PRESSET: Russlands president Vladimir Putin trekker styrker tilbake. Likevel kan krigen nå eskalere kraftig, tror norsk ekspert. Foto: Sputnik via Reuters
PRESSET: Russlands president Vladimir Putin trekker styrker tilbake. Likevel kan krigen nå eskalere kraftig, tror norsk ekspert. Foto: Sputnik via Reuters

Vladimir Putin er kraftig presset etter flere nederlag: – Tror han blir farligere

Russland har lidd store nederlag i Ukraina. Eksperter tror at president Vladimir Putin senker ambisjonene, men en frykter likevel at Russland nå er nærmere å bruke kjernefysiske våpen.

Russland og Vladimir Putin planla en rask og effektiv overtakelse av Ukraina. I stedet har de nå over en måned etter invasjonen blitt slått tilbake på flere fronter.

Mandag meldes det om at ukrainske styrker nå går inn i Tsjernihiv, og at Russland trekker seg ut av regionen Sumy i Øst.

Russiske styrker har ikke lykkes i å ta over Kyiv. I stedet har sivilbefolkningen måtte lide under det som beskrives som en krigsforbrytelse.

Nå advarer en norsk ekspert mot at nederlagene kan eskalere konflikten. En annen tror bildene av drepte sivile vil øke presset på de russiske lederne.

MASSEGRAV: Over 200 kropper ble funnet i en massegrav i Butsja. Foto: Rodrigo Abd/AP
MASSEGRAV: Over 200 kropper ble funnet i en massegrav i Butsja. Foto: Rodrigo Abd/AP

Moral i oppløsning

Tormod Heier er forskningsleder ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole. Han tror det vis ser nå i Ukraina er et uttrykk for at russiske styrker har blitt møtt med langt sterkere motstand enn det de var forberedt på.

– Moralen og det etiske i disse styrkene er i ferd med å gå i oppløsning virker det som, i alle fall nå vi ser disse bruddene på krigens folkerett som blir begått utenfor Kyiv, sier Heier.

TROR PÅ NEDSKALERING: Forskningsleder ved stabsskolen, Tormod Heier, tror Russland nå vil fokusere på å ta kontroll i Donbass. Foto: Ole Berg-Rusten
TROR PÅ NEDSKALERING: Forskningsleder ved stabsskolen, Tormod Heier, tror Russland nå vil fokusere på å ta kontroll i Donbass. Foto: Ole Berg-Rusten

Ifølge Heier var Putins plan Innledningsvis å velte Zelenskyj-regjeringen i Kyiv, og sette inn en marionette-regjering. Nå tror han at Russland har skjønt at de må senke ambisjonsnivået kraftig.

– Nå vil vi nok gå inn i en ny fase, der de russiske myndighetene har blitt nødt til å nedjustere ambisjonsnivået. Det er ikke aktuelt å ta Kyiv, Kharkiv og Odesa, sier han.

Heier får støtte fra oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

– Det ser ut som de er i ferd med å konsentrere innsatsen i Donbass-området. Det har de også sagt politisk. Det er mulig styrker flyttes sørover til Donbass. Dette vil ta tid. Styrkene må reorganisere, hvile, og eventuelt slås sammen med styrker som har lidd store tap. Men det ser helt klart ut som Donbass nå prioriteres, og det betyr en kraftig nedskalering av den opprinnelige planen, sier Karlsen.

Vil få konsekvenser

De sjokkerende bildene fra Butsja kan likevel bli et slags vendepunkt, tror Karlsen.

Russland hevder fra offisielt hold at den tilsynelatende massakren er iscenesatt. Utenriksminister Sergej Lavrov avviser at det har funnet sted massedrap, og kaller Butsja et «falskt angrep».

LIKPOSER: Frivillige ukrainere rydder gatene for døde kropper i Butsja. Russland hevder angrepet er «falskt». Foto: Reuters/Stringer
LIKPOSER: Frivillige ukrainere rydder gatene for døde kropper i Butsja. Russland hevder angrepet er «falskt». Foto: Reuters/Stringer

Hågen Karlsen tror derimot bildene vil ha betydning for krigen videre, og spår at tre ting vil skje.

