Frøya Aalberg Malmo tar et oppgjør med russetiden. Foto: Privat.
Frøya Aalberg Malmo tar et oppgjør med russetiden. Foto: Privat.

Russetiden er blitt ekskludering, press og mobbing

Den tradisjonelle russetiden nå tatt så ut av proporsjoner, at den knapt kan sammenlignes med foreldregenerasjonens russefeiring.

En versjon av innlegget sto på trykk i Trønderdebatt 9.mai.

Det er kanskje ikke noe nytt at allerede i en alder av 15–16 år, starter vi å planlegge feiringen av en fullført skolegang, som knapt har begynt.

Grupperingene settes i gang, der popularitet, nettverk og økonomi blir sentralt. Dermed har hierarkiet startet før man i det hele tatt rekker å lære om det på skolen.

Flere i kullet har fått beskjed om at karakterene ikke kan reddes grunnet dårlig oppmøte, men oppmøtet på russebussen er heldigvis stabilt.

Det er jo tross alt uka før mai!

Men hvordan vet vi at den er velfortjent?

Er det virkelig fortjent når de siste tre årene har bestått av ekskludering, splittelse og ofring?

Det som tidligere var venner, er nå redusert til potensielle medlemmer av gruppen som resten skal stemme på – avhengig av hva de har å by på fest og dugnad.

Det gis ut bøter på 2000 kroner dersom du våger å prioritere noe annet over gruppas interesse.

Deriblant bot for å henge med «feil» folk.

Det foregår avstemning gjennom anonyme google-polls over hvem som er «finest» eller «mest populær i gruppa», samt uthenging av andre russegrupper eller enkeltpersoner som har blitt svartelistet, på en Instagram-bruker med omtrent 5000 følgere.

Terroraksjon i kantina

Hvor mye er det romantiserte fellesskapet i russetiden egentlig verdt, dersom det medfølger mobbing, press og et regime som bryter grunnleggende verdier?

Siste året på videregående er gruppene allerede dannet, slik at ubehaget rundt avstemninger blir erstattet med terroraksjon i kantina og selvutnevnt buss-bord.

Mens elever og lærere følger med, blir førsteklassingene utfordret til å svare på «hvem de vil ha sex med neste gang», eller til å «etterligne orgasme» gjennom en inkluderende mimelek.

Det er rett og slett skadefryd forkledd som en aktivitet. Hvem skal si ifra?

Skolen slipper å involvere seg når de fraskriver seg ansvar ved å si at russetiden skjer på eget initiativ.

Naivt

Russestyret som skal ta vare på alle elevene, blir på forhånd avgjort gjennom et grundig samarbeid mellom de dominerende buss-gruppene.

Den tradisjonelle russetiden nå tatt så ut av proporsjoner, at den knapt kan sammenlignes med foreldregenerasjonens russefeiring.

Det er også foreldrene, lærerne og alle andre over 18 år, som har erfaring og kunnskap på dette området.

De har selv vært russ og har selv lest de samme nyhetsoppslagene som kommer hver mai, hvert år. Selvsagt har de et ansvar, det har vi alle!

Skolen er også en viktig del av sosialiseringen, da vi tilbringer fem av syv dager der. Egen opplevelse av fellesskap og vennskap kan være avgjørende for videre fremtid, og å påstå noe annet vil være naivt.

Jeg mener at man ikke får separert russetid og skole, bare fordi man ikke adresserer det.

Det å være russ er rett og slett ikke noe man legger opp til selv, da det påvirkes av tradisjon og forventninger.

Dersom det ikke var et drikkepress, hadde man heller ikke trengt et eget begrep for edru russ – som om det er en eller annen abnormalitet.

Det er først når vi kan få på plass omsorg og solidaritet, at vi kan kalle russetiden velfortjent.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert