de har fått fra ulike støttespillere, til å lønne RTPs medarbeidere.

Ytterligere 20 prosent av inntektene til RTP har gått til reiser og transport - og bruk av konsulenter.

Det betyr at rundt to milliarder kroner har gått til å lønne RTPs ansatte, og betale for reiser og konsulenter.

I tillegg kommer kostnadene til innsamling.

– Ekstremt høyt

Ole Michelsen har drevet en bistandsorganisasjon med langt lavere lønnskostnader.

Han reagerer på opplysningene om pengebruken i Right To Play, etter å ha sett TV 2s dokumentasjon.

Michelsen er utdannet økonom, men sluttet i DNB-stillingen for å jobbe med humanitært arbeid.

REAGERER PÅ KOSTNADER: Ole Michelsen har i flere år jobbet i en bistandsorganisasjon. Under prosjektet i Thailand klarte han seg med 2500 kroner i måneden i lønn. Foto: Frode Hoff/TV 2
REAGERER PÅ KOSTNADER: Ole Michelsen har i flere år jobbet i en bistandsorganisasjon. Under prosjektet i Thailand klarte han seg med 2500 kroner i måneden i lønn. Foto: Frode Hoff/TV 2

– Med forbehold om at disse tallene er riktige, er dette ekstremt høyt. I vår bransje er det utrolig viktig at mest mulig av midlene man samler inn, går til formålet, sier Ole Michelsen.

Bergenseren har erfaring fra flere bistandsorganisasjoner, blant annet PlayOnside, som har prosjekter i Thailand.

Organisasjonen bruker fotball som et verktøy for integrering, likestilling og utvikling, men er en liten organisasjon sammenlignet med Right To Play.

Michelsen hadde akkurat samme lønn som kollegaen på 19 år, som var vokst opp i flyktningeleir og jobbet som fotballtrener.

I PlayOnside fikk jeg 2500 kroner i måneden i lønn.
Ole Michelsen, daglig leder PlayOnside.
– TROVERDIGHET: Ole Michelsen, her på jobb med vanskeligstilte barn i Thailand, er opptatt av at mest mulig penger skal gå til prosjektene. Foto: Privat
– TROVERDIGHET: Ole Michelsen, her på jobb med vanskeligstilte barn i Thailand, er opptatt av at mest mulig penger skal gå til prosjektene. Foto: Privat

Det var en god lønn lokalt i Thailand, og omtrent dobbelt så mye som en lærer.

– Pengene man samler inn, skal gå til de prosjektene man gjør. Det er veldig viktig, ikke bare for Right To Play, men for hele bransjen, sier Michelsen.

– Hvorfor er det så viktig?

– Det handler om troverdigheten til alle som jobber innenfor bistand. Det handler om at vi er åpne, edruelige og redelige.

Millionene sendes til Canada

Det er ikke mulig å analysere realitetene i kostnadsbruken basert på offentlig tilgjengelig informasjon
Kvamme Associates i rapport.

Den norske stat har vært en av de viktigste støttespillerne til Right To Play, og har altså gitt nærmere en halv milliard kroner i støtte.

Mesteparten av disse pengene er overført til hovedkontoret i Toronto i Canada.

HOVEDKVARTER: Right To Play International holder til i denne skyskraperen i finansdistriktet i Toronto. Foto: Cole Burston
HOVEDKVARTER: Right To Play International holder til i denne skyskraperen i finansdistriktet i Toronto. Foto: Cole Burston

Kvamme Associates opplyser til TV 2 at det er utfordrende å følge pengene videre fra Canada og ut i felt.

Granskningsbyrået trekker frem at det for eksempel ikke mulig å vite:

  • Hvor mye midler som brukes i det enkelte land/program/prosjekt
  • Hvor mye midler som brukes til ulike kostnadsposter både for organisasjonen som helhet (konsolidert nivå) og særskilt på hovedkontoret i Canada
  • Det fremgår heller ikke av regnskapene hvordan administrasjonskostnader i prosjektene blir klassifisert og kostnadsført

«Dersom disse inngår i prosjektkostnadene, underrapporterer organisasjonen hvilke administrasjonskostnader den faktisk har», skriver Kvamme Associates i rapporten.

