Opptøyene fortsetter tross ny statsminister
Sri Lanka er rammet av sin verste økonomiske krise siden selvstendigheten i 1948. Befolkningen har tatt til gatene med krav om forandring. Problemene står i kø for landet.
På mandag gikk statsminister Mahinda Rajapaksa. storebroren til presidenten, av. Siden da har flere blitt drept og hundrevis skadet. Demonstrantene satte fyr på boligene til flere politikere, og sikkerhetsstyrkene har fått ordre om å skyte med skarp ammunisjon.
Under opptøyene har sju personer blitt drept, og mer enn 300 er skadet. Til tross for statsministerens avgang har uroen vedvart.
Frykter økonomisk kollaps
Sentralbanken på Sri Lanka uttalte på tirsdag at økonomien ville kollapse dersom det ikke ble satt sammen en ny regjering innen to dager.
To dager senere, på torsdag, utnevnte presidenten en ny statsminister - Ramil Wickremesinghe. Han er avhengig av rivaliserende partier for å danne regjering.
Men disse partiene har vært lite villige til å samarbeide med den nye statsministeren. I mellomtiden forlanger demonstrantene at presidenten skal gå av.
Fra vondt til verre
Da president Gotabaya Rajapaksa innførte omfattende skattekutt i 2019, var det for å innfri forventningene til velgerne sine og skape økonomisk vekst. Dette medførte imidlertid et dramatisk fall i statlige inntekter som gjorde vondt verre.
Under pandemien falt landets inntekter ytterligere da den tidligere så store turistnæringen tørket ut. De siste to årene har regjeringen forgjeves forsøkt å håndtere svimlende inflasjon, enorm gjeld og manglende valutareserver. Dette har ført til knapphet på en rekke basisvarer som mat og drivstoff.
Makten på Sri Lanka har i praksis vært sentrert rundt familien Rajapaksa. I 2019, da Gotabaya Rajapaksa ble president, ble lillebror Mahinda statsminister, mens to av de andre brødrene ble henholdsvis finans- og landbruksminister.
