HØYT OPPE: Tobias Foss sverger til store mengder høydetrening i løpet av sesongen. I forkant av Giro d'Italia ble det for mye av det gode, men nordmannen har likevel ambisjoner om å kjempe i sammendraget. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2
HØYT OPPE: Tobias Foss sverger til store mengder høydetrening i løpet av sesongen. I forkant av Giro d'Italia ble det for mye av det gode, men nordmannen har likevel ambisjoner om å kjempe i sammendraget. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2

Har 100-150 høydedøgn i året: – Jeg vil gå for det 100 prosent

Tobias Foss har flyttet til Andorra og har i tillegg flere lange høydeopphold gjennom sesongen. Det har betalt seg – selv om det kan være seigt sosialt.

I en sport hvor høydetrening har vært på moten de siste 30 årene, er det påfallende få norske syklister som har satset fullt og helt på kontinuerlige høyderegimer over flere år.

Tobias Foss er imidlertid godt i gang.

25-åringen byttet nylig bopel fra Girona, i lavlandet i Katalonia, til høydetreningsmekkaet Andorra i Pyreneene.

Ispedd enkelte lengre høydeopphold gjennom sesongen, anslår han at det blir mellom 100 og 150 døgn i året i tynn luft.

– Jeg har hatt godt utbytte av det. Jeg føler ofte at treninga er ganske seig oppe i Andorra, men at det er null stress når jeg kommer ned i lavlandet. Da kan jeg puste gjennom nesa! Det har vært veldig ålreit, forteller han.

TOMMEL OPP: Tobias Foss var brukbart fornøyd og kostet på seg et glis da TV 2 intervjuet ham like etter målgang av den første etappe i Giroen. Foto: TV 2.
TOMMEL OPP: Tobias Foss var brukbart fornøyd og kostet på seg et glis da TV 2 intervjuet ham like etter målgang av den første etappe i Giroen. Foto: TV 2.

– Jeg sitter mye alene!

Foss tilbringer mye av desember, januar og februar på sin nye adresse, og har gjerne høydeopphold på Tenerife, Sierra Nevada eller andre lignende destinasjoner et par ganger gjennom sesongen – avhengig av hvordan rittkalenderen ser ut.

Treningseffekten er god, men sosialt er det ikke nødvendigvis en fest.

– Det har sine baksider. Jeg sitter mye alene! Og det krever en del å flytte til et nytt land. Det er et stort steg. Det har vært greit for min del i og med at jeg har en del lagkompiser og folk rundt meg som har inkludert meg og introdusert meg for nye folk. Om man takler den biten, så er det veldig gunstig, tror jeg, sier han, og fortsetter:

– Når jeg først vil gå for noe, så vil jeg gå for det hundre prosent. Derfor føler jeg det var riktig å flytte dit. Det er jo vinter der opp, selvsagt, men man kan alltid sykle ute, så for min del var det et bra valg og noe som gjør at jeg kan ta et steg til.

Å trene i høyden er også en kalkulert risiko for de fleste. Foss var nylig på et lengre høydeopphold på Teide-vulkanen på Tenerife, men måtte dra tidligere hjem enn planlagt etter å ha «tøyd strikken litt langt».

Høydeeffekten

Andorra har blitt et yndet sted å flytte til for syklister fra hele verden de siste 10-15 årene. Tynn luft, gode sykkelforhold, mange kolleger og lave skatter er bare noen av grunnene til det.

Flere av Foss’ lagkamerater har base i Andorra, og i Team BikeExchange-Jayco-rytter Amund Grøndahl Jansen får han også norsk selskap fra tid til annen.

Den mye omtalte og omdiskuterte «høydeeffekten», at hemoglobinnivået (blodprosenten) stiger, ser ikke Foss spesielt mye til – som så mange andre utholdenhetsutøvere. Effekten på pusten og kroppen generelt er dog merkbar.

– Jeg ser ikke den store forskjellen på hemoglobinmassen, men man merker fort i høyden at det blir et ekstra stressmoment på kroppen. Man sover kanskje litt lettere, pulsen er litt høyere, ting krever mer energi … Finner man balansen i høyden, kan den typen stress være gunstig, om man får hvilt nok, sier han.

Relatert