SÅRBARE: Det er Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen (68) (t.v.) som ene og alene håndterer varslingssaker på vegne av Senterpartiet. Ikke en gang partileder Trygve Slagsvold Vedum skal informeres. Derfor visste ikke Vedum at partiet hadde blitt alarmert om Odd Roger Enoksen før han utpekte ham som forsvarsminister. Foto: Terje Pedersen / NTB
SÅRBARE: Det er Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen (68) (t.v.) som ene og alene håndterer varslingssaker på vegne av Senterpartiet. Ikke en gang partileder Trygve Slagsvold Vedum skal informeres. Derfor visste ikke Vedum at partiet hadde blitt alarmert om Odd Roger Enoksen før han utpekte ham som forsvarsminister. Foto: Terje Pedersen / NTB
Kommentar

Metoo går ikke over

Metoo har endret spillereglene for alle som søker en form for tillitsverv. Og det har fått tilbakevirkende kraft.

Oppførsel som du slapp unna med for få år siden, kan koste deg tillitsverv i dag. Derfor tar du en stor sjanse hvis du søker tillit og har historier om uønsket seksuell oppmerksomhet eller andre episoder med bevisst eller ubevisst misbruk av makt, liggende i skapet. Det fikk Odd Roger Enoksen brutalt erfare.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: Frode Sunde / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: Frode Sunde / TV 2

Det trenger ikke bety at politikere eller andre maktpersoner med metoo-historier ikke har en fremtid i politikken eller andre steder som krever tillit. Hvis du viser åpenhet og anger, aller helst i forkant av mulige avsløringer, er det knapt grenser for hva det norske folk er villig til å tilgi.

TV 2 har i kjølvannet av Enoksens avgang snakket med 70 kvinner som har hatt tillitsverv eller andre sentrale posisjoner i Senterungdommen fra rundt 2005 og frem til i dag. En av fem forteller at de selv har opplevd eller observert uønsket seksuell atferd eller usunn festkultur.

Det er viktig å understreke at de aller fleste ser tilbake på sin tid som ungdomspolitiker som en fin periode med gode sosiale opplevelser, med brennende engasjement for politikk. Men det er likevel verdt å merke seg at de som har opplevd ubehagelige episoder er engstelige for å uttale seg offentlig om sine opplevelser, eller for å varsle om episodene internt i partiet.

TV 2s gjennomgang viser med all tydelighet at arven etter metoo-bevegelsen lever i beste velgående. Det er ikke noe som går over. Bevisst eller ubevisst misbruk av makt er noe som partier, organisasjoner, bedrifter og alle andre som er avhengige av folks tillit, må jobbe kontinuerlig med.

Det som kjennetegner de fleste metoo-saker som har endt med maktpersoners fall, er at hovedpersonen ikke har vært i stand til å se sin egen oppførsel fra flere år tilbake med det kritiske blikk som kreves. Derfor er bedrifter og organisasjoner, og kanskje i særdeleshet politiske partier, helt avhengige av å ha rutiner som fanger opp denne type hendelser og håndterer de med klokskap.

Enoksen-saken viste at Senterpartiet har en vei å gå. Partiet ble alarmert om flere episoder med uønsket seksuell oppmerksomhet fra en av partiets tidligere tillitsvalgte allerede i 2017. Men siden Enoksen den gang ikke hadde noen tillitsverv eller posisjon i partiet, ble det heller ikke levert inn et formelt varsel. Samtidig ble informasjonen om at det kunne ligge noen metoo-saker og ulme under føttene på Enoksen «glemt» i partiorganisasjonen. Informasjonen ble hverken delt med partileder Trygve Slagsvold Vedum, påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre eller med Enoksen selv, for den saks skyld, før han ble utnevnt som forsvarsminister.

Senterpartiet har ingen rutiner for å registrere henvendelser om seksuell trakassering eller annen upassende oppførsel, som ikke ender med formelle varsler. Det gjør dem sårbare.

Partiet har derimot et system for å håndtere formelle varsler. Men de har valgt en løsning som gjør dem enda mer sårbare. Det er partiets generalsekretær som alene tar seg av håndteringen. 68 år gamle Knut M. Olsen, med flere tiår bak seg i partiet, er altså den som både mottar varsler, etterforsker dem, eventuelt tiltaler og til slutt feller dom i varslingssaker internt i partiet. Fordelen med at få personer er involvert er at man minimerer risikoen for uønskede lekkasjer, men sårbarheten ved at kun én person håndterer dette er åpenbar.

Det er mye ansvar å legge på en person. Slike saker er ofte krevende og sammensatte og har godt av flere synspunkter. Den det varsles mot skal også få mulighet til å komme med sin versjon og forsvare seg. Det er også alltid en risiko for at varslinger kan bli misbrukt i maktkamper eller lignende i et politisk parti. Det er mye ansvar å legge på en person å skulle håndtere alt dette.

Det er også forståelig om yngre kvinner vegrer seg for å varsle til en eldre mann med flere tiår bak seg i partiorganisasjonen. Senterkvinnenes krav om at det også skal være en kvinne med på håndteringen av varslingssaker burde vært innfridd for flere år siden.

Relatert