«Hvor urettferdig kan verden være? At jeg ikke kan besøke min bestemor og gi henne en klem.»

Gråter for bestemor i Iran

– Du får ikke skinka mi i Skinka. Det gjør du ikke. Nei.

Stortingspresidenten ler av forslaget.

Vi er på vei til vannet Skinka i Drammensmarka. Her finner Masud Gharahkhani ro, og av og til tar han seg et bad. Men ikke i dag med fotografen på slep. Mannen er tross alt sentral i arbeidet med å gjenvinne folks tillit til de folkevalgte etter at den forrige stortingspresidenten og flere andre politikere måtte forlate sine poster etter den mye omtalte pendlerboligskandalen.

DRAMMENSMARKA: – Er det ikke vakkert her, spør stortingspresidenten. Foto: Marte Christensen
DRAMMENSMARKA: – Er det ikke vakkert her, spør stortingspresidenten. Foto: Marte Christensen

– Hvor langt er det til Skinka?

– Tur retur tror jeg at jeg bruker halvannen time. Men det har vært litt for lite tid til å gå turer i marka i det siste, så det er ikke sikkert at formen er så...

Vi blir avbrutt av en blid turgåer:

– Hei, hei! En stortingspresident som først og fremst vil på tur i Drammensmarka på en søndag. Da er landet godt skodd!

Store kontraster

– Når jeg trenger tid for meg selv, går jeg hit. Da hender det at det kommer noen tårer. Det har vært veldig mye følelser i meg etter at jeg ble stortingspresident.

NUMMER TO ETTER KONGEN: I den formelle rangeringen av de øverste embetene i Norge kommer kongen først, så stortingspresidenten. Foto: Marte Christensen
NUMMER TO ETTER KONGEN: I den formelle rangeringen av de øverste embetene i Norge kommer kongen først, så stortingspresidenten. Foto: Marte Christensen

Familien er spredt rundt i verden, blant annet i USA, Norge og moderlandet Iran. Da bestefaren i Iran døde for fem år siden, var Gharahkhani en av få fra familien som rakk frem i tide.

– Det var ganske spesielt å komme dit. En vi er veldig glad i, og så var det så få familiemedlemmer var tilstede. Men jeg var der.

På dødsleiet ga han bestefaren et løfte: å ta vare på bestemor. Det er et løfte han ikke har kunnet holde.

– Besteforeldrene mine betyr alt for meg. Men jeg vet at hvis jeg drar til Iran, så er det ikke trygt. Folk som meg, som står for demokrati og menneskerettigheter, blir tatt der nede. Og skjer det noe med meg, går det også utover familien min her hjemme.

ET KJÆRT MINNE: Her er besteforeldrene fra Iran på besøk i Skotselv tidlig på 90-tallet. Nå har bestefaren gått bort, og bestemoren er ikke lenger i form til å ta den lange reisen til Norge. Foto: Privat
ET KJÆRT MINNE: Her er besteforeldrene fra Iran på besøk i Skotselv tidlig på 90-tallet. Nå har bestefaren gått bort, og bestemoren er ikke lenger i form til å ta den lange reisen til Norge. Foto: Privat

Hets mot muslimer og politikere

Gharahkhani er opptatt av at man heller ikke her hjemme kan ta demokratiet for gitt. Nylig publiserte Bufdir og OsloMet en rapport som viser at muslimhets øker i norske kommentarfelt. Samtidig har hets, trusler og hatefulle ytringer mot politikere økt betraktelig.

– Det er ganske trist. Skal vi ha et levende demokrati, er vi avhengig av at mange deltar i debatten. Hvis folk ikke orker på grunn av alt som følger med, mister vi mye.

– Hva gjør det med deg å oppleve sjikane og trusler?

– I begynnelsen gikk det inn på meg. Det er litt trist å si det, men nå jeg er blitt vant til det. Og så har jeg mange rundt meg som støtter meg. Ikke alle har det, og det er derfor vi må stå opp mot det. Vi har et felles ansvar for å ta et oppgjør med den dritten, sier han.

Et av temaene Gharahkhani har valgt å ha på dagsorden når han fyller jobbkalenderen, er nettopp kampen mot hets og hatefulle ytringer. På 8. mars inviterte han kvinnelige samfunnsdebattanter til et frokostmøte om netthets.

