GJESTEHUS FOR TERRORISTER: Tyrkia hevder Skandinavia er et gjestehus for terrorister og vil derfor ikke si ja til Svensk og Finsk Nato-medlemskap Foto: Francisco Seco / NTB
GJESTEHUS FOR TERRORISTER: Tyrkia hevder Skandinavia er et gjestehus for terrorister og vil derfor ikke si ja til Svensk og Finsk Nato-medlemskap Foto: Francisco Seco / NTB

Mener Skandinavia er gjestehus for terrorister: – Jeg er ikke overrasket

Tyrkias president Erdogan vil ikke ha Sverige og Finland inn i Nato fordi han hevder de støtter terrorister. Ekspertene er ikke overrasket over uttalelsen.

Det var mandag kveld Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte at landet ikke vil godkjenne Sverige og Finlands Nato-søknad.

Uttalelsen kom i forbindelse med at de to skandinaviske landene varslet at de ønsker å søke medlemskap. Både Finland og Sverige har nå bekreftet at de sier ja til Nato.

I den forbindelse gjentok Erdogan sitt budskap om at han mener Sverige er et gjestehus for terrororganisasjoner. Erdogan mener at Finland og Sverige støtter PKK (det kurdiske arbeiderpartiet, journ.anm).

Huitfeldt om Erdogans utspill: – Noe overraskende

PKK regnes som en terrororganisasjon av USA, EU og Tyrkia, men ikke i Sverige og Norge.

– Å innlemme dem i Nato vil være en feil. Skandinaviske land er som gjestehus for terrororganisasjoner, sa den tyrkiske presidenten før de to landene hadde tatt sin endelige beslutning.

For at Tyrkia skal si ja til Sverige og Finlands medlemskap må de innfri tre hovedkrav. Ett av kravene omhandler at de må «stoppe å støtte terrorister».

– Ikke overraskende

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener uttalelsen fra Erdogan er alt annet enn overraskende.

– Ethvert medlemsland i Nato har vetomakt. Denne vetomakten har Tyrkia brukt nesten rutinemessig. Det er ikke uvanlig at de stiller slike krav til Nato, sier Matlary til TV 2.

IKKE OVERRASKET: Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Mellvang-Berg, Trygve / NTB
IKKE OVERRASKET: Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Mellvang-Berg, Trygve / NTB

– I tillegg er det nok ikke i landets interesse at Natos tyngdepunkt skal ligge i nord, noe det kommer til å gjøre med en utvidelse.

Hun forklarer Tyrkias motstand med at dette er en gyllen mulighet for Erdogan til å få noe igjen for og si ja til Finland og Sverige.

– Amerikanerne kommer nok til å legge et massivt press for å tvinge frem et ja, men de må gi noe tilbake.

Tyrkias hovedkrav for Nato-ja

  • Fjerne forbud mot våpeneksport til Tyrkia

  • Gi sikkerhetsgarantier

  • Stoppe å støtte terrorister i landet

– Dette handler om en gammel konflikt, og at Tyrkia mener Nato ikke støtter Tyrkia i kampen mot PKK og kurderne, sier Matlary.

Peker på tre årsaker

Journalist og Tyrkia-kjenner Fredrik Drevon sier til TV 2 at det spriker i uttalelsene til Tyrkia.

– Erdogan og hans talsperson Ibrahim Kalin har sagt to forskjellige ting. Erdogan har vært hard på at de ikke kan komme inn, mens Kalin har sagt at det er muligheter hvis de forhandler. Tyrkias posisjon er ikke klar.

Drevon legger til at Erdogan kan ha flere motiver for å komme med slike krav overfor Nato.

– En årsak kan være at Tyrkia ønsker innflytelse kulturelt, politisk og militært i verden. Da er dette en god anledning til å markere det. Han vil ha oppmerksomhet.

POLITISK SPILL: Journalist Fredrik Drevon mener Tyrkia bruker muligheten til å fremme egne politiske interesser. Her avbildet på hjemmebanen til det tyrkiske fotballaget Fenerbahçe i 2015. Foto: Privat
POLITISK SPILL: Journalist Fredrik Drevon mener Tyrkia bruker muligheten til å fremme egne politiske interesser. Her avbildet på hjemmebanen til det tyrkiske fotballaget Fenerbahçe i 2015. Foto: Privat

Han peker på at neste års presidentvalg i Tyrkia kan være en av motivasjonene til at Erdogan ønsker å komme seg på scenen for å markere sin rolle.

– Det siste punktet er økonomien i Tyrkia. Det er verre i Tyrkia nå enn det har vært de siste 10-20 årene. Inflasjonen gjør at mat, husleie og forbruksvarer har blitt ekstremt dyrt. Dette skaper stor misnøye blant folket, og det vil være beleilig for en leder å kunne lede oppmerksomheten over på noe annet, sier Drevon.

Mener Norge ikke er bedre

– Det er et faktum at i Sverige, Finland og Norge har PKK funnet en trygg havn. Her kan de operere, tjene penger og misbruke ytringsfriheten – som om det skulle være en interesseorganisasjon.

Det sier den tyrkiske ambassadøren i Oslo, Fazlı orman, i et intervju med VG.

– Norge har den samme holdningen til terrororganisasjonene, men Sverige har gått mest åpent ut og støttet PKK, hevder Orman, ifølge VG.

– Vi stoler ikke på en fredfull fremtid ved siden av Russland

Drevon ser på uttalelsen som en støtteerklæring til Erdogan.

– Det er det eneste jeg får ut av det. Han støtter Erdogan, sier Drevon.

– Det er en komplisert konflikt, og Tyrkia er sinte fordi de mener en del vestlige land ikke forstår konflikten.

Sikker på at dette kan løses

Finlands president Sauli Niinistö sier i en tale i Sveriges riksdag at Tyrkia byr på en utfordring for både Sverige og Finland, men at utfordringen kan løses.

– Jeg er sikker på at vi gjennom konstruktive samtaler kommer til å løse situasjonen, sier Niinistö ifølge Aftonbladet.

– Sverige og Finland holder på å ta historiske steg sammen. Svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke sikkerheten og forsterke et ansvarstagende, sterkt og stabilt Norden. Vi tar disse historiske steg på grunn av en brutal krig, forteller Niinistö.