PROFF I ITALIA: Dennis Johnsen. Foto: Ettore Griffoni / ipa-agency.net
PROFF I ITALIA: Dennis Johnsen. Foto: Ettore Griffoni / ipa-agency.net
Kampen om fotballtalentene:

– I Nederland topper de lagene for åtteåringer, det er derfor de er bedre enn oss

Dennis Johnsen tror han ikke hadde blir fotballproff uten et foreldredrevet akademi. Men meningene blant A-landslagsstjernene er delte i debatten om hvor tidlig lag bør toppes i barnefotballen.

TV 2 har de siste dagene satt fokus på private, foreldredrevne fotballakademi, der fotballtalenter helt nede i tiårsalderen konkurrerer mot de beste.

10-åringene i privatsatsningen Team Next Norway kommer fra en rekke ulike klubber fra i og rundt Oslo-regionen, og samles for ukentlige treninger, samt eliteturneringer i utlandet. Men mange har reagert på den private satsningen.

– For å si det sånn, det er flere som prøver å stikke kjepper i hjulene enn å dytte hverandre fram i Norge. Og spesielt innen barneidrett. I norsk fotball er det ikke lov å bli god før du blir ungdom, i motsetning til idretter som langrenn, friidrett og turn. Det synes vi er feil. Hvis barna har lyst til å trene, vil vi legge til rette for det. Det er det ikke alle som liker, sa pappa og trener John Ole Dybdal til TV 2 tidligere denne uken.

– Vi må begynne tidligere

Dennis Johnsen, som spiller for italienske Venezia og har en fortid på ungdomsakademiet til nederlandske Ajax og Heerenveen, mener at han ikke hadde kommet like langt i fotballkarrieren uten ekstratreninger på foreldredrevne akademier.

– Jeg har vært i akademiet som ble drevet av Tor Gunnar Johnsen, som er faren min. Han har trent meg veldig hardt, sammen med et par andre kompiser som var blant de bedre i kullet. Vi fikk ikke helt det vi ville ut fra klubben, og da måtte vi gjøre det selv, sier han til TV 2.

Og slår fast:

– Jeg tror ikke jeg hadde kommet dit jeg er i dag uten de tingene jeg har gjort ekstra med pappa.

Han er samtidig sterkt uenig i at det i Norge ikke innføres tabeller i barnefotballen før spillerne er 13 år, og at lagene i breddefotballen ikke toppes tidligere.

– Nei, jeg kan ikke starte på det. Vi skulle startet mye tidligere. Da jeg var i Heerenveen startet de med å toppe lag for åtteåringer, det er derfor de er bedre enn oss. Vi må begynne tidligere, fastslår han.

Spisstjernen Alexander Sørloth er ikke helt enig.

– Det med topping tidlig er litt sånn både og, og det med akademier som koster masse penger og sånt vet jeg ikke om jeg liker helt. Da jeg vokste opp i Strindheim så ble alt lagt til rette. Vi hadde tre 14-årslag og fikk med oss alle. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i saken, men jeg likte godt den vanlige formelen til Strindheim, mener han.

Delte meninger blant landslagsprofilene

Blant stjernene på A-landslaget for øvrig er meningene delte når det gjelder å spisse konkurransen og delta på private fotballakademi helt ned i tiårsalderen.

Kristian Thorstvedt gikk selv på akademiet Fotballprogresjon Norge, men er usikker på hvor mye det hadde å si på veien mot profflivet.

– Jeg hadde noen økter der sammen med noen kompiser da jeg var yngre. Det var jo ekstra trening i tillegg til trening med lag og klubb. Jeg synes det var god læring og kjekt å kunne være med på, poengterer Thorstvedt.

– Selvfølgelig hadde det liten betydning i den store sammenheng. Men at det kan hjelpe noen få prosenter, det tror jeg, påpeker Genk-profilen.

Han mener det viktigste for fotballspillere i barndommen er å ha det gøy, men skjønner at det blir debatt når det dannes superlag for tiåringer.

– I den alderen er det viktigste at fotball er gøy, og at barn skal kose seg med fotballen. Samtidig begynner de jo tidligere i andre land å toppe lag enn oss i Norge. Det er jo en vanskelig debatt, og det egentlig opp til hver enkelt å kunne vurdere det der, sier 23-åringen diplomatisk.

Den tidligere Viking-profilen skjønner at enkelte reagerer på påstanden om at «det ikke skal være lov å være god som barn» i Norge.

– Ja, det er jo litt med den janteloven i Norge, at man ikke skal tro at man er bedre enn noen andre, og alt det der. Men jeg tror det viktigste er å få tren tog spilt mest mulig, og ha det gøy med fotballen, mener den offensive midtbanespilleren.

ENGLAND-PROFF: Sander Berge. Foto: Mike Egerton
ENGLAND-PROFF: Sander Berge. Foto: Mike Egerton

Mener det viktigste er løkkefotballen

Norges og Sheffield Uniteds midtbanekriger Sander Berge forteller til TV 2 at han er fornøyd med det tilbudet han fikk i oppveksten.

– Jeg var veldig fornøyd med tilbudet jeg fikk av Asker Fotball. Det var et av de første SFO-ordningene. Hentet i buss på skolen, og kjørt rett dit med mine kompiser og fikk spille fotball i tre-fire timer. Senere har jeg litt akademi. I Asker Fotball fikk jeg mange timer bak meg der. Det har bidratt til der jeg er i dag, sier han til TV 2.

– Er man avhengig av det for å nå langt?

– Man snakker om akademiordningen at det er veldig detaljert og mye terping. Jeg hadde kanskje mer friheten til å få spille fotball med mine beste kompiser og gleden rundt det. Det var det viktigste. Bruke gjentatte timer og ha det gøy med fotballen. Så er det opp til enhver. Det er mange veier til rom, men det er selvfølgelig et fint tilbud til de som har muligheten til det, svarer han.

For Sander Berge var imidlertid ikke det viktigste å delta på ulike akademier med profesjonelle trenere. Han føler at han utviklet seg mest etter spill med kamerater på «løkka».

– Jeg dro masse på løkka i helgene, og det kan man også gjøre i ukedagene. Det viktigste for meg var å spille, ikke å bli coachet hver dag, poengterer han.

For å delta på privatdrevne akademier må foreldrene betale. Det er det ikke alle som har råd til. Berge har forståelse for at enkelte synes det kan bli for dyrt.

– Det er selvfølgelig leit hvis ikke alle får slippe til. Det er en idrett der alle skal få være med. Det viktigste er at man søker åpenhet og at alle føler seg velkomne. Jeg er absolutt ikke for å ekskludere unge spillere, men personlig den gangen jeg var med så var det et tilbud der som jeg fikk være med på med mine kompiser som var fint, sier han.

Takker sin ivrige fotballpappa

Berges landslagskollega Mathias Normann takker først og fremst sin far for at lyktes som fotballspiller.

– Jeg startet med min ungdomsklubb Svolvær. Så var pappa veldig involvert og pushet og presset meg. Det setter jeg pris på. Han fikk meg opp og trente med eldre. Da jeg ble 15-16, så måtte jeg flytte fra hjembyen min. Hadde jeg blitt der, så hadde det ikke blitt noenting, slår han fast.

For Normann gikk ferden videre til Glimt, men det var først da han reiste videre fra Bodø at han fikk mer ut av sitt potensial.

– Ja, men jeg føler egentlig at Glimt heller ikke har hjulpet meg, eller satset på meg. Jeg måtte til Alta for å utvikle meg som fotballspiller. Da kom jeg tilbake og var klar. Så gikk veien derfra. Jeg føler jeg har gjort det meste selv og gått den harde veien, svarer han.

– Ser du for deg at man trenger på å gå på et profesjonelt akademi eller er det lysten selv som avgjør?

– Det må være lyst og motivasjon som kommer innenfra. Jeg ville valgt min vei uansett. Det er ingen som har snakket meg frem eller hjulpet meg frem. Det er bare hardt arbeid og satsing som har gjort at jeg har nådd hit, slår han fast.

– Må gå på interesse, ikke ferdigheter

Andreas Schjølberg Hanche-Olsen er langt på vei enig med Normann.

– Jeg tenker at det viktig med tidlig spesialisering for alle. Men det skal ikke nødvendigvis gå på ferdigheter når spillerne er i alderen seks til ti år, men interesse. Det handler om de som ønsker å trene for å bli god, skal få muligheten, poengterer han.

– Så at det er en spesialisering basert på interesse, er helt greit for barn. Med tanke på ferdigheter, så er jeg mer usikker, fortsetter han.

Gent-proffen mener at det helt greit om også barn under 13 år konkurrerer med serietabeller.

– Ønsker du å bli god, så skal du få lov til det. Den beste måten å bli god på er å trene med likesinnede. Jeg synes det er feil at det ikke spilles med tabeller i yngre alder. Barna vet like godt som de voksne hva resultatet blir. Men av og til virker det som det er viktigere for voksne enn barna, for barna er jo veldig klar over hva resultatet ble, understreker han.