Tror Putin kan ha invadert Ukraina for å øke støtten sin hos russerne
MOSKVA (TV 2): Putin er villig til å gjøre hva som helst for å få økt støtte blant folket i Russland, mener den anerkjente, russiske samfunnsforskeren Alexei Levinson.
Krigen i Ukraina har ikke gått etter Vladimir Putins planer, ifølge militærekspertene.
Men på hjemmebane i Russland, har krigen uansett vært en suksess for presidenten.
For etter invasjonen har Putins popularitet skutt i været. At det ville skje, kunne presidenten føle seg rimelig sikker på, ifølge den anerkjente samfunnsforskeren Alexei Levinson.
– Hver gang Putin har startet en militæroperasjon, har tallet på de som støtter ham økt raskt. Vi så det etter krigen i Georgia i 2008, og etter annekteringen av Krim i 2014, forteller han.
Klatrer på meningsmålinger
Levinson er leder for avdelingen for sosiokulturell forskning ved det uavhengige Levada-senteret i Moskva, som foretar månedlige spørreundersøkelser der de blant annet spør hva folk i Russland mener om presidenten og jobben han gjør.
– Det er de som mener det var indre anliggender som fikk Putin til å gå til dette steget, og jeg tror det kan være noe sannhet i det, sier Levinson.
Før Ukraina-krigen, i desember 2021, var det 63 prosent av russerne som sa de syntes Putin gjorde en god jobb som Russlands president.
Nå er støtten oppe i 83 prosent.
TV-nyhetene påvirker
Men Levinson tror støtten vil øke enda mer, særlig dersom TV-nyhetene kan rapportere til folk om seire for den russiske hæren i Ukraina.
– Og jeg understreker da at jeg sier "rapportere", sier Levinson.
For det som rapporteres på russisk statskontrollert TV, er ikke det samme som det uavhengige medier forteller om situasjonen i Ukraina.
Når vi spør om vi kanskje anta at de statskontrollerte TV-stasjonene vil rapportere om seire i Ukraina uansett hva som skjer på bakken, tenker Levinson seg om noen sekunder før han svarer:
– Jeg tror vår elite og Putin selv trenger økt støtte i folket, så de vil gjøre hva som helst for å få det, både på slagmarken og i TV-ruten.
For denne krigen foregår også i mediene, og da spesielt TV - som er det mediet de fleste russere får nyhetene sine fra.
– For mange er hovedkilden TV, og de ser på det som blir sagt på TV som fakta, sier Levinson.
Men mange unge russere har byttet ut TV'en med mobilen, hvor de får uavhengige nyheter.
– De unge er ikke koblet opp mot statlig propaganda på samme måte, så vi ser at blant dem er støtten til Putin lavere, sier Levinson.
De unge er skeptiske
Det er også bildet vi får når vi spør folk på gaten i Moskva om hva de syns om presidenten.
– Putin forsvarer oss, sier en eldre dame.
– Livene våre har blitt bedre under hans styre, sier en godt voksen mann.
Men de unge har andre svar:
– Jeg syns han er helt sprø, sier en ung jente.
– Jeg skjønner ikke hvorfor folk liker ham, sier en annen.
– Putin? Han vil jeg ikke snakke om, sier en tredje, rister på hodet og går.
Og svært mange av de TV 2 henvender oss til, vil ikke snakke med oss i det hele tatt.
Svarer folk sant?
Det kan være farlig å si noe feil i Russland, hvor folk har blitt arrestert bare for å spasere i hovedstaden med gule og blå sokker.
Så hvordan kan man da være sikker på at folk sier det de mener i spørreundersøkelser?
– Profesjonelt skiller vi ikke mellom løgn og sannhet, sier Levinson.
Han tar oss med på et tankeeksperiment.
– La oss si at de lyver. Men siden vi da måler løgnene over tid, så vil forskjellen mellom desember og mars fortsatt være over 20 prosent. Det er harde fakta. Så i så fall har folks tilbøyelighet ti lå lyve økt siden desember, konkluderer han.
Han forklarer videre at selv om en mann sier til sin kone at han hater en presidentkandidat av hele sitt hjerte, men likevel krysser av for den kandidaten når han står i valglokalet, så er det resultatet på stemmeseddelen man må forholde seg til. Ikke det som foregår i hodet på mannen.
– Vi kan ikke da kalle dette en løgn. Det er måten en folkemening fungerer på, sier Levinson.
Men den folkemeningen har ikke kommet av seg selv. I Russland pumpes det ut statlig propaganda og det er innført streng informasjonskontroll.
Russiske myndigheter hevder invasjonen av Ukraina skjedde på grunn av et folkemord mot russisktalende i Ukraina. Det er også disse påstandene som formidles av de statlige TV-kanalene.
Uavhengige medier har blitt blokkert eller tvunget til å legge ned driften.
I tillegg har Russland vedtatt en lov som gjør det straffbart med fengsel i inntil femten år for de som sprer det de mener er falsk informasjon om Russlands væpnede styrker.