PÅ ÅSTEDET: Et snaut år etter drapene, i april 2001, var Jan Helge Andersen i Baneheia for å rekonstruere drapene slik han husket dem. Foto: Politiet
PÅ ÅSTEDET: Et snaut år etter drapene, i april 2001, var Jan Helge Andersen i Baneheia for å rekonstruere drapene slik han husket dem. Foto: Politiet
BANEHEIA:

Hadde ladd våpen bak senga: «Pass rifla!»

Da politiet pågrep Jan Helge Andersen (41) i 2000, fant de en ladd rifle bak senga hans. Den har Oslo politidistrikt viet oppmerksomhet i flere nye avhør.

Etter at Oslo-politiet overtok etterforskningen av den gjenåpnede saken til Viggo Kristiansen (42) i februar i fjor, har de vist interesse for flere forhold rundt Andersen som tidligere har blitt viet liten plass i saken:

Det får TV 2 opplyst fra flere kilder.

Pågripelsene av Andersen og Kristiansen skjedde i september 2000, fire måneder etter drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand.

Nå har pågripelsen av Andersen blitt tema i nye avhør med ham. TV 2 får opplyst at politiet har avhørt flere betjenter som deltok i arrestasjonen.

Før de koordinerte pågripelsene av Kristiansen og Andersen ble de begge spanet på i et døgn, ifølge TV 2s opplysninger. Betjentene som spanet på dem, var bevæpnet.

– Fikk på håndjern fort

Hjemme hos Andersen ringte politiet på døra og ble vist inn på soverommet hans. Der lå den drapssiktede mannen i senga.

Den ene politibetjenten sier i avhør at han så en salongrifle med kikkertsikte oppstilt inntil veggen bak senga til Andersen. Pipa på våpenet pekte oppover og skal ha vært plassert omtrent 50 centimeter fra der Andersen lå.

Politimannen har i ettertid sagt at han var glad for at de gikk kontant til verks og fikk på ham håndjern fort, ifølge TV 2s opplysninger.

PEKT UT: Det tok fire måneder fra drapene til pågripelsen av Jan Helge Andersen (bildet) og Viggo Kristiansen. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster
PEKT UT: Det tok fire måneder fra drapene til pågripelsen av Jan Helge Andersen (bildet) og Viggo Kristiansen. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster

En annen betjent som deltok i pågripelsen, har i avhør sagt at pågripelsen var unnagjort i løpet av «noen sekunder».

Sa at våpendel var tatt ut

I nye avhør med Oslo-politiet har rifla blitt et tema.

Første gang våpenet ble tatt opp i avhør i fjor høst, forklarte Andersen at han under pågripelsen ble vekket av at politifolk stormet inn på rommet hans.

Andersen har sagt at han var «usikker på om dette var grunnen til at han fikk beskjed om å holde hendene frem».

Samtidig forklarer 41-åringen at våpenets endestykke var tatt ut, noe som i så fall ville bety at det ikke var funksjonsdyktig.

Det er imidlertid feil, ifølge TV 2s opplysninger.

I et senere avhør med Oslo-politiet ble Andersen konfrontert med at våpenet var ladd. Både magasin og patroner stod i. Det skal dreie seg om ammunisjon av kaliber .22.

«Ok, det var en stor brøler», svarer Andersen konfrontert med disse opplysningene, får TV 2 opplyst. Han sier også at han forstår at våpenet kunne oppleves som en trussel.

– Pass rifla!

Andersen husker at en av politibetjentene utbrøt «pass rifla bak senga!» da han ble pågrepet.

41-åringen gjentar flere ganger at han «kan bedre», og at våpenet ikke skulle vært oppbevart slik. Han har ikke noe svar på hvorfor magasin og patroner stod i.

RETTSBEFARING: Fra denne høyden har Andersen forklart at han og Kristiansen så de to jentene bade i 3. stampe Foto: Lise Åserud / NTB
RETTSBEFARING: Fra denne høyden har Andersen forklart at han og Kristiansen så de to jentene bade i 3. stampe Foto: Lise Åserud / NTB

Politiet har lurt på hvorfor Andersen hadde et ladd våpen like ved der han lå og sov.

«Mistenkte hadde ingen tanke om å bruke rifla mot politiet. Han var lettet over å bli pågrepet. Han hadde heller ikke noen tanke om å bruke rifla på seg selv», heter det i politiets gjengivelse av avhøret.

Andersen sier at rifla skulle rengjøres, men at den bare ble stående opptil veggen ved en forglemmelse. Han gjentar at han gjennom sin bakgrunn i Heimevernet vet bedre enn å oppbevare et våpen på denne måten.

Andersens forsvarer, Svein Holden, ønsker ikke å kommentere opplysningene i denne saken.

Ingen opplysninger om vold

Våpenet er bare ett av flere forhold som politiet i Oslo har viet oppmerksomhet i den nye etterforskningen av saken, men som ikke tidligere har blitt viet mye plass av Agder politidistrikt eller statsadvokaten i Agder.

