MYE UTSTYR: Midt i et boligområde i Bodø har Forsvarets sanitetsbataljon fra Brigade Nord etablert ett større feltsykehus for å kunne øve sammen med sivile nødetater. Foto: Robin Jensen / TV 2
MYE UTSTYR: Midt i et boligområde i Bodø har Forsvarets sanitetsbataljon fra Brigade Nord etablert ett større feltsykehus for å kunne øve sammen med sivile nødetater. Foto: Robin Jensen / TV 2

For første gang gjennomføres en større sivil-militær kriseøvelse i Norge

– Vi har store forventninger ettersom Hæren ikke har trent med sivile i denne skalaen før, sier Rasmus Solås, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord.

Utenfor Nordlandssykehuset i Bodø er soldater fra Forsvaret i ferd med å bygge opp et feltsykehus som skal brukes i forbindelse med en større katastrofeøvelse.

Utstyret kommer fra Sanitetsbataljonen til Brigade Nord på Setermoen og består av mellom 7-8 trailerlass med fylte kontainere.

– Vi har rigget et større feltsykehus, pluss at vi har med fire ambulanser der to av disse er pansrede kjøretøy. Vi startet mandag fra Setermoen og var ferdig rigget i Bodø samme kveld, sier Rasmus Solås, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord.

KLARE: – Dette er en viktig øvelse for oss å kunne trene sammen med de offentlige helsevesenet, sier Rasmus Solås, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord og Stian Gladsø, oversykepleier ved feltsykehuset, Foto: Robin Jensen / TV 2
KLARE: – Dette er en viktig øvelse for oss å kunne trene sammen med de offentlige helsevesenet, sier Rasmus Solås, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord og Stian Gladsø, oversykepleier ved feltsykehuset, Foto: Robin Jensen / TV 2

Det er i underkant av 100 personer fra Hærens sanitetsbataljon som skal være med på denne katastrofeøvelsen. I tillegg kommer alle de sivile ressursene som bidrar.

Dette er første gang en sivil-militær helseøvelse av denne typen arrangeres i Norge og der Hæren er med.

Evakuering av skadde

Blant annet bidrar Forsvaret med et eget kirurgisk team, støttepersonell og mekanikere.

Det skal øves på en fredstidssitasjon der det sivile samfunnet har anmodet om støtte fra Forsvaret. Øvelsen består blant annet av redning av sårede og evakuering av mannskaper fra et reaktordrevet fartøy.

I tillegg skal sårede pasienter evakueres fra et skadested ved Bodin leir i Bodø kommune.

UT PÅ TUR: Forsvarets feltsykehus, ambulanser og annet sanitetsutstyr kan fraktes rundt om i hele Norge. Her er utstyret på ferga mellom Skarberget og Bognes i Nordland. Foto: Hæren
UT PÅ TUR: Forsvarets feltsykehus, ambulanser og annet sanitetsutstyr kan fraktes rundt om i hele Norge. Her er utstyret på ferga mellom Skarberget og Bognes i Nordland. Foto: Hæren

Pasienter skal også overføres mellom feltsykehuset og den sivile spesialisthelsetjenesten.

– Vi har store forventninger til øvelsen. Hæren har ikke trent med det sivile i denne skalaen før, og det er et solid opplegg som skal gjennomføres. Det er svært viktig trening for oss, sier Solås som også er den militære øvingslederen.

– Blant annet skal vi samvirke med politi, helse og brann der vi skal bruke det sivile nødnettet som felles sambandskommunikasjon. Det er et viktig øvingsmål i seg selv, sier Solås.

TOTALFORSVARET: Forsvaret kan i større grad bidra i det sivile samfunnet i fremtiden med feltsykehus og sanitært utstyr. Foto: Robin Jensen / TV 2
TOTALFORSVARET: Forsvaret kan i større grad bidra i det sivile samfunnet i fremtiden med feltsykehus og sanitært utstyr. Foto: Robin Jensen / TV 2

Bidraget fra militæret er et element innenfor totalforsvarsrammen og er et nytt konsept for Forsvaret til å gi støtte til det sivile samfunnet der man skal bistå helsetjenesten med ekstra kapasitet ved hjelp av mobile feltsykehus.

Totalforsvaret av Norge

Den internasjonale sikkerhetssituasjonen er blitt mer krevende og stiller økte krav til et godt sivilt-militært samarbeid for å kunne ivareta samfunnssikkerhet og statssikkerhet.

Trussel- og risikobildet i dag er noe helt annet enn for få år siden.