  • Butsja vil bli etterforsket for å avdekke om det er begått krigsforbrytelser.
  • Om det avdekkes krigsforbrytelser vil det bety enda mer dramatiske politiske reaksjoner fra vesten.
  • Ukraina vil lettere få tilgang på tyngre våpen til å bekjempe Russland.

– Presset vil øke om det avdekkes og dokumenteres overgrep, sier han.

– PRESSET ØKER: Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets Høgskole. Han tror andre nasjoner nå vil vurdere å gi tyngre våpen til Ukraina. Foto: Truls Aagedal / TV 2
– PRESSET ØKER: Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets Høgskole. Han tror andre nasjoner nå vil vurdere å gi tyngre våpen til Ukraina. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Mange land, inkludert Norge, har sendt våpen til Ukraina etter at krigen brøt ut, men det er flere tunge våpensystemer som ikke har blitt sendt. Spesielt Nato-allierte land balanserer på en grense der de støtter Ukraina uten å selv bli en deltager i krigen.

Eksperter har tidligere sagt at det virker som grensen for en slags passiv deltagelse går ved å sende kampfly, men Karlsen tror massakren i Butsja kan endre på det, og at det nå blir aktuelt å sende Mig-29-fly og tyngre luftvernsystemer.

Tror Putin blir farligere

De to ekspertene er derimot noe uenige om hvilken trussel Russlands president Vladimir Putin utgjør mot resten av verdenssamfunnet.

I etterretningsmiljøer frykter man nå at Putin sitter isolert, og at han får upålitelig etterretning om hva som skjer på slagmarken.

Heier tror at de voldsomme nederlagene Russland har lidd den første måneden av krigen øker risikoen for at Putin vil eskalere krigen.

– Jeg tror Putin blir farligere. Det er det problematiske med autoritære ledere og autoritære stater. Om de blir satt under press så blir det mye større grad av uforutsigbarhet knyttet til den innenrikspolitiske oppslutningen, stabiliteten i statsapparatet og maktgrunnlaget, sier Heier.

I verste fall frykter han Russland nå er nærmere å ta i bruk atomvåpen.

– Når de konvensjonelle styrkene svekkes, slik vi ser de russiske blir, så er veien opp til de kjernefysiske våpnene kortere. Så kan man spørre seg om det er en full rasjonalitet eller en grad av rasjonalitet, og om dette med kjernefysiske våpen er en reell problemstilling, sier han.

Oberstløytnant Hågen Karlsen er derimot uenig.

– Det er vanskelig å se hvordan de skal eskalere fra dette. Det er ingen tegn til at de vil bruke kjernefysiske våpen. Det er noe man bruker om nasjonens eksistens er truet, og det er ikke det som skjer i Russland. Den største risikoen nå er at de kjører seg fast i Ukraina, og at denne krigen blir langvarig, sier han.

SØRGER: Innbyggere i Butsja samler seg i nærheten av den ene massegraven som ble funnet i byen. Foto: Sergei Supinsky/Reuters
SØRGER: Innbyggere i Butsja samler seg i nærheten av den ene massegraven som ble funnet i byen. Foto: Sergei Supinsky/Reuters

Snakker sammen på tross av krigshandlingene

Samtidig pågår det forhandlinger mellom de to landene parallelt med krigshandlingene.

Det har kommet signaler om at det er mulig å oppnå en slags fredsavtale de siste dagene, men de rapportene fester Heier svært lite lit til.

– Det er fordi forhandlingene i Istanbul brukes som en del av det store spillet om Ukraina. Mange bruker arenaen til å fremstille en viss grad av kompromissvilje og ønske om frihet og stabilitet i Ukraina. Men for Russland er det nok egentlig for å dekke over de nederlagene de selv opplever i Ukraina, sier han.

Hågen Karlsen sier det viktigste er at partene fremdeles snakker sammen, og på tross av de siste dagenes brutale utvikling mener han det er vesentlig at begge parter har mye å tjene på en avtale.

– Vil det som har skjedd i Butsja komplisere forhandlingene mellom Russland og Ukraina?

– Det at de snakker sammen selv om kampene er harde, kan bare være bra. Tapene på begge sider er veldig store, og det er gode argumenter for å inngå en avtale. Men det skjer ikke før både Putin og Zelenskyj begge er enige om at våpenhvile er beste løsning, sier han.

Relatert