Varslet på e-post

– Prinsippet om åpenhet er ganske viktig. Dersom dette er vanskelig å finne ut av, er det betenkelig, sier evalueringsekspert Per Øyvind Bastøe.

TV 2 har fått innsyn i en rekke e-poster som er sendt mellom ansatte Norad og Utenriksdepartementet (UD).

Ambassadens inntrykk er at RTP overdriver sin egen rolle og innflytelse overfor de nevnte aktørene i søknaden
Ambassaden i Pakistan til UD.

Ved juletider i 2014 tikket det inn en e-post til Norad fra ambassaden i Pakistan.

En UD-ansatt hadde fanget opp at Right To Play hadde brukt opp alle midler som var satt av til administrasjon, lønn og utstyr til kontoret, men ikke gjennomført alle aktivitetene som var rettet mot barna.

Vedkommende skrev i e-posten at organisasjonen overdrev sin egen rolle og innflytelse i forbindelse med at de søkte om ny pengestøtte.

KRITISK: En UD-ansatt ved den norske ambassaden i Pakistan stilte spørsmålstegn ved Right To Plays virksomhet i landet. Foto: Innsyn
KRITISK: En UD-ansatt ved den norske ambassaden i Pakistan stilte spørsmålstegn ved Right To Plays virksomhet i landet. Foto: Innsyn

En vurdering daværende underdirektør i Norad, Gunnvor Wittersø Skancke, var enig i.

«Interessant og i tråd med våre vurderinger», svarte underdirektøren.

Vanskelig å spore pengene

Senest i 2017 fikk bistandsorganisasjonen kniven på strupen fordi Norad mente at Right To Plays metoder for å måle resultater ikke var gode nok.

Disse måtte endres for å få ny støtte.

Det har også blitt påpekt at:

  • Regnskapene på de lokale kontorene ofte ikke var revidert.
  • RTP har mange administrative nivåer.
  • Overføringen av penger burde skje mer direkte til prosjektene.
  • RTP burde sette opp systemer for å overvåke hvordan de fordelte utgiftene.

Samtidig har eksterne evalueringer rost Right To Plays hovedkontor i Toronto for deres økonomistyringssystem med kontroll av høy standard på alle nivåer.

– Det er viktig å påpeke at Norad har hatt en løpende dialog med Right To Play om kostnadsfordeling, skriver kommunikasjonsrådgiver Gulled Jibril i Norad i en e-post til TV 2.

I følge Jibril har Norad sett en bedring, og godkjent budsjett og regnskap i tråd med rutiner.

Han viser til den siste organisasjonsgjennomgangen som ble utført i 2018.

«Hvordan Norad-midler fordeles mellom (RTP) kontorer kan ikke enkelt spores gjennom revisjonsrapportene», står det blant annet skrevet.

Evalueringsekspert Per Øyvind Bastøe er tydelig på at gjennomsiktighet er viktig.

– En slik organisasjon (bistandsorganisasjon, journ. anm) er opprettet med et bestemt formål, hvor formålet sier hva pengene skal gå til, sier Bastøe.

– Pengene skal altså ikke først og fremst brukes til å drive selve organisasjonen, legger han til.

Koss: – Innenfor normen

Grunnleggeren av Right To Play, Johann Olav Koss, var øverste sjef i Right To Play fra 1999 - 2015, og mottok altså full lønn fra organisasjonen frem til januar 2020.

