Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen

Tusenvis av godt trente nordmenn får plager med hjerteflimmer.

Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen

Flere av dem er toppidrettsutøvere.

Hjertets uransakelige veier

Et team av norske leger vil nå finne nøkkelen på hvordan man skal leve, håndtere, og trene med denne sykdommen.

På Bærum sykehus sitter en mann i sin beste alder og tråkker alt han orker på ergometersykkelen.

Overlege og forsker Marius Myrstad står ved siden av og roper entusiastisk.

– Kom igjen. Du har fortsatt mer å gå på. Litt til!

Deltageren er i gang med en O2-test, for å finne sitt maksimale oksygenopptak. Dette er bare én del av et unikt forskningsprosjekt der målet er å finne ut hvilken effekt trening har på pasienter som sliter med hjerteflimmer.

O2-TEST: Hjertepasientene får testet maksimalt oksygenopptak. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
O2-TEST: Hjertepasientene får testet maksimalt oksygenopptak. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Marius Myrstad som selv er supermosjonist ble nysgjerrig da han stadig møtte likesinnede godt trente unge mennesker som slet med hjerteflimmer, eller atrieflimmer som de sier på fagspråket.

Sammen med kolleger i Australia og Belgia har han og kollegene på forskningsavdelingen ved Bærum Sykehus nå satt i gang et banebrytende forskningsprosjekt de kaller NEXAF (The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative).

– Vi har sett at forekomsten av atrieflimmer er påfallende høy blant idrettsfolk. Og dette er folk som egentlig skulle vært de friskeste og sprekeste blant oss. Det er et paradoks, sier Myrstad.

ULTRALYD: Forskerne bruker ultralyd for å finne ut hvor stort hjerte pasientene har. Dette er en del av kartleggingen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
ULTRALYD: Forskerne bruker ultralyd for å finne ut hvor stort hjerte pasientene har. Dette er en del av kartleggingen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– For hvorfor får folk med god helse samme sykdom som er mest vanlig blant inaktive mennesker fra 70 år og oppover?

– Hvis man har trent hardt over tid, så påvirker det hjertet. Idrettsfolk har større hjerter og tykkere muskulatur i hjertet. Og vi tror det er disse treningsinduserte forandringene som kan disponere for hjerterytmeforstyrrelser, forklarer Myrstad.

Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen
Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen
Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen
Bærum Sykehus, Bærum. 23. mars. Hjerteflimmer. FOTO: Jonas Been Henriksen
FÅR EKSPERTOPPFØLGING: Hver deltager i studien blir fulgt opp nøye med ulytralydundersøkelser på hjertet. Det tas blodprøver som analyseres og fryses ned. Oksygenopptaket måles, og deltagerne får implantert en chip i brystkassen som overvåker hjerterytmen.

Vil drepe mytene

Nå vil forskerne drepe myter rundt hvordan idrettsfolk og godt trente mosjonister skal forholde seg til denne hjertesykdommen.

For enkelte mennesker rammes ekstremt tidlig av hjerteflimmer.

Filip Fjeld Andersen (22) var knapt fylt 17 år da han fikk sitt første anfall av hjerteflimmer. Det ble opptakten til noen dramatiske år i karrieren til en av landets mest lovende skiskyttere.

OPERERTE INN CHIP FOR OVERVÅKNING: Filip Fjeld Andersen har en chip under huden i brystkassen som overvåker hjerterytmen. Det vil alle som deltar på den nye studien også få. Foto: Øyvind Brattegard
OPERERTE INN CHIP FOR OVERVÅKNING: Filip Fjeld Andersen har en chip under huden i brystkassen som overvåker hjerterytmen. Det vil alle som deltar på den nye studien også få. Foto: Øyvind Brattegard

I mai 2020 var Norge nedstengt for korona. Men da Filip ble innlagt på hjerteavdelingen på Haukeland sykehus, visste han at det inngrepet han var på vei til å gjøre kunne bli skjebnesvangert.

