STRID: Det lille bunadverkstedet i Oslo er fylt med bunader som skal være ferdige til nasjonaldagen. Bunadene kan få et rødt klimastempel av EU. Foto: Kristin Grønning / TV 2
STRID: Det lille bunadverkstedet i Oslo er fylt med bunader som skal være ferdige til nasjonaldagen. Bunadene kan få et rødt klimastempel av EU. Foto: Kristin Grønning / TV 2

EU kan merke bunaden som klimaversting

En ny miljømerking under utredning i EU skal vise forbrukere hvor miljøvennlig forskjellige klær er. Den norske bunaden er blant plaggene som kan bli merket som klimaversting. Debatten raste i høst, men fortsatt er ikke kriteriene endret.

Kort tid før 17. mai er det travelt hos Bunadtilvirkerne i Oslo. Om få dager skal landet prydes av kvinner og menn kledd opp i Norges stolte nasjonalplagg.

– Man tror jo man har så god tid ved juletider, også har vi jo egentlig ikke det likevel, sier bunadtilvirker Joar Vaagø.

TRAVELT: Bunadtilvirker Joar Vaagø lever av å holde den stolte bunadskulturen i live. Foto: Kristin Grønning / TV 2
TRAVELT: Bunadtilvirker Joar Vaagø lever av å holde den stolte bunadskulturen i live. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Omstridt merkeordning

Så stolte er vi av bunaden, at det i skrivende stund jobbes med en søknad om å få norsk bunadsbruk på UNESCOs verdensarvliste.

Men bunadens ære henger i en tynn tråd. Den kan nemlig, på lik linje med tyskernes Lederhosen bli rangert som klimaversting.

EU lager nå en egen miljømerking for å vise hvor miljøvennlig produktene vi kjøper er. Merkeordingen kalles PEF, eller Product Environmental Footprint og har vært jobbet med siden 2013. Utkastet til merkeordningen møtte krass kritikk da det kom i fjor, og merkeordningen har blitt utsatt flere ganger. Nå skal den etter planen være ferdig i 2024.

Slik utkastet er nå, vil syntetiske materialer rangeres som grønne og klimavennlige, mens ull og andre naturmaterialer vil rangeres som minst miljøvennlig. Grunnen er at ikke alle faktorene rundt klesforbruket er med.

– Det som ikke er med i PEF, er de problemene som er forbundet med syntetiske tekstiler. Sånn som at de ikke er fornybare, at de bidrar til spredning av mikroplast, og at de ikke kan bli borte igjen, sier klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

Bunadens ære henger i en tynn tråd – kan bli merket klimaversting

Bestemmes av bransjen

Fordi de norske bunadene stort sett er laget av naturmaterialer, vil det dermed gi negativ rangering dersom kriteriene ikke endres. Grimstad Klepp mener arbeidet med merkeordningen er en demokratisk skandale.

Det er nemlig klesindustrien selv som sitter med makten. De store bransjeorganisasjonene, med blant andre Zara og H&M, er med på å bestemme hvilke kriterier som skal være med og ikke.

– Det er jo helt utrolig. Maken til mangel på demokrati har jeg aldri sett! I detaljene er det faktisk fast fashion som sitter og bestemmer hva som er bærekraftig, sier Grimstad Klepp.

NATURMATERIALE: Bunaden er laget av naturmaterialer som ifølge EUs utkast er minst miljøvennlig, fordi det blant annet krever vann- og arealbruk, og dyrehold. Foto: Kristin Grønning / TV 2
NATURMATERIALE: Bunaden er laget av naturmaterialer som ifølge EUs utkast er minst miljøvennlig, fordi det blant annet krever vann- og arealbruk, og dyrehold. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Til tross for at arbeidet har pågått i flere år, sier EU-kommisjonen i en uttalelse til TV 2 at det er for tidlig å konkludere nå, men at vurderingssystemet for klær skal være ferdig i 2024.

– Uforståelig

Bunadtilvirker Vaagø kan ikke forstå at bunaden kan være klimaversting. Han peker på at bunaden ikke slites ut på mange titalls år, og at det er vanlig å reparere deler gjennom årene.

– Dette er plagg som går i arv. Det er ikke uvanlig at en konfirmant arver bunaden til bestemor. Så jeg vil jo si at det er et plagg som blir brukt lenge. I stedet for at man kjøper seg en kjole som bare blir brukt en gang også går den ut, sier Vaagø.

Relatert