TAUS: Advokat Svein Holden har i svært liten grad kommentert de nye avhørene med Jan Helge Andersen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
TAUS: Advokat Svein Holden har i svært liten grad kommentert de nye avhørene med Jan Helge Andersen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

I mai i 2019 leverte Agder statsadvokatembeter en 63 sider lang uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen som på det tidspunktet vurderte hvorvidt Kristiansen skulle få saken sin gjenåpnet.

Der skriver de mye om at de mener at Kristiansen hadde en avvikende seksualitet, at han er dømt for et overgrep og at han hadde pornofilmer på rommet sitt.

I uttalelsen, som er ført i pennen av førstestatsadvokat Eirik Erland Holmen, står det følgende om Andersen:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn».

Opplysningene om den ladde rifla – eller vitnemålet fra en skolekamerat som sier at Andersen som ungdom skal ha sagt at han ønsket dra ut i krigen for å drepe – er ikke nevnt.

Nevnte ikke anmeldelse

At Andersen i 2009, ti år før statsadvokaten skrev sin uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen, ble anmeldt for voldtekt av en mindreårig jente, er heller ikke nevnt.

Saken, som altså ble anmeldt mange år etter den påståtte voldtekten, ble henlagt. Begrunnelsen var at Agder-politiet mente at hendelsen, dersom den var straffbar, måtte ha skjedd mens Andersen var under kriminell lavalder.

TV 2 har spurt førstestatsadvokaten i Agder om hvorfor de ikke gjorde Gjenopptakelseskommisjonen kjent med opplysningene.

– Da saksansvaret i Baneheia-saken er overført fra oss til Oslo statsadvokatembeter, må jeg anmode om at henvendelser i saken rettes dit, sier førstestatsadvokat Erik Erland Holmen.

Agder politidistrikt sier til TV 2 at de ikke finner det riktig å kommentere saken før Oslo statsadvokatembeter er ferdig med å behandle den.

Andreas Schei, som er statsadvokat i Oslo og øverste ansvarlig for den nye etterforskningen av saken, vil ikke kommentere opplysningene i denne saken.

Avsluttende fase

TV 2 har også spurt sjefen for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, om hva hun tenker om at flere opplysninger som politiet nå er opptatt av, ikke ble omtalt i politiet uttalelse fra 2019.

– Takk for spørsmål, men jeg ønsker ikke å kommentere dette utover det som eventuelt fremkommer i vedtaket, sier hun.

I disse dager er Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter i en avsluttende fase av etterforskningen av Baneheia-saken. Noe av det siste som gjenstår, er å få svar på svært kompliserte DNA-undersøkelser som gjøres i utlandet.

Status er at den nye etterforskningen hittil har avdekket minst seks nye DNA-treff på ofrene som stammer fra Andersen. Det er ikke funnet noen tekniske spor som knytter Kristiansen til ugjerningene.

Forsvarer: Bevisst av politiet

Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin, reagerer på opplysningene som har kommet frem gjennom Oslo-politiets etterforskning.

– Det virker mer og mer åpenbart at politiet helt frem til i dag har tilbakeholdt informasjon om Andersen som ville ha påvirket utfallet av rettssakene og tidspunkt for gjenåpning av Baneheia-saken hvis det var kjent. Det er helt nødvendig å komme til bunns i dette, sier han.

– Hvis det viser seg at politiet bevisst har holdt tilbake informasjon i saken, så har de ikke bare brutt det viktige objektivitetsprinsippet, men de er også direkte ansvarlige for tilblivelsen av et justismord og har aktivt hindret reparasjonen av dette ved å motarbeide gjenåpning av saken.

KRITISK: Advokat Arid Sjødin, her utenfor Ila fengsel da Viggo Kristiansen (42) ble løslatt i juni i fjor, langer ut mot Agder politidistrikt. Foto: Frode Sunde / TV 2
KRITISK: Advokat Arid Sjødin, her utenfor Ila fengsel da Viggo Kristiansen (42) ble løslatt i juni i fjor, langer ut mot Agder politidistrikt. Foto: Frode Sunde / TV 2

Sjødin mener at Agder-politiet bevisst har feilinformert om flere forhold i saken.

– Det gjorde de for å få Kristiansen dømt, til tross for at det ikke var bevis for det, kun fordi de «trodde» han var skyldig.

Konfrontert med kritikken sier politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt at hun ikke har tilgang til sakens dokumenter ettersom dette er oversendt til Oslo statsadvokatembeter.

– Som jeg tidligere har sagt, har jeg derfor ingen mulighet til å sette meg inn i sakens dokumenter. Det vil også prinsipielt være galt å kommentere enkeltheter ved vår etterforskning før Oslo statsadvokatembeter har lagt fram sin innstilling, sier hun.

Relatert