EN VEI UT: Russland kan stå overfor en eksistensiell krise hvis de taper krigen i Ukraina. Sverre Diesen mener Vesten bør stå klar med et tilbud. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB
EN VEI UT: Russland kan stå overfor en eksistensiell krise hvis de taper krigen i Ukraina. Sverre Diesen mener Vesten bør stå klar med et tilbud. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB

Mener dette grepet kan hjelpe Putin: – Et tilbud han ikke kan avslå

Om Russland fortsetter å tape terreng, kan det bli nødvendig å tilby president Vladimir Putin en vei ut, ifølge tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– I øyeblikket er russerne meget langt fra å få kontroll over Donbas alene, sier Sverre Diesen, general og sjefsforsker ved FFI, til TV 2. Diesen var også Norges forsvarssjef i perioden 2005 til 2009.

Han mener det er en «mismatch» mellom Putins ambisjoner og hvordan krigen i Ukraina faktisk utspiller seg.

Nå peker flere, blant annet tankesmien Institute for the study of war, på at Ukraina lykkes i sin motoffensiv, og at russerne nå presses ut av den strategisk viktige byen Kharkiv.

Dette er noe også Diesen har registrert.

– Det ser ut til at ukrainerne får mye av initiativet i Donbas med denne offensiven nordøst for Kharkiv som har trengt russerne helt tilbake til den russiske grensen, og som truer forbindelseslinjene til de russiske styrkene lenger øst i Donbas-regionen, sier han.

Om Ukraina fortsetter å vinne tilbake områder, mener Diesen at Vesten bør ha en «strategisk bakdør» klar for Putin. Mer om det lenger ned i saken.

SJEFSFORSKER: Sverre Diesen var Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009. Fra 2012 har han vært ansatt som sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Frode Sunde / TV 2
SJEFSFORSKER: Sverre Diesen var Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009. Fra 2012 har han vært ansatt som sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Frode Sunde / TV 2

Hold deg oppdatert på krigen i Ukraina her!

Mener Forsvaret har strukturelle utfordringer

Men hvorfor stagnerer egentlig fremgangen til de russiske militærstyrkene?

– Det er jo det spørsmålet vestlige observatører og etterretningstjenester har stilt seg i mange uker, sier Norges tidligere forsvarssjef:

– Er det spesielle sider ved denne militæroperasjonen som har gått galt? Er det noe russerne har oversett helt, eller unnlatt å gjøre? Er det planlegging eller etterretningsgrunnlaget?

Diesen sier det trolig foreligger strukturelle svakheter i det russiske forsvaret som er større enn først antatt, og at svakheten er noe Vesten rett og slett ikke har hatt oversikt over.

I flere uker har både den ukrainske byen Kharkiv og landsbyene rundt vært under russisk granat- og artilleriild. Ødeleggelsene har vært enorme. Foto: RICARDO MORAES / REUTERS / TPX IMAGES OF THE DAY
I flere uker har både den ukrainske byen Kharkiv og landsbyene rundt vært under russisk granat- og artilleriild. Ødeleggelsene har vært enorme. Foto: RICARDO MORAES / REUTERS / TPX IMAGES OF THE DAY

Mener svakhetene kommer til syne

Vesten og Natos fokus har, ifølge Diesen, heller vært der hvor det russiske forsvaret har blitt bedre – særlig under okkupasjonen av krimhalvøya for åtte år siden.

– Men det har trolig sammenheng med at da brukte de bare en veldig liten del av det russiske forsvaret. Og at de da selvfølgelig brukte den aller beste og skarpeste delen som var modernisert og forbedret.

Men nå har Russland vært nødt å bruke en større del av forsvaret sitt. Også avdelinger russerne aldri har hatt tid eller økonomi til å forbedre, ifølge Diesen.

– Og da kommer de strukturelle svakhetene til syne. Svakheter som på mange måte kan føre tilbake til grunnleggende svakheter i det russiske samfunnet, som for eksempel korrupsjon, sier han til TV 2.

Slik ser Odesa ut etter angrepet

Vil mobilisere «hele det russiske samfunn»

Diesen mener det er nærliggende å tro Russland vil komme til å mobilisere «hele det russiske samfunn». Til nå har russiske myndigheter konsekvent omtalt invasjonen som en spesialoperasjon.

Om Russland erklærer offisiell krig mot Ukraina, vil de kunne mobilisere reservestyrkene sine.

– Det er en av de tingene de er nødt til å gjøre viss de skal ha noe håp om å komme ut av det som er en stillstand som per nå ikke er et akseptabelt utgangspunkt for forhandlinger for russerne.

Les også: Ordet som avslører Putins plan

Skyttergravskrig

Men jo lenger krigen varer, jo mer øker sannsynligheten for at krigen utvikler seg til å bli en såkalt «skyttergravskrig» – en form for krigføring som ofte assosieres med første verdenskrig.

– Da går det over fra å være en bevegelig krigføring med bruk av stridsvogner og den type ting, til å bli mer en slags skyttergravskrig hvor partene graver seg ned der de står.

Da måles partene opp mot hvem som har størst evne til å tåle tap og slitasje over tid.

Portrett av Russlands president Vladimir Putin ved utkanten av Dnirpo. Foto: REUTERS
Portrett av Russlands president Vladimir Putin ved utkanten av Dnirpo. Foto: REUTERS

– Det vil til syvende og sist være til fordel for Russerne som har en større befolkning og mer ressurser. Det vil igjen si at dette vil komme veldig an på om Vesten står i dette sammen med Ukraina, og holder ukrainerne inne i krigen med å forsyne dem med det de trenger. Noe russerne selvfølgelig er interessert i å hindre, blant annet ved å skremme med bruk av atomvåpen, sier Diesen til TV 2.

Tilby Putin en dør ut

Om Russland – mot formodning – skulle gå mot å tape krigen i Ukraina, vil ikke det bety at Russland står overfor en eksistensiell krise. Likevel påpeker Norges tidligere forsvarssjef at Putin kan være av en annen oppfatning.

– Derfor er det også viktig at Vestlig strategi tar høyde for det, og at man prøver å finne en strategisk bakdør man kan slippe Putin ut av:

– Altså gi Putin et tilbud han skjønner han ikke kan avslå, men som gir han mulighet for å komme ut med restene av ansiktet i behold.

Relatert