Henrik Svensmark ved Dansk Romcenter.
Henrik Svensmark ved Dansk Romcenter.

Omstridt klimateori

Teoriene til den danske solforskeren får liten støtte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Henrik Svensmark ved Dansk Romcenter har forsket på kosmisk stråling i mer enn femten år.

- En stor del av klimaet vårt er styrt av rommet, sier han til TV 2.

Teorien hans går ut på at kosmisk stråling er viktig for dannelsen av skyer: Mindre kosmisk stråling gir færre skyer, og færre skyer betyr at mer av varmen fra solen når frem til jordoverflaten.

Styrken på magnetfeltet til solen varierer, og de siste årene har det vært spesielt sterk. Så sterkt at det har fanget opp mye av den kosmiske strålingen som ellers ville nådd frem til atmosfæren og dannet skyer.

- Det er ingen tvil om at dette har gitt en stor del av den oppvarmingen vi har sett til nå, sier Svensmark.

Klimaet på jorden har svingt mellom istid og varme perioder tidligere, og Svensmark mener at det kan skje igjen:

- Aktiviteten på solen kan begynne å falle, slik den har gjort alle de andre gangene. Den kan falle drastisk, og vi kan godt forestille oss at det vil få temperaturen på jorden til å falle en gang i den nærmeste fremtid.

Omstridt

Teoriene til Svensmark er omstridte, og FNs Klimapanel har valgt å ikke legge vekt på dem i rapporten sin.

- Det finnes ingen trend i målingene av kosmisk stråling gjennom de siste 10-årene, skriver Eystin Jansen i en kronikk i Bergens Tidende 8. desember 2007. Jansen er medlem i FNs klimapanel, og leder Bjerknessenteret for klimaforskning.

- I motsetning til dette fins det både godt teoretisk og observasjonsmessig belegg for at den raske økningen i konsentrasjonen av klimagasser som kommer fra menneskelig aktivitet, driver den pågående globale oppvarmingen, fortsetter han.

Andre mekanismer

Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen, skrev flere kritiske artikler da Svensmarks arbeid ble kjent gjennom en TV-dokumentar i 2002.

- Innsigelsene mine den gang holder fortsatt, sier Grønås.

Geofysikerne har ikke klart å påvise de fysiske mekanismene som må til dersom endringer i den kosmiske strålingen skal føre til målbare endringer i skyene. Solstrålingen når et høydepunkt omtrent hvert 11. år, noe som minker den kosmiske strålingen slik Svensmark forklarer. Men kritikerne hans mener at den økte solstrålingen også gir høyere havtemperatur, og at dette reduserer skydekket med elleve års mellomrom slik at temperaturen svinger i takt med solens syklus.

Solstrålingen har ikke blitt kraftigere de siste årene, og kan ikke forklare den oppvarmingen som har skjedd i denne perioden, i følge Grønås.

CERN

En artikkel i i tidsskriftet Nature fra juli 2007 støtter synet til Grønås: Artikkelen omtaler forskningen som nå er gjort for å undersøke Svensmarks teorier. Konklusjonen er i følge Nature at det ikke er mulig å påvise den sammenhengen mellom kosmisk stråling og temperaturøkning som må til dersom Svensmarks teorier skal stemme.

Men forskningsmiljøet er enige om at det er nødvendig med mer kunnskap.

- Tidligere klimaendringer er helt klart knyttet til solaktivitet. Selv om dette ikke er tilfellet nå, er det likevel viktig å forstå hvordan endringer på solen påvirker klimaet, sier Jasper Kirkby til Nature.

Kirby er fysiker ved CERN, og leder et nystartet prosjekt som skal forsøke å simulere effekten kosmisk stråling har på skydekket.