Det var tredje gangen han skulle opereres for hjerteflimmer. Og det var siste sjansen til å bli frisk.

– Jeg fikk beskjed om at enten kunne jeg risikere å måtte leve med Pacemaker resten av livet, eller så kom jeg til å bli helt frisk. Men jeg var der med den ambisjonen om å bli helt frisk. Hvis ikke måtte jeg legge skiene og børsa på hylla. Så jeg var aldri i tvil om at jeg ville gjøre et forsøk.

Plagene kom og gikk fra første gang han kjente dem.

– Jeg fikk det første gang under et testrenn, og jeg skjønte jeg ikke helt hva det var. Jeg trodde egentlig bare at jeg var sliten. Men så skjedde det en gang til, og da ringte alarmklokkene.

Han fikk etter hvert satt inn en sensor i brystkassen som kunne registrere hjerterytmen. Så ble han operert. Plagene forsvant for en stund, men kom raskt tilbake.

FIKK ANFALL UNDER KONKURRANSER: Filip Fjeld Andersen i aksjon på stafett for Norge. Foto: VESA MOILANEN
FIKK ANFALL UNDER KONKURRANSER: Filip Fjeld Andersen i aksjon på stafett for Norge. Foto: VESA MOILANEN

– Gullet glapp på grunn av hjerteflimmer

Og det var spesielt i konkurranser det slo ut. En episode husker han svært godt.

– Det var under junior-VM. Jeg ledet stort etter siste skyting, men ut på sisterunden fikk jeg et anfall. Jeg stoppet opp hos treneren ute i løypa, drakk litt, og roet meg ned. Da forsvant det. Så jeg gikk videre til mål, og tok faktisk sølv, ler han.

– Men det var selvsagt veldig irriterende at gullet glapp på grunn av hjerteflimmer.

Etter den andre operasjonen ble problemene verre enn noen gang.

Det meste jeg har målt er 280 pulsslag i minuttet.
Filip Fjeld Andersen

– Da kunne jeg få det bare jeg reiste meg brått opp av sofaen. Det meste jeg har målt er 280 pulsslag i minuttet. Man blir svimmel, og det dunker bra i brystet, humrer han.

OPERERT TRE GANGER: Skiskyttertalentet har blitt vant til hjerte-oprasjoner, Den tredje gangen lyktes han med å bli kvitt plagene. Foto: Privat
OPERERT TRE GANGER: Skiskyttertalentet har blitt vant til hjerte-oprasjoner, Den tredje gangen lyktes han med å bli kvitt plagene. Foto: Privat

Da valget om en tredje og siste operasjon kom, var derfor valget enkelt.

– Jeg har ikke angret på det. Nå har jeg ikke vært plaget på nesten to år, smiler han.

Landslagskollegene Sivert Bakken og Ingrid Tandrevold har også slitt med de samme problemene.

– Vi snakker en del om det. Det er fint å ha noen å dele erfaringer med, sier han.

For oppi gleden over å fått kontroll på sykdommen, så er Fjeld Andersen klar på at det mest frustrerende er at man ikke vet nok om sykdommen. Og hvordan man skal leve med den.

– Det er veldig, veldig bra at det forskes på det. Det vil være til stor hjelp for toppidrettsutøvere. Jeg håper de får svar som kan hjelpe oss til ny kunnskap om hvordan man skal trene, og hva man eventuelt kan gjøre for å hindre å få anfall.

FRIVILLIG: Jørn Karlsen har akkurat fått implantert en chip i brystkassen, slik at alle hans flimmerplager skal kunne leses og brukes av de norske forskerne. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
FRIVILLIG: Jørn Karlsen har akkurat fått implantert en chip i brystkassen, slik at alle hans flimmerplager skal kunne leses og brukes av de norske forskerne. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Lite kunnskap: – Ikke noe mønster

Tilbake på Bærum sykehus har fysioterapeuten Jørn Karlsen akkurat fått summet seg etter å ha fått implantert en chip i brystkassen. Den er ganske lik den Fjeld Andersen har gått rundt med i to år.

Han er en av de frivillige supermosjonistene som har meldt seg på i forskningsprosjektet NEXAF.

Karlsen har selv jobbet en årrekke med toppfotballen, og synes det er meningsfullt å bidra til forskning som kan komme toppidretten til nytte.

– Jeg trener kanskje 10-12 timer i uka. Men det varierer litt ut fra sesong, sier Karlsen.

Selv har han et avslappet forhold til hjerteflimmeren. Han lever godt med det. Fordi han vet at det ikke er farlig. Bare litt ubehagelig.

– For min del er det ikke noe mønster for når plagene oppstår. Noen ganger kan jeg få det under en rolig oppvarming. Og da er det bare å gi seg med den økta. Mens et par dager etterpå kan jeg ha en hard intervalløkt der jeg ikke merker noe, sier Karlsen.

Og det er nettopp denne usikkerheten som er verst for alle som sliter med flimmer. Kunnskapen er lav. Og legene vet ikke hundre prosent sikkert hva de kan gi pasientene råd om.

Og det er det som er et av de viktigste målene med forskningen til Myrstad og kollegene på Bærum sykehus. Bakgrunnen for studien er at det per i dag foreligger veldig lite kunnskap for denne gruppen flimmerpasienter.

LEDER JOBBEN: Marius Myrstad leder den banebrytende forskningen i Bærum. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
LEDER JOBBEN: Marius Myrstad leder den banebrytende forskningen i Bærum. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– NEXAF er verdens første studie som undersøker hvordan treningsintensitet påvirker sykdomsforløpet hos idrettsfolk som allerede har fått atrieflimmerdiagnosen, sier Marius Myrstad, og fortsetter.

– Bakgrunnen for dette er jo at det for denne gruppa flimmerpasienter per i dag ligger veldig lite kunnskap om hva som bør anbefales av trening. Det har vært vanlig å anbefale at man reduserer treningsintenseiteten, i alle fall for en periode. Men de som har disse plagene ønsker ofte å fortsette treningen, og gjerne delta i konkurranser.

Og det er her Myrstad sammen med kolleger i Australia og Belgia ønsker skikkelige svar.

Er det sånn at hard trening kan gjøre flimmerplagene verre? Kan hard trening kanskje ha motsatt effekt?

– Målet er å komme fram til ny kunnskap som gjør oss i stand til å gi mer konkrete treningsråd for folk med treningsindusert atrieflimmer.

– Rett og slett hvor hardt de kan trene med denne sykdommen?

– Helt riktig. Er det trygt å trene hardt? Er det sånn at det å trene hardt påvirker sykdomsforløpet slik at man får hyppigere og mer langvarige anfall? Eller er det motsatt - at det kan være gunstig på lengre sikt og fortsette å trene? Dette vet vi ikke i dag. Men vi håper denne studien vil gi oss avgjørende kunnskap for å gi best mulig råd.

Triatlet: – Går ikke an å ha det sånn

En som er i den rådville fasen akkurat nå er jernmannen Allan Hovda (36). Mannen fra Sveio har de siste 13 årene vært en markant skikkelse i det norske triatlon-miljøet, og har vunnet Norseman flere ganger.

Men i fjor fikk han for første gang føling med hjerteflimmer i to konkurranser. Blant annet under Norseman. Siden har han også opplevd å få hjerteflimmer på trening.

JERNMANN: Allan Hovda er ultrautøver, og en av Norges beste på ironman. Han har også norsk bestenotering på 24-timersløp. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
JERNMANN: Allan Hovda er ultrautøver, og en av Norges beste på ironman. Han har også norsk bestenotering på 24-timersløp. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– I en normal treningshverdag har det veldig lite innvirkning. Det er sjelden det forekommer. Jeg får det typisk på treningsturer som er lange og harde. Hvis øktene bare er lange, får jeg det ikke. Heller ikke på korte og harde økter. Det er kombinasjonen med hard belasting på hjertet over tid som slår uheldig ut, sier han.

Med andre ord. Det er når han belaster kroppen i konkurransefart at problemet oppstår.

– Hvis man skal konkurrere med håp om å vinne en konkurranse, så går det ikke an å ha det sånn, forteller han.

– Er det frustrerende?

– Ja, det er jo det. Sånn som på Norseman i fjor så fikk jeg flimmer cirka tolv kilometer ut i løpingen. Og da måtte jeg roe ned i cirka åtte kilometer, da forsvant det. Selv om jeg ble nummer tre, så var det ikke vits i å prøve og kjempe om noe bedre enn det.

Overvåker hjertet

Nå har han begynt å overvåke hjerterytmen med EKG-sensorer som han bruker på de øktene han tradisjonelt fått flimmer på. Resultatene sender han inn til en hjerte-ekspert. Men om det blir operasjon, eller om det finnes andre måter å behandle på vet han foreløpig ikke.

Derfor er han svært interessert i å høre om forskningen som foregår i Bærum.

– Mange sier jo at det ikke er sunt å trene med flimmer, men det vet man jo ikke. I den forstand at det ikke er farlig. Det er lite som er mindre sunt enn ikke å trene i det hele tatt, smiler Hovda.

FOKUSERT: Allan Hovda rett før start på Norseman i 2019. Snart skal han hoppe i Eidfjord og svømme 3,8 km, sykle 18 mil over Hardangervidda og løpe en maraton - 4,2 mil - som ender på Gaustatoppen. . Foto: Marte Christensen / TV 2
FOKUSERT: Allan Hovda rett før start på Norseman i 2019. Snart skal han hoppe i Eidfjord og svømme 3,8 km, sykle 18 mil over Hardangervidda og løpe en maraton - 4,2 mil - som ender på Gaustatoppen. . Foto: Marte Christensen / TV 2

For han er det foreløpig ikke noe alternativ ikke å trene som normalt.

– Man ønsker kanskje at man skal finne ut at man bare kan trene så hardt man vil, for det gjør jeg uansett. Samtidig er det ikke verdt å redusere forventet levealder med ti år. Så da må man bare vurdere de resultatene de kommer fram til.

Kjørt til sykehus

Hovda har allerede tenkt ut en alternativ idrettskarriere dersom flimmerplagene skulle sette en stopp for toppsatsingen på ironman.

– Det finnes konkurranser som varer lengre, men der belastningen på hjertet er mindre. For eksempel 24-timersløp, og andre ultraløp. Det er noe jeg kanskje må vurdere. Men det vil kreve mer spesifikk trening enn jeg gjør i dag.

Da han satte norsk bestenotering på 24-timersløp, ble han kjørt rett på sykehus etter målgang.

– Beina var ikke spesifikk trent for å løpe så lenge, så jeg fikk rabdomyolyse (akutt ødeleggelse og celledød av tverrstripet muskulatur), sier han.

Hovda utelukker ikke heller at han vil ta kontakt med forskerne på Bærum Sykehus for å melde seg som frivillig til prosjektet.

– Det skal jeg ikke utelukke, smiler han.

Overlege Myrstad har nemlig plass til flere pasienter i sin forskning. Den eneste utfordringen for de aller mest treningsglade er at deltagerne på studien deles inn i to grupper. Den ene gruppa skal trene hardt, mens den andre gruppa skal trene rolig over en lengre periode.

– Men det er ikke sikkert det er noe minus å trene roligere. Det er jo dette vi skal finne ut av. Kanskje vi finner at det å redusere intensiteten litt er bra for flimmeren uten å gå så mye ut over formen.

– Vi har uansett plass til flere. Så det er bare å ta kontakt, smiler Myrstad.

Er du en som trener mye og har opplevd hjerteflimmer? På www.NEXAF.no/detraining finner du informasjon hvis du kunne tenke seg å delta i studien.

Relatert