Krigen i Ukraina, økt migrasjonsstrøm til Europa, flere alvorlige terroraksjoner, hyppigere tilfeller av ekstremvær og flom samt digitale angrep og en generelt krevende sikkerhetspolitisk utvikling preger samfunnet.

TRANGT: Det å frakte utstyr langs norske veier kan av og til by på en del utfordringer. Foto: Hæren
TRANGT: Det å frakte utstyr langs norske veier kan av og til by på en del utfordringer. Foto: Hæren

Ett av regjeringens virkemidler for å møte mange av disse utfordringene er å videreutvikle det sivil-militære samarbeidet innenfor rammen av det man kaller for totalforsvarskonseptet.

– I 2016 opprettet regjeringen et program som har som mål å utvikle et samtidstilpasset totalforsvar, det såkalte totalforsvarsprogrammet. Målsettingen med programmet er å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger og å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner, sier Cecilie Daae, direktør i Helse-Nord.

SAMTRENING: Sivil-militært samarbeid er viktig i styringen av helseberedskapen, sier Cecilie Daae, direktør i Helse Nord. Foto: Robin Jensen / TV 2
SAMTRENING: Sivil-militært samarbeid er viktig i styringen av helseberedskapen, sier Cecilie Daae, direktør i Helse Nord. Foto: Robin Jensen / TV 2

Pilotprosjekt

– Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fulgt opp dette arbeidet ved å gi Helse Nord RHF i oppdrag å etablere pilot som skal utvikle operative beredskapsplaner koordinert med Forsvaret, sier Daae.

Det er blant annet resultatet av dette man nå ser når man skal gjennomføre en katastrofeøvelse i Bodø.

– Et velfungerende sivil-militært samarbeid om helsetjenester i fred, krise og krig forutsetter et godt samarbeid toveis i fredstid. Helsetjenester er ett av flere områder hvor Forsvaret trenger understøttelse, men hvor også Forsvaret har mye å bidra med mot det sivile generelt og helse spesielt, forteller Daae.

FELTSYKEHUS: Forsvaret bidrar med et eget kirurgisk team, støttepersonell og mekanikere. Foto: Robin Jensen / TV 2
FELTSYKEHUS: Forsvaret bidrar med et eget kirurgisk team, støttepersonell og mekanikere. Foto: Robin Jensen / TV 2

Viktig trening

– Helsetjenester er en kritisk samfunnsfunksjon som også skal dekke befolkningens behov i kriser og krig. For å være beredt til dette må totalforsvaret utvikles regionalt gjennom sivil-militære øvelser, hvor man evaluerer og tar med seg læringspunkter og forbedringstiltak inn i en kontinuerlig videreutvikling av felles planverket og kompetanse, forteller hun.

Cecilie Daae var tidligere direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) i Norge før hun ble direktør i Helse-Nord.

– Har du savnet et slikt samarbeid fra den tiden du var direktør i DSB?

– Det har vært over mange år og er etter min oppfatning vært et særdeles godt samarbeid mellom Forsvaret og Helsesektoren både nasjonalt og lokalt, men også det å videreutvikle totalforsvaret regionalt. Derfor er denne øvelsen svært viktig også sett fra mitt ståsted nå, sier Daae.

PANSRET AMBULANSE: Brigade Nord bidrar blant annet med flere ambulanser som er bygget for å hente ut skadde i forbindelse med krigshandlinger. Foto: Robin Jensen / TV 2
PANSRET AMBULANSE: Brigade Nord bidrar blant annet med flere ambulanser som er bygget for å hente ut skadde i forbindelse med krigshandlinger. Foto: Robin Jensen / TV 2

Det spesielle med denne øvelsen er at det er en sjelden mulighet til å trene på samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og Forsvaret.

Styrker helseberedskapen

– Sivil-militært samarbeid er en stor styrke for helseberedskap i Norge. Forsvaret har både kunnskap og kapasiteter til å understøtte helsetjenesten ved behov som ved vaksinering mot Covid-19 for kort tid siden. De bidrar også ved større ulykker og hendelser enten det er naturhendelser eller store ulykker, sier Cecile Daae, direktør, Helse-Nord.

Mange av de problemstillingene helsetjenesten skal øve på sammen med Forsvaret nå kan vise seg å gi viktige svar og behov for korrigeringer i planverk- og prosedyrer i etterkant slik at man står godt rustet når behovet for samarbeid er til stede.

– Et velfungerende sivilt-militært samarbeid om helsetjenester i krise og krig er viktig, sier Rasmus Solås, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord.

Relatert