Persisk blanding

– Sånn, nå tar vi en sånn skikkelig markavei, sier Gharahkhani fornøyd.

Det han sikter til, er en sti. Vi tar av fra skogsveien.

Fremme ved Skinka oppdager vi at det fortsatt ligger is på vannet. Kanskje like greit at det ikke blir bading.

SKINKA: Stortingspresidenten har satt seg ned for å ta seg en pause ved favorittvannet Skinka i Drammensmarka. Her tenker han ofte på besteforeldrene og sørger over at han ikke kan holde løftet han ga til bestefaren. Foto: Marte Christensen
SKINKA: Stortingspresidenten har satt seg ned for å ta seg en pause ved favorittvannet Skinka i Drammensmarka. Her tenker han ofte på besteforeldrene og sørger over at han ikke kan holde løftet han ga til bestefaren. Foto: Marte Christensen
VANN I ANSIKTET: – Det er så forfriskende. Prøv du også! Foto: Marte Christensen
VANN I ANSIKTET: – Det er så forfriskende. Prøv du også! Foto: Marte Christensen

Gharahkhani tar frem en termos med kaffe, to kopper og en pose med fiken og morbær og pistasjnøtter.

– Persisk nøtteblanding.

Han mimrer tilbake til hvor lite variert mat det var mulig å få tak i i Norge da familien kom som flyktninger fra Iran. Det var i 1987 og han var fem år.

– Frukt var epler og appelsiner. Pålegg var kokt skinke. Nå har vi alt. Det er bra.

Han har et minne fra de ni månedene han og foreldrene bodde i asylmottaket på Larkollen. Han fikk servert yoghurt, og var ikke forberedt på at den skulle være søt.

– Den var helt forferdelig! Nå liker jeg det, da, humrer han.

Skal vi tro stortingspresidenten, er han flink til å lage mat. Snart skal han hjem til kona og sønnen på ni for å bidra til søndagsmiddagen. Det blir norsk lam med persisk marinade på grillen.

På tilbakeveien passerer vi tre generasjoner som har piknik ved et vann.

– Vi er så stolte av deg! Du er dyktig! roper den eldste til stortingspresidenten.

GOD STEMNING: Vi møter flere turgåere. Gharahkhami snakker med alle. Også tidligere ordførerkandidater for Høyre i Drammen, Fredrik A. Haaning (t.v).
GOD STEMNING: Vi møter flere turgåere. Gharahkhami snakker med alle. Også tidligere ordførerkandidater for Høyre i Drammen, Fredrik A. Haaning (t.v).

Et forbilde

Noen dager før skogsturen vår var en multikulturell skoleklasse med åtteåringer fra Oslos østkant på besøk på Stortinget. På vei inn på stortingsgalleriet spurte en av guttene: – Får vi se presidenten?

FIKK SE PRESIDENTEN: Tredjeklassingene fra Groruddalen overværer et møte i stortingssalen. Foto: Marte Christensen
FIKK SE PRESIDENTEN: Tredjeklassingene fra Groruddalen overværer et møte i stortingssalen. Foto: Marte Christensen

– Hva betyr det for deg at disse barna for første gang i Norges historie får se en stortingspresident med utenlandsk bakgrunn?

– Jeg får mange meldinger: «Vi er stolte av deg» og «dette er stort», skriver de. Jeg svarer alltid at det vi bør være stolte av, er det norske demokratiet. At du kan være født i et helt annet land, komme hit som barn på flukt. At du kan vokse opp på bygda, utdanne deg til radiograf og ende opp som stortingspresident. Det sier veldig mye om det norske demokratiet. I Norge har vi mulighet til å delta uavhengig av hvilken bakgrunn vi har, sier han.

«EIDSVOLL 1814» er malt av Oscar Wergeland og pryder stortingssalen der Gharahkhani har ledet møter ukentlig siden han overtok som stortingspresident i november i fjor. Foto: Marte Christensen
«EIDSVOLL 1814» er malt av Oscar Wergeland og pryder stortingssalen der Gharahkhani har ledet møter ukentlig siden han overtok som stortingspresident i november i fjor. Foto: Marte Christensen

– Samtidig er det mange som opplever å bli forskjellsbehandlet og derfor ikke er like positive til det norske samfunnet som deg.

