EKSKLUDERING: Mange russ opplever å bli utestengt i russetiden, noe som starter allerede på ungdomsskolen. Foto: Beate Oma Dahle/NTB
EKSKLUDERING: Mange russ opplever å bli utestengt i russetiden, noe som starter allerede på ungdomsskolen. Foto: Beate Oma Dahle/NTB

Kunnskapsministeren bryter stillheten – sier skolene kan forby russegensere

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø. Ombud for barn og unge i Viken mener russetiden bryter med lovverket. Nå innrømmer kunnskapsminister Tonje Brenna at det er forbedringspotensiale.

I lovverket står det at alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Likevel kommer det stadig eksempler på ekskludering som starter allerede på ungdomsskolen, og som topper seg i russetiden.

Nå er det flere som ønsker en endring, blant annet Henrikke Bugdø-Aarseth, ombud for barn og unge i Viken.

– Det er lovverket som gjelder. Russetiden er ikke lenger privat, den gjennomsyrer skolehverdagen i stor grad og da er det skolene som må ta grep, sier Henrikke til God morgen Norge.

KREVER FORANDRING: Henrikke Bugdø-Aarseth, Ombud for barn og unge i Viken har opprettet ti forslag med et mål om en mer inkluderende russetid. Foto: God morgen Norge
KREVER FORANDRING: Henrikke Bugdø-Aarseth, Ombud for barn og unge i Viken har opprettet ti forslag med et mål om en mer inkluderende russetid. Foto: God morgen Norge

Ti forslag til endring

Sammen med ombudet for barn og unge i Viken, har hun lagt frem ti forslag til hvordan ombudet mener at russetiden kan forbedres:

1. Politikerne må ta ansvar for en nasjonal endring.

2. Vær konkrete. Ikke snakk om inkludering, men vis hvordan.

3. Flytt feiringen til en uke etter vitnemålsutdeling.

4. La ungdom finne en ny og attraktiv feiring for alle.

5. Ha arrangementer på skolen og i kommunen.

6. Forebygg: Ha foreldremøter for vg1 på skolen om feiringens konsekvenser.

7. Snakk med ungdom om forventninger

8. Slutt med uniformering. Russegensere viser ikke fellesskap, men hvem som er inne og ute.

9. Svekk markedsaktørene.

10. Fjern russebussene. Ta tak i svart arbeid og aggregatstørrelse. Det blir ikke bra disco med bilradio.

Henrikke har vært tett på russen, og hun møter mange som opplever å bli utestengt helt fra ungdomsskolen og ut videregående. Nå kommer hun med en klar og tydelig oppfordring;

– Politikerne må på banen, og fortsetter:

– Ta tak i de kommersielle drivkreftene som jobber så forferdelig imot våre ungdommer. Man må regulere i større grad, det må være et samarbeid mellom russen, skolen og kommunen.

«Politikerne må på banen»

Kunnskapsminister, Tonje Brenna (AP), understreker elevenes rettigheter. Hun innrømmer at skolene enda har en lang vei å gå.

MÅ STARTE TIDLIG: Kunnskapsminister, Tonje Brenna mener problemet ligger i en tidlig trend med ekskludering, og at man må starte endringen lenge før russetiden. Foto: God morgen Norge
MÅ STARTE TIDLIG: Kunnskapsminister, Tonje Brenna mener problemet ligger i en tidlig trend med ekskludering, og at man må starte endringen lenge før russetiden. Foto: God morgen Norge

– Jeg tror russetiden er et veldig tydelig fysisk uttrykk for det utenforskapet som mange barn og unge føler på i norsk skole i dag.

Brenna er åpen for en endring og mener at det er de voksene som må engasjere seg i hvordan man kan skape en mer inkluderende russetid og skolegang.

– At alle barn og unge skal føle seg inkludert er en formalitet i lovverket, men vi er ikke helt i mål med det. Dette er et omfattende arbeid som starter på ungdomsskolen. Vi må jobbe sammen for å sørge for at ungdommene har trygge rammer og vi som er voksene må bli bevisst på de kommersielle kreftene, sier hun til God morgen Norge.

Kunnskapsministeren lover ingen endring for årets russ. Dette begrunner hun i at arbeidet må starte der ekskluderingen oppstår.

Synlig ekskludering i russetiden

Henrikke mener at det alltid vil være grupperinger, men at russetiden er særdeles utfordrende, da ekskluderingen blir ekstra synlig. Hun peker på eksempelet der russen bruker gensere med gruppenavn på.

– Mange begynner å bruke russegensere allerede i vg1. Det viser ikke et fellesskap, men tydeliggjør et skille på hvem som er inne og hvem som er utenfor. Her må noe til for å fastslå en regulering av slike effekter, sier Henrikke.

Brenna tydeliggjør at eksempelet ved bruken av russegensere kan reguleres ved hver enkelt skole:

– Det kan ordnes i skolereglementet på hver enkelt skole, det er det bare å gjøre, oppfordrer hun.

Ombudets forslag om flytte russetiden er hun ikke enig i.

– Hvis vi legger til rette for en større feiring med mindre ansvar tror jeg de kommersielle kreftene vil bli sterkere med mer utenforskap.

De er begge enige om at det må utrettes et samarbeid på alle plan.

– Det viktigste er at vi lytter til ungdommen, understreker Henrikke.

Nå skal ombudet for barn og unge i Viken holde et nasjonalt møte med flere instanser for å snakke om hvordan de sammen kan skape en mer inkluderende russetid. Brenna sine rådgivere takket i utgangspunktet nei til invitasjonen, men nå kan det se ut som at hun deltar likevel.

– Jeg stiller gjerne på møtet. Jeg tror vi kan gjøre mye i felleskap, avslutter kunnskapsministeren.

Relatert