Psykolog mener unge bør øve på å snakke om foreldrenes død

Niklas Silseth Baarli synes det er vondt å snakke om at faren en dag skal dø. Psykolog Line Marie Warholm mener at unge i dag er mer sårbare for å miste sine foreldre.

At foreldrene våre blir eldre i takt med at vi stadig blir mer voksne, er en skummel tanke for mange.

I sesongens siste episode av «Alt min far ikke har lært meg», der programleder Niklas Silseth Baarli (32) går gjennom den ultimate manndomsprøven av faren Lars Baarli (70), dukker temaet om død og alderdom opp.

For Baarli var det en ubehagelig samtale. Tanken på at han en dag sitter igjen uten faren, er noe han helst skyver bort.

– Man mister jo en enorm trygghet når man mister sine foreldre. De gangene det går dårlig i livet har foreldrene mine alltid vært der og støttet meg, forteller Baarli til TV 2.

KVALITETSTID: Far og sønn Baarli fikk et enda tettere bånd under «Alt min far ikke har lært meg». Tiden med faren har fått Baarli til å forstå hvor viktig det er med kvalitetstid. Foto: Helene Kjærgaard/ TV 2
KVALITETSTID: Far og sønn Baarli fikk et enda tettere bånd under «Alt min far ikke har lært meg». Tiden med faren har fått Baarli til å forstå hvor viktig det er med kvalitetstid. Foto: Helene Kjærgaard/ TV 2

Baarli er ikke alene om å skyve vekk «foreldre-dødsangst»- tankene. Ifølge psykolog Anne Marie Warholm har unge voksne i dag har en helt annen forutsetning for å bekymre seg over at foreldrene en dag skal dø.

Verdsetter foreldrene

Gjennom «Alt min far ikke har lært meg» har Baarli virkelig satt pris på den tiden han har tilbrakt sammen med faren.

Men da 70-åringen tok opp temaet om at han stadig blir eldre, og uttaler at han er godt over halvveis i livet, får Baarli en vekker.

– Tanken på å skulle miste det viktigste fundamentet jeg har hatt hele livet, er skremmende. Da har jeg plutselig ingen med mer livserfaring over meg.

– Det jeg er mest redd for, er at jeg ikke får sagt alt jeg vil si – som hvor mye de betyr for meg. Kvalitetstid har blitt enda viktigere for meg gjennom serien, forteller Baarli til TV 2.

TAKKETALE: Baarli holdt en rørende tale i farens 70-årsdag, der han fortalte hvor mye han satte pris på faren sin. Foto: TV 2
TAKKETALE: Baarli holdt en rørende tale i farens 70-årsdag, der han fortalte hvor mye han satte pris på faren sin. Foto: TV 2

– Føler du deg avhengig av foreldrene dine?

– Nei, ikke egentlig, Jeg er veldig selvstendig og er ikke avhengig av dem på noen annen måte enn at de er en stor trygghet. Og så er jeg selvfølgelig veldig glad i dem, og takknemlig for at jeg har foreldre som lever, sier han og legger til:

– Men det med selvstendighet tror jeg er veldig individuelt. Noen er veldig selvstendige, mens andre er veldig avhengig av foreldrene i voksen alder, mener han.

Se samtalen mellom Baarli og faren i videoen øverst i saken.

Tettere bånd enn tidligere

Da våre foreldre og eldre generasjoner tilbake vokste opp, handlet livet i større grad om å gifte seg og stifte familie.

Unge voksne i vår tid har litt annen levestandard, og etablerer seg senere i livet. Psykolog Warholm mener at unge i dag har et mye tettere forhold til sine foreldre, og at de derfor vil være mer sårbare når de en dag må klare seg uten dem.

– Det har skjedd en stor endring i levemønsteret. Unge mennesker flytter senere ut av redet, og en del foreldre hjelper barna økonomisk slik at de kan kjøpe leilighet i stedet for å leie. Foreldrene tar ansvar for barna sine mye lenger, og følgen er at barna blir mer avhengig av dem.

Warholm er psykologspesialist og spaltist i Aftenposten. Hun er av den oppfatning at foreldre også har et tettere vennskapsbånd til sine unge, voksne barn.

– Foreldre er mer opptatt av å bli likt av sine barn og ønsker å snakke mer åpent om ting som ikke var så vanlig før.

SÅRBARE: Psykolog Anne Marie Warholm ser at både foreldre og barn har et tetter bånd i vår tid enn det tidligere generasjoner har hatt. Det gjør de unge mer sårbare, mener hun. Foto: AFTENPOSTEN
SÅRBARE: Psykolog Anne Marie Warholm ser at både foreldre og barn har et tetter bånd i vår tid enn det tidligere generasjoner har hatt. Det gjør de unge mer sårbare, mener hun. Foto: AFTENPOSTEN

Vi lever i et stadig mer åpent samfunn, og med det rettes det større forventninger mot at foreldre skal være åpen mot sine barn.

– Der er faktisk flere foreldre som nesten føler på en skam om de ikke får til den helt fortrolige tonen med barna sine. Barna stiller også høyere krav til sine foreldre, mener psykologen.

Trenger en «reality check»

Hvorvidt mange unge går rundt med en slags «foreldre-dødsangst» er det vanskelig å tallfeste, men Warholm har likevel noen antagelser om at mange lener seg mye på foreldrene, og dermed er mindre rustet for det som kommer.

– Jeg tror det handler om at vi har en slags forventning om at livet skal være veldig greit. Vi har et velferdssystem som gjør ting «enkelt» for oss. Jeg tror det er viktig at unge voksne forbereder seg til å måtte klare seg uten foreldrene.

Warholm mener at det bør bli større toleranse for at ting kan gå gærent i livet. Det er viktig å ta innover seg den avmakten.

– Det kan jo skje både ulykker og sykdom – og det er jo mer tragisk om du dør før foreldrene dine. Og det kan skje. Vi kan øve oss på å forholde oss til den eksistensielle smerten i å vite at folk skal dø, forteller Warholm.

Hun legger til at mange unges lavterskel for å si at de lider av angst, kanskje sier noe om av vi i dag har liten aksept for at livet er en vanskelig reise.

Bør være forberedt

Det er naturligvis en skremmende tanke at foreldrene våre blir gamle, og ikke minst det å kjenne på at ansvaret forskyves. Plutselig er du sterkere enn moren og faren din.

Warholm påpeker også andre faktorer som kan spille inn på unges bekymring rundt en fremtid uten foreldre.

– Det er flere i samfunnet vårt som ikke er i et parforhold, og da blir nok tanken på å miste foreldrene enda sårere. Flere sitter igjen uten en egen flokk, og er derfor mer bekymret for å bli alene, forklarer hun.

Warholm råder den unge befolkningen om å forberede seg på fremtiden, og med det mener hun dette:

– Alle bør ta en runde med oss selv på hva man kan forvente av livet. Øv på å stole på deg selv, og tør å stå på egne bein. Sorgen blir like stor om noe skulle skje, men du behøver ikke å bekymre deg for om du kommer til å klare deg på egenhånd, forteller Warholm til TV 2.