POPULÆR KRIGSPRESIDENT: Etter krigen i Georgia i 2008 og annekteringen av Krim i 2014 var Putin oppe i 88 prosents oppslutning på meningsmålingene. Noen uker etter invasjonen i februar var tallet 83 prosent, men samfunnsforskeren Alexei Levinson tror støtten vil øke i tiden fremover. Foto: MIKHAIL KLIMENTYEV/SPUTNIK/AFP
POPULÆR KRIGSPRESIDENT: Etter krigen i Georgia i 2008 og annekteringen av Krim i 2014 var Putin oppe i 88 prosents oppslutning på meningsmålingene. Noen uker etter invasjonen i februar var tallet 83 prosent, men samfunnsforskeren Alexei Levinson tror støtten vil øke i tiden fremover. Foto: MIKHAIL KLIMENTYEV/SPUTNIK/AFP

Tror Putin kan ha invadert Ukraina for å øke støtten sin hos russerne

MOSKVA (TV 2): Putin er villig til å gjøre hva som helst for å få økt støtte blant folket i Russland, mener den anerkjente, russiske samfunnsforskeren Alexei Levinson.

Krigen i Ukraina har ikke gått etter Vladimir Putins planer, ifølge militærekspertene.

Men på hjemmebane i Russland, har krigen uansett vært en suksess for presidenten.

For etter invasjonen har Putins popularitet skutt i været. At det ville skje, kunne presidenten føle seg rimelig sikker på, ifølge den anerkjente samfunnsforskeren Alexei Levinson.

MÅLER PUTINS STØTTE: Alexei Levinson leder avdelingen for sosiokulturell forsking ved det uavhengige Levada-senteret i Moskva. Foto: Evgeny Kurbatov
MÅLER PUTINS STØTTE: Alexei Levinson leder avdelingen for sosiokulturell forsking ved det uavhengige Levada-senteret i Moskva. Foto: Evgeny Kurbatov

– Hver gang Putin har startet en militæroperasjon, har tallet på de som støtter ham økt raskt. Vi så det etter krigen i Georgia i 2008, og etter annekteringen av Krim i 2014, forteller han.

Klatrer på meningsmålinger

Levinson er leder for avdelingen for sosiokulturell forskning ved det uavhengige Levada-senteret i Moskva, som foretar månedlige spørreundersøkelser der de blant annet spør hva folk i Russland mener om presidenten og jobben han gjør.

– Det er de som mener det var indre anliggender som fikk Putin til å gå til dette steget, og jeg tror det kan være noe sannhet i det, sier Levinson.

Før Ukraina-krigen, i desember 2021, var det 63 prosent av russerne som sa de syntes Putin gjorde en god jobb som Russlands president.

Nå er støtten oppe i 83 prosent.

TV-nyhetene påvirker

Men Levinson tror støtten vil øke enda mer, særlig dersom TV-nyhetene kan rapportere til folk om seire for den russiske hæren i Ukraina.

– Og jeg understreker da at jeg sier "rapportere", sier Levinson.

BUTSJA: Massakren i Butsja presenteres for russiske TV-seere innrammet i ordet 'fake'. Russiske myndigheter har hevdet at drapene er iscenesatt av ukrainerne. Foto: Mariel Mellingen
BUTSJA: Massakren i Butsja presenteres for russiske TV-seere innrammet i ordet "fake". Russiske myndigheter har hevdet at drapene er iscenesatt av ukrainerne. Foto: Mariel Mellingen

For det som rapporteres på russisk statskontrollert TV, er ikke det samme som det uavhengige medier forteller om situasjonen i Ukraina.

FILMTRIKS: 'Stop fake' står det i den røde boksen nede til høyre, mens en kommentator sier at Ukrainas president Volodomyr Zelensky her ikke er i Kiev, men står foran en grønnskjerm med falsk bakgrunn. Foto: Mariel Mellingen
FILMTRIKS: "Stop fake" står det i den røde boksen nede til høyre, mens en kommentator sier at Ukrainas president Volodomyr Zelensky her ikke er i Kiev, men står foran en grønnskjerm med falsk bakgrunn. Foto: Mariel Mellingen

Når vi spør om vi kanskje anta at de statskontrollerte TV-stasjonene vil rapportere om seire i Ukraina uansett hva som skjer på bakken, tenker Levinson seg om noen sekunder før han svarer:

– Jeg tror vår elite og Putin selv trenger økt støtte i folket, så de vil gjøre hva som helst for å få det, både på slagmarken og i TV-ruten.

FULL KONTROLL: Det er ingen uavhengige TV-kanaler igjen i Russland. Foto: Mariel Mellingen
FULL KONTROLL: Det er ingen uavhengige TV-kanaler igjen i Russland. Foto: Mariel Mellingen

For denne krigen foregår også i mediene, og da spesielt TV - som er det mediet de fleste russere får nyhetene sine fra.

– For mange er hovedkilden TV, og de ser på det som blir sagt på TV som fakta, sier Levinson.

TALKSHOWS: På Russlands statlige TV-kanaler er det time etter time med talkshows der hendelser og uttalelser fra Ukraina og Vesten avvises som falske. Foto: Mariel Mellingen
TALKSHOWS: På Russlands statlige TV-kanaler er det time etter time med talkshows der hendelser og uttalelser fra Ukraina og Vesten avvises som falske. Foto: Mariel Mellingen

Men mange unge russere har byttet ut TV'en med mobilen, hvor de får uavhengige nyheter.

– De unge er ikke koblet opp mot statlig propaganda på samme måte, så vi ser at blant dem er støtten til Putin lavere, sier Levinson.

De unge er skeptiske

Det er også bildet vi får når vi spør folk på gaten i Moskva om hva de syns om presidenten.

– Putin forsvarer oss, sier en eldre dame.

– Livene våre har blitt bedre under hans styre, sier en godt voksen mann.

Men de unge har andre svar:

– Jeg syns han er helt sprø, sier en ung jente.

– Jeg skjønner ikke hvorfor folk liker ham, sier en annen.

– Putin? Han vil jeg ikke snakke om, sier en tredje, rister på hodet og går.

POPULÆR? Darja er en av de unge russerne vi snakker med i Moskva som ikke skjønner hvorfor Putin er så populær. Men hun sier hun antar at han har klatret på meningsmålingene på grunn av situasjonen i Ukraina. Foto: Evgeny Kurbatov
POPULÆR? Darja er en av de unge russerne vi snakker med i Moskva som ikke skjønner hvorfor Putin er så populær. Men hun sier hun antar at han har klatret på meningsmålingene på grunn av situasjonen i Ukraina. Foto: Evgeny Kurbatov

Og svært mange av de TV 2 henvender oss til, vil ikke snakke med oss i det hele tatt.

Svarer folk sant?

Det kan være farlig å si noe feil i Russland, hvor folk har blitt arrestert bare for å spasere i hovedstaden med gule og blå sokker.

Så hvordan kan man da være sikker på at folk sier det de mener i spørreundersøkelser?

– Profesjonelt skiller vi ikke mellom løgn og sannhet, sier Levinson.

Han tar oss med på et tankeeksperiment.

– La oss si at de lyver. Men siden vi da måler løgnene over tid, så vil forskjellen mellom desember og mars fortsatt være over 20 prosent. Det er harde fakta. Så i så fall har folks tilbøyelighet ti lå lyve økt siden desember, konkluderer han.

Han forklarer videre at selv om en mann sier til sin kone at han hater en presidentkandidat av hele sitt hjerte, men likevel krysser av for den kandidaten når han står i valglokalet, så er det resultatet på stemmeseddelen man må forholde seg til. Ikke det som foregår i hodet på mannen.

– Vi kan ikke da kalle dette en løgn. Det er måten en folkemening fungerer på, sier Levinson.

KREML: Mange mennesker krysser broene ved Kreml, men få ville stoppe og snakke med TV 2 om Vladimir Putin. Foto: Evgeny Kurbatov
KREML: Mange mennesker krysser broene ved Kreml, men få ville stoppe og snakke med TV 2 om Vladimir Putin. Foto: Evgeny Kurbatov

Men den folkemeningen har ikke kommet av seg selv. I Russland pumpes det ut statlig propaganda og det er innført streng informasjonskontroll.

Russiske myndigheter hevder invasjonen av Ukraina skjedde på grunn av et folkemord mot russisktalende i Ukraina. Det er også disse påstandene som formidles av de statlige TV-kanalene.

Uavhengige medier har blitt blokkert eller tvunget til å legge ned driften.

I tillegg har Russland vedtatt en lov som gjør det straffbart med fengsel i inntil femten år for de som sprer det de mener er falsk informasjon om Russlands væpnede styrker.

Relatert

Mer innhold fra TV 2