Svensk Nato-rapport: Medlemskap hever terskelen for militære konflikter

Seks av åtte partier i Riksdagen stiller seg bak sikkerhetsanalysen som fredag ble lagt fram. Rapporten danner grunnlaget for Sveriges Nato-beslutning.

– Vi har kommet fram til et troverdig produkt for den kommende beslutningen, sa Sveriges utenriksminister Ann Linde (S) under pressemøtet der analysen ble presentert.

Videre forteller hun at Sveriges militære selvstendighet har tjent Sverige godt frem til nå. Samtidig påpeker hun at Sverige nå må se mot Nato, som følge av Russlands invasjonen av Ukraina.

Forsvarsminister Peter Hultqvist sier at et eventuelt Nato-medlemskap vil kreve en «betydelig satsning».

– En forutsetning for at Sverige skal være en troverdig partner i ulike samarbeid er en betydelig satsing på vårt militære nasjonale forsvaret, som pågår og forsterkes i årene som kommer, sier Hultqvist.

Han legger til at det er fare for russiske reaksjoner.

– Dersom Sverige velger å søke om NATO-medlemskap, er det fare for russiske reaksjoner. La meg understreke at det da er beredskap til å håndtere eventuelle mottiltak.

Dette er noen av rapportens viktigste konklusjoner:

  • Russlandkrisen er strukturell, systematisk og langvarig.
  • Sveriges nåværende forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid er verdifullt, men omfatter ikke gjensidige forsvarsforpliktelser.
  • Den fremste konsekvensen av et eventuelt medlemskap i Nato er at Sverige blir en del av Natos kollektive sikkerhet.
  • Et Nato-medlemskap hever terskelen for militære konflikter og gir dermed en konfliktdempende effekt i hele Nord-Europa.
  • Gjennom medlemskap i Nato bidrar Sverige til økt sikkerhet for likesinnede naboland.
  • Alle partier i Riksdagen stiller seg bak analysen av Russland, men Vänsterpartiet og Miljöpartiet stiller seg ikke bak rapportens konklusjoner.

Inntil nå har Sverige, i likhet med Finland, offisielt vært nøytralt. Men i begge landene skjøt Nato-debatten fart da Russland invaderte Ukraina.