HJELPER IKKE MEDISINER?: Hvis nesesprayen, øyedråpene og antihistaminene svikter, må du nok ta deg en tur til fastlegen. Foto: Sara Johannessen Meek
HJELPER IKKE MEDISINER?: Hvis nesesprayen, øyedråpene og antihistaminene svikter, må du nok ta deg en tur til fastlegen. Foto: Sara Johannessen Meek

Sliter du med pollenallergi, har du trolig fått feil behandling

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Glem nesesprayen og kast allergipillene i søpla – for nå kan du bli kvitt allergien for godt.

Du har kanskje lagt merke til det. Solen har begynt å titte frem, blomstene spirer med flotte vårfarger og bladene blir grønne igjen. Våren bringer frem alt det nydelige i naturen som har ligget bortgjemt de siste månedene, men den tar med seg det vi også har vært heldige med å slippe – nemlig pollen.

– En godt kontrollert allergi betyr at du skal kunne leve så normalt som mulig. Er du så påvirket av pollenallergien din at du ikke kan leve et normalt hverdagsliv, er ikke allergien din godt nok behandlet, forteller Anne Bistrup til God morgen Norge, som er seniorrådgiver i helsefag- og samfunnskontakt i Norges Astma- og allergiforbund.

Kan ta tre år

Bistrup forteller at allergisesongen kan starte allerede i januar.

– Det starter ofte med hassel så tidlig som i januar og februar, vi har salix, og nå er det bjørka i mange deler av landet. I nord er det kaldt, som kan bety at allergisesongen kan komme senere enn i mai. Det er veldig geografisk betinget, forteller hun.

Men hvis du bor i Nord-Norge, er pollenallergiker og tar turen til hovedstaten, kan du nok få en uhyggelig velkomst. Da vil du nemlig merke pollenallergien ekstra godt.

STØRRE VERKTØYSKASSE: I dag har heldigvis legene flere midler og løsninger enn for 50 år tilbake i tid. Foto: God morgen Norge
STØRRE VERKTØYSKASSE: I dag har heldigvis legene flere midler og løsninger enn for 50 år tilbake i tid. Foto: God morgen Norge

I de siste årene har behandlingen kommet en lang vei, og legene sitter nå med mer kunnskap for å behandle allergien. Sliter du fortsatt med rennende nese, og både nesesprayen og antihistaminene ikke fungerer, må du nok ta en tur til legen for å få kraftigere saker:

– Vi har heldigvis en større verktøykasse enn det man hadde for 50-60 år siden. Da hadde man bare én type antihistaminer som folk nå bruker som sovemedisin. Nå har vi forskjellige varianter av antihistaminer. Fungerer ikke det ene – så prøv en annen. Men kommer du fortsatt ikke i mål, er anbefalingen at du drar til legen og vurderer om man skal begynne med allergen immunterapi, eller allergivaksinasjon.

Det sistnevnte er heldigvis ikke like skummelt som det høres ut som, men behandlingene kan ta flere år for å oppnå maksimale resultater.

– Allergivaksinasjon er ikke vaksinasjon i seg selv, som en influensavaksine. Du får tilført små mengder av det allergenet du er allergisk mot, som bjørk eller gress. Du får dette i små mengder over lang tid, og det tar tre år. Dette er for å sakte, men sikkert trene opp immunforsvaret til å forstå at pollen ikke er farlig, sier hun.

Sliter du med allergi, blir du altså ikke kvitt det allerede i år:

– Det hjelper ikke for denne sesongen, sier Bistrup og legger til at pollenallergien gjerne forblir glemt frem til sesongen er i gang.

– Pollenallergi er nesten som julaften på kjerringa, man møter på det hver gang sesongen er i gang. Det betyr at det ofte er for sent å starte med slik behandling.

Hun legger til at det uansett er én veldig viktig ting å huske på om man plages av allergien:

– Dra til fastlegen for å sjekke om allergien din er godt behandlet.

Selv om det er for sent, kan du starte med behandling nå og se frem til å nyte parken uten å streve med om du har nok nesespray. Til tross for at det blir om tre år.

«Alle» er syke

Pandemien er kanskje over, men likevel kan det føles som at «alle» er syke. Mange føler seg dårligere enn de har gjort på lenge, men hva skyldes det egentlig?

Johan Edvard Tellum, spesialist i allmennmedisin for Aleris Frogner, mener det er flere grunner til at folk er syke akkurat nå, i tillegg til pollenallergien:

– Det er mye som er i omløp nå, og det er mye på én gang. Det er definitivt mye koronavirus, og det har vi ikke noe tall på siden vi har sluttet å teste. 80 prosent av befolkningen må ha gjennomgått sykdommen for at pandemien rundes av.

Det har ikke noe å si om du har hatt omikron, delta eller en av de andre typene. Har du vært smittet med koronavirus, så regnes du med i statistikken.

Da man hadde viruset tidligere, skulle man holde seg unna legekontorer og folk, men slik er det ikke lenger.

IKKE LENGER EN FORSKJELL: I dag skiller vi ikke lenger mellom koronavirus og influensa, mener Tellum. Foto: God morgen Norge
IKKE LENGER EN FORSKJELL: I dag skiller vi ikke lenger mellom koronavirus og influensa, mener Tellum. Foto: God morgen Norge

Tellum fastslår at vi ikke lenger differensierer mellom korona og influensa, og at man nå bare skal bruke sunn fornuft og ikke smitte andre. Likevel legger han ikke skjul på at det er den sistnevnte sykdommen som er mye i omløp akkurat nå:

– Før pleide vi å ha toppen fra jul og utover, men nå har vi vært flinke på smittevern i hele befolkningen ut vinter. Det vi ser i år er at den influensabølgen vi har fått nå først kom i påsken, så det har vært en tidsforskyvning. Det har med smittevernstiltak å gjøre, forteller han.

Mange av de som har hatt influensa nylig har sagt at dette er noe av «det verste de har gått gjennom», men er det slik at det er en mer «hissig» versjon som er i omløp akkurat nå? Det benekter spesialisten, men bemerker også at det er på et individuelt nivå.

– Vi er på individnivå litt dårligere rustet mot en ny variant av influensa, fordi vi ikke har hatt det på et par år. Har du ikke blitt utsatt for en influensalignende sykdom, så har du heller ikke fått frisket opp virusstoffene i kroppen, forteller Tellum.

Immunforsvaret ditt har ikke blitt svekket, men det har ikke blitt spisset mot den nyeste utgaven av influensa. Hvis du hadde influensa i fjor, og fetteren til det samme viruset kom i år – så har du litt forsvarsmekanisme og hukommelsesceller igjen som er klare til å kjempe mot det.

Har du derimot ikke hatt det på et år og viruset har forandret seg nok, så er kroppen like forberedt. Da må du nemlig eksponeres for viruset jevnligere, for å opprettholde styrken til immunforsvaret ditt.

Relatert