HYRET ADVOKAT: Right To Play hadde Johann Olav Koss som øverste sjef i 15 år og har mottatt nesten en halv milliard kroner fra Norge. Han svarer på TV 2s spørsmål gjennom sine advokater i Hjort. Foto: Anders K. Christiansen/VG
HYRET ADVOKAT: Right To Play hadde Johann Olav Koss som øverste sjef i 15 år og har mottatt nesten en halv milliard kroner fra Norge. Han svarer på TV 2s spørsmål gjennom sine advokater i Hjort. Foto: Anders K. Christiansen/VG

Han sitter fremdeles i styret i Right To Play International og Right To Play Norge.

På vegne av Koss, har hans advokat i Advokatfirmaet Hjort sendt TV 2 et generelt svar i denne saken.

På e-post skriver de at Right To Plays personalutgifter er innenfor normen for humanitære organisasjoner.

INNENFOR NORMEN: Johann Olav Koss skriver at RTPs personalutgifter er innenfor normen. Foto: Tim P. Whitby
INNENFOR NORMEN: Johann Olav Koss skriver at RTPs personalutgifter er innenfor normen. Foto: Tim P. Whitby

Og at lønnsnivået er basert på anbefalinger fra et konsulentselskap for å sikre at de er i tråd med lokale forventninger til lønn.

Hele Koss sitt svar kan leses i sin helhet nederst i saken.

Ingen fra RTP-hovedkontoret i Canada vil la seg intervjue, men oppgir på e-post at mange av organisasjonens kostnader er personalrelaterte fordi de primært jobber med opplæring av andre.

Krever full gjennomsiktighet

TV 2 har sammenlignet skattetallene med Røde Kors i Canada. Den humanitære organisasjonen har som Right To Play, prosjekter både Canada og internasjonalt.

I 2019 brukte Røde Kors langt mindre enn RTP på både lønn, reiser og konsulenter.

Røde Kors Canada brukte 41 prosent på disse utgiftene.

Right To Play brukte på sin side 64 prosent - der lønn var den desidert største utgiften.

Røde Kors Canada hadde 1300 ansatte det året, mens Right To Play hadde 450.

Øyvind Eggen, som har vært fagdirektør i Norad, har tidligere uttalt til TV 2 at det er avgjørende at bistandsorganisasjoner generelt er åpne om hvordan de bruker pengene.

– Det viktigste for en bistandsorganisasjon er å bruke innsamlede midler eller offentlige midler på formålet. Da krever det full gjennomsiktighet, slik at offentligheten kan se hvordan pengene blir brukt, sa Eggen.

Ole Michelsen i PlayOnside mener det er viktig at bistandsbransjen blir kikket i kortene.

– Vi har et ansvar, det er en grunn til at man jobber i denne bransjen. Fordi man har lyst til å utgjøre en forskjell, det er hele fundamentet for vår eksistens, sier Michelsen.

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Svar fra Johann Olav Koss via Hjort Advokatfirma

Jeg er svært stolt av jobben jeg har gjort for Right to Play, og for de enorme resultatene organisasjonen har oppnådd. Right To Play har levert langt over de opprinnelige målsetningene. Flere ledende bistandsorganisasjoner fremhever Right To Play som etterrettelig og en av de beste innenfor sitt arbeidsområde. NORADs siste evaluering beskriver Right To Play som en profesjonell organisasjon. TV2 fabrikkerer et narrativ ved at enkelthendelser er tatt ut av sin sammenheng og fremstilt i strid med konklusjoner og hovedfunn i alle formelle evalueringer og revisorrapporter gjennomført over 20 år. Samtidig tilsidesettes det faktum at Right to Play har nådd målene som organisasjonen har satt seg. Mine innsigelser til TV2s reportasje har fire hovedpunkter:

1. TV2s fremstilling mangler relevant sammenlikningsgrunnlag og forståelse for bruken av midler i felt. Eksempelvis henviser TV2 til «overhead» i omtale av personalutgifter, og trekker feilaktig betaling av personalutgifter i felt i tvil. Right to Plays personalutgifter er innenfor normen for humanitære organisasjoner. Lønnstabeller er gjennomgått av det uavhengige selskapet Birches Group for å sikre at de er i tråd med lokale lønnsforventninger. Bidragsytere gjennomgår og godkjenner også lønnsskalaer som en del av samarbeidet når det er nødvendig. Personalutgiftene til lokalt ansatte er del av Right to Plays ambisjon om å bidra med opplæring, veiledning og støtte direkte til personell i områdene de er engasjerte i.

2. TV2 bruker generelle uttalelser fra fagpersoner for å tilsløre de faktiske forholdene. Eksempelvis brukes generelle kommentarer fra Kvamme Associates for å legitimere TV2s manglende forståelse for bruken av midler, uten å trekke frem at alle prosjektrapporter og evalueringer er godtatt av NORAD. Right To Play har levert regnskaper til alle bidragsytere, der alle midlene er oversiktlig rapportert og dokumentert brukt til avtalt formål. Regnskaps evalueringer gjort av NORAD og andre internasjonale aktører har godkjent rapportene.

3. TV2 har manglende kunnskap og forståelse av bistandsarbeid. TV2 utelater nødvendige forutsetninger, og får dermed enkelthendelser til å fremstå som graverende. Ett eksempel er påstanden om manglende ferdigstillelse av et idrettsanlegg i Tanzania. Prosjektet ble ferdigstilt i forhold til planene, men blant annet på grunn av en intern konflikt på skolen ble ikke anlegget vedlikeholdt godt nok. Dette er beklagelig, men utenfor Right To Play sin kontroll.

4. TV2 etterlater inntrykk av at Right To Play har et unødig høyt pengeforbruk, med høyt alkoholkonsum og opphold på luksushotell. Dette er feil, og inntrykket skapes ved bruk av eksempler tatt ut av sin sammenheng. Siden 2010 har Right To Play hatt nulltoleranse for refusjon av alkoholutgifter. TV2 har gjennomgått regnskaper for 17 år. Forholdene beskrevet er fra 2004 – 2008 og gjelder kr. 2000,-. Det er beklagelig, men er kun i strid med retningslinjene som ble innført i 2010. Innsamlingsmiddagene som beskrives er sjeldne i Norge, men vanlige i utlandet og er en effektiv og normal måte for internasjonale organisasjoner å samle inn midler på. Right To Play har samlet inn titalls millioner av dollar gjennom slike arrangementer som har gitt organisasjonen muligheten til å hjelpe enda flere barn. Fra 2002 til 2019 samlet Right to Play inn 3,8 milliarder kroner. Midlene er brukt til å hjelpe over 20 millioner barn i 15 utviklingsland. 85% prosent av midlene har gått til konkrete prosjekter og bistand, inkludert lønn til lokalt ansatte som arbeider direkte med å hjelpe barna. 10% av midlene brukes til innsamling av ytterligere midler. 5% prosent går til administrasjonskostnader. Dette er revisorbekreftet og har blitt anerkjent av Innsamlingskontrollen i Norge og andre lands kontrollorganisasjoner. Ingen donorer, myndigheter, organisasjoner eller andre har noen som helst problemer med Right To Plays finansielle kontroller, bruk av midler eller gjennomføring av prosjekter, utover vanlige forbedringskommentarer som løpende er fulgt opp av Right to Play.

Svar fra Right To Play International

Right To Play er en internasjonal NGO som beskytter, utdanner og styrker mer enn 2 millioner barn hvert år til å heve seg over motgang gjennom lekens kraft. Vi er først og fremst en kapasitetsbyggende og opplæringsorganisasjon, noe som betyr at mange av kostnadene våre er personalrelaterte.

En stor del av arbeidet vårt involverer opplæring av lærere, skoleledere og utdanningsansvarlige i hvordan de kan innlemme lekebaserte undervisningstilnærminger i klasserommet for å øke tilgangen til kvalitetsopplæring for barn og gjøre læring mer engasjerende. Vi tilbyr også opplæring, veiledning og støtte til samfunnsledere, omsorgspersoner, foreldre, ungdom og barn selv.

I 2019 brukte Right To Play 83 % av alle inntekter på programmer i 15 land i Afrika, Asia, Midtøsten og Canada. Opplæring, coaching, veiledning og støtte tilbys av Right To Plays lokale programansatte og partnerorganisasjoner. Lokalt personale gir også ekspertise og tekniske ferdigheter innen områder som overvåking, evaluering og læring, og andre funksjoner som kreves for å levere programmer av høy kvalitet.

Flertallet av Right To Play-ansatte kommer fra og bor i de 15 landene der vi kjører programmer. Våre lønnstabeller er uavhengig gjennomgått av Birches Group for å sikre at de er i tråd med lokale lønnsforventninger. Der det er nødvendig, gjennomgår og godkjenner donorer også lønnsskalaer som en del av kontraktsforhandlinger. Right To Play-ansatte og partnere er noen ganger pålagt å reise som en del av jobben deres. Reise er en nødvendig programutgift som kreves for å levere programmer av høy kvalitet, gi driftsstøtte og sikre ansvarlighet for givermidler. For eksempel reiser ansatte til skoler og lokalsamfunn for å trene lærere og trenere eller for å gjennomføre overvåkings- og evalueringsaktiviteter.

Reisekostnader påløper også noen ganger av programmottakere og interessenter, for eksempel av lærere eller utdanningsfunksjonærer som må reise til et opplæringssted. Right To Plays reisepolicy veileder all organisatorisk beslutningstaking og utgifter til reiser. Right To Play ansetter konsulenter for å støtte prosjektleveranser og oppfylle revisjons- eller administrative krav. For eksempel er vi pålagt av flere finansiører å ansette eksterne forsknings- og evalueringsfirmaer for å gjennomføre baseline-, midtveisevalueringer og sluttlinjeevalueringer, samt forskningsstudier.

Å bruke eksterne firmaer til disse evalueringene er viktig for å sikre deres uavhengighet og kvalitet. For å finansiere programmene våre gjennomfører vi innsamlingsaktiviteter i syv land. I 2019, var Right To Play Internationals innsamlings- og administrasjonskostnader til sammen 17 % av de totale utgiftene. Det er viktig å merke seg at ikke alle pengeinnsamlingsutgiftene som er inkludert i denne summen er relatert til innsamlingsarrangementer. Pengeinnsamlingsutgifter inkluderer lønn til ansatte som samler inn pengene som finansierer programmene våre, kostnader knyttet til å opprettholde et kontorlokale der de kan jobbe, og kostnader knyttet til giverengasjement og donasjonsbehandling. Right To Plays innsamlingskostnadsforhold er i tråd med bransjestandarder. Right To Play revideres årlig av ekstern revisor, i samsvar med regelverket.

Vi har en ren revisjonsjournal og gjør regnskapet vårt tilgjengelig for regulatorer, våre givere og offentligheten i samsvar med lokale lover og forskrifter. Vi sender inn detaljerte utgiftsbudsjetter og fullfører detaljerte økonomiske rapporter for all tilskuddsfinansiering, i samsvar med hver enkelt finansieringsgivers krav. Disse budsjettene og rapportene blir evaluert av hver finansiørs økonomiske eksperter for overholdelse. For mange givere, som NORAD, gjennomføres det også tilskuddsrevisjoner. Tilskuddsrevisjoner gransker prosjektrelaterte utgifter og støttedokumentasjon, som personal- og konsulentkontrakter eller anskaffelsesanbud, for å sikre at utgiftene er på linje med godkjente budsjetter og støttemateriell er på linje med giverens regler og forskrifter.