– Jeg har vært heldig, det har jeg alltid sagt. Da vi kom til lille Skotselva utenfor Drammen, fikk vi en bonusbestemor. Pia var naboen vår og inviterte oss inn på julaften. Jeg hadde en norsklærer som het Oddny, som jobbet ekstra med meg så «han Masuden» skulle klare seg litt bedre. Jeg hadde fotballaget og misjonskirka – et lokalsamfunn som så og tok vare på oss.

Gharahkhanis egne oppvekstserfaringer harmonerer med det han opplever når han besøker lokalsamfunn som har lykkes med integrering: I tillegg til å lære seg språket og komme i arbeid, må folk bli sett og inkluderes i et lokalsamfunn.

– Der har vi fortsatt en vei å gå, erkjenner han.

50 ÅR SIDEN HOMOFILI BLE AVKRIMINALISERT: Gharahkhani holder tale under markeringen på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Foto: Marte Christensen
50 ÅR SIDEN HOMOFILI BLE AVKRIMINALISERT: Gharahkhani holder tale under markeringen på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Foto: Marte Christensen
MENNESKERETTIGHETER: – Vi må aldri glemme dem som gikk i front, for at andre skal få den friheten som vi har nå, sier stortingspresidenten. I landet han flyktet fra som barn, er det fortsatt dødsstraff for homofile.
MENNESKERETTIGHETER: – Vi må aldri glemme dem som gikk i front, for at andre skal få den friheten som vi har nå, sier stortingspresidenten. I landet han flyktet fra som barn, er det fortsatt dødsstraff for homofile.
UTSIKT FRA KONTORET: Gharahkhani ser rett på slottet fra kontoret sitt på Stortinget. Foto: Marte Christensen
UTSIKT FRA KONTORET: Gharahkhani ser rett på slottet fra kontoret sitt på Stortinget. Foto: Marte Christensen

Bestemor på facetime

Det nærmeste stortingspresidenten kommer bestemoren i Iran nå, er når de snakker på facetime.

– Da ser jeg henne. Hun er fortsatt gode bestemor som lurer på hva jeg har spist til middag. Det er veldig koselig.

Han rakk bestefaren på dødsleiet, men rekker han å se den 88 år gamle bestemoren igjen? Hun er for gammel og skrøpelig til å ta den lange reisen til Norge, og han kan ikke reise til Iran.

– Jeg har erkjent at så lenge det nåværende regimet i Iran styrer, så gjør jeg sannsynligvis ikke det, sier han.

Spesiell 17. mai

På 17. mai skal stortingspresidenten tradisjonen tro stå på stortingsbalkongen og vinke. Og endelig, etter to år med pandemi, skal barnetoget igjen komme gående opp Karl Johans gate og vinke tilbake.

TESTER BALKONGEN: På nasjonaldagen skal stortingspresidenten bytte ut dressen med Eikerdrakta. Foto: Marte Christensen
TESTER BALKONGEN: På nasjonaldagen skal stortingspresidenten bytte ut dressen med Eikerdrakta. Foto: Marte Christensen

– Jeg gleder meg! 17. mai er en av de største dagene i året for meg!

Samtidig er det krig i Europa, og Gharahkhani har nylig besøkt Ukraina for å vise sin støtte til deres kamp:

– Vi var invitert til 8. mai. På denne dagen markerer både vi og de frihet og demokrati etter 2. verdenskrig. Mens dette er rettigheter vi har, kjemper ukrainerne nå for å beholde sin selvstendighet og sitt demokrati.

På 17. mai vil det gå flyktninger fra Ukraina i barnetoget.

– Da president Zelenskyj snakket om dette i sin tale til Stortinget, måtte jeg kjempe for å holde tårene tilbake.

Gharahkhani håper de vil føle seg like velkomne og inkludert som han selv gjorde da han gikk i sitt første 17. maitog hjemme i Skotselv.

– På mange måter driver det meg at jeg har en bagasje der jeg ikke tar frihet og demokrati for gitt. Men det vekker også mye følelser i meg. Og jeg er ganske sikker på at når jeg skal stå ute på stortingsbalkongen å hilse på 17. mai, så kommer mye av de følelsene til å være der.