VIL HJELPE ANDRE: Bjarte Malum har startet seminaret Unge Menns Taushet, som setter fokus på unge menns mentale helse. Foto: Penelope Larsen / TV 2
VIL HJELPE ANDRE: Bjarte Malum har startet seminaret Unge Menns Taushet, som setter fokus på unge menns mentale helse. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Alkoholen tok over Bjartes liv – én samtale endret alt

Bjarte Malum har tidligere slitt mye med alkohol. Åpenhet om psykisk helse reddet han. Nå vil han gjøre det samme for andre.