Kanadisk lov krever at vi sender inn våre kanadiske regnskaper og T3010 Registered Charity Information Return til Canada Revenue Agency. Denne avkastningen inkluderer inntektene og utgiftene til Right To Plays virksomhet i Canada og våre internasjonale feltoperasjoner, som er en del av den juridiske enheten basert i Canada, og inkluderer midler sendt til oss fra våre nasjonale kontorer. Den inkluderer ikke inntektene og utgiftene til våre nasjonale kontorer siden de er separate juridiske enheter som legger inn sine egne regnskaper i sine egne jurisdiksjoner. Derfor viser T3010 et annet over-/underskudd enn det som vises i vårt konsernregnskap. Siden vi er en internasjonal organisasjon, bør de som vurderer oss gjennomgå vårt konsoliderte regnskap, som er offentlig tilgjengelig på nettstedet vårt.

Svar fra Right To Play Norge

Right To Play er en non-profit organisasjon, hvilket betyr at alle kostnader blir dekket av både innsamlede og statlige midler. Alle våre regnskap, rapporter og offentlig dokumentasjon er tilgjengelig for alle.

Med programvirksomhet i 15 land vil det være noe reisevirksomhet knyttet til vårt arbeid. Partnere som er med på feltreise betaler selv for sine kostnader forbundet med reisen, enten direkte eller at de blir etter fakturert. Ansatte som deltar på reiser betaler selv for kostnader som organisasjonen ikke dekker, som for eksempel alkohol og andre personlige utlegg, noe som enten blir betalt på stedet eller tilbakebetalt i etterkant. Dette er noe TV2 Sporten tidligere har fått innsyn i da de gikk gjennom våre reisebilag. Kostnaden forbundet med feltreiser vil avhenge av landet som er besøkt, da det kan være store forskjeller, spesielt knyttet til nødvendige sikkerhetstiltak i de ulike områdene. Utover dette har vi ingen kommentarer til spørsmålene.

TV2s påstander om at Right To Play (RTP) ikke ferdigstilte idrettsbanen på Fulwe barneskole i Morogoro i 2014 medfører ikke riktighet. I henhold til samtaler med våre ansatte og frivillige på dette tidspunktet ble banen ferdigstilt, inkludert oppsett av basketballkurver og stenger til volleyballnett. Det ble også gjennomført en idrettsturnering på banen rett i etterkant av ferdigstillelsen. Opp gjennom årene har RTP hatt ulike praksiser for ansvarsfordeling og gjennomføring av rehabiliteringsarbeid. I 2013 var praksis å overføre midler for arbeidet til den enkelte skole, som så var ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet. I dette tilfellet var det skolelederen og rektoren ved skolen som var ansvarlig for å engasjere entreprenører til å gjennomføre arbeidet, og det er i denne prosessen det har oppstått konflikt mellom skolelederen og rektoren på Fulwe barneskole. I tillegg hadde utdanningsmyndighetene i Tanzania ansvaret for å sjekke bygningskvalitet og kvalitetssikre nye strukturer. Distriktsingeniøren for utdanningsmyndighetene i området i denne perioden, skal ha forlangt betaling av Fulwe barnskole for å kvalitetssikre den nye banen, noe Fulwe barneskole ikke ville etterkomme. Distriktsingeniøren forlangte derfor at basketballkurver og stenger til volleyballnett ble fjernet, noe det også ble. Banen ble brukt i mindre grad etter dette og vedlikehold ble kraftig redusert.

RTP har erfart at direkteoverføringer av midler til den enkelte skole er forbudet med en viss risiko, både i form av økt konfliktnivå internt på skolen og/eller i lokalsamfunnet, men også i form av kvaliteten på det arbeidet som er blitt gjort derfor har RTP i dag en annen praksis for ansvarsfordeling og gjennomføring av rehabiliteringsarbeid. I dag er det RTP selv som både betaler og velger entreprenører til å gjennomføre arbeidet i samarbeid med skoler og lokalsamfunn, og ingen midler overførers til den enkelte skole samt at kvalitetssikring skjer i samarbeid med utdanningsmyndighetene.

TV2 viser til flere reiser hvor det ble drukket alkohol, og som tidligere presisert, betaler partnere på feltreise selv for sine kostnader forbundet med reisen. Dette gjøres enten direkte, eller gjennom etterfakturering. Ansatte betaler selv for kostnader som organisasjonen ikke dekker, som for eksempel alkohol og andre personlige utlegg, noe som enten blir betalt på stedet eller tilbakebetalt i etterkant. Om vedlagte kvitteringer i en reiseregning inneholder kjøp av alkohol, tilknyttet måltider eller andre sammenkomster, blir dette trukket fra beløpet som tilbakebetales, iht. med Right To Plays retningslinjer.

I likhet med alle ideelle organisasjoner tilstreber Right To Play at mest mulig av våre midler går til organisasjonens formål. De siste 20 årene har formålsprosenten til Right To Play ligget på over 90 prosent, hvorav de siste fem årene på 92,8 prosent. Administrasjonskostnader de siste fem årene er 1,9 prosent. Alt dette er offentlig informasjon. Organisasjonen har et moderat lønnsnivå i henhold til hva som er bransjestandard, noe som har blitt bekreftet gjennom eksterne evalueringer.

Som en organisasjon med fokus på innsamling, er det riktig at det blir gjennomført mange ulike typer arrangementer, sammenkomster og kampanjer hvor formålet er å generere inntekter til våre 15 programland. I løpet av et år vil antallet, størrelsen og bidragene variere, og bli ført opp som inntekter i organisasjonens regnskap. Vi er stolte over at mange av våre partnere og ambassadører bruker fritiden sin til å engasjere seg i vår programdrift, og at de har bidratt til støtte oss gjennom ulike arrangementer og tilstelninger.

Da Right To Play har programmer i 15 land, samt informasjons- og innsamlings kontorer i syv ulike land, er det tidvis en del reisevirksomhet. Right To Play gjennomfører to typer reiser til felt; reiser knyttet spesifikk oppfølging av prosjekter som mottar statlig støtte, samt reiser med samarbeidspartnere. Reisene som gjennomføres for oppfølging av prosjektene med statlig støtte er dekket gjennom godkjente program budsjetter. Når det gjelder reiser med samarbeidspartnere så forholder man seg til organisasjonens reise-policy som blant annet innebærer at samarbeidspartnere dekker sine egne kostnader.

Forøvrig forholder Right To Play seg til bransjestandarden innen regnskap og rapportering, og har reviderte og godkjente regnskap siden oppstart. Right To Play Norge er underlagt Innsamlingskontrollens revisjon og regnskapskrav. Ytterlige spørsmål knyttet til våre regnskapstall kan derfor stilles til Innsamlingskontrollen. Utover dette har vi ingen ytterlige kommentarer til spørsmålene.

Laila Andresen, tidligere daglig leder i Right To Play Norge og nå pensjonist, har videresendt spørsmålene dere har sendt til henne. Spørsmålene blir besvart her, i samråd med Laila Andresen:

Right To Play har programmer i 15 land, i tillegg til syv andre land der RTP har informasjons- og innsamlingskontoer. Som daglig leder for Right To Play i perioden 2000 – 2015 medførte det naturligvis noe reisevirksomhet for Laila i forbindelse med oppfølgning av prosjekter, samt reiser med samarbeidspartnere. Det er viktig å understreke at Right To Play Norge ikke har egen prosjektvirksomhet, men at alle prosjekter blir utført av Right To Play International.

Det stemmer at Laila mellomlandet i Paris i forbindelse med en jobbreise for RTP i 2009. Reisen ble gjennomført for 12 år siden og RTP sitter ikke på alle underbilagene, noe som heller ikke kan forventes da bilagene er foreldet. Laila har aldri besøkt Paris sammen med sin kollega, verken i eller utenfor RTP-sammenheng, som antydet i TV2s spørsmål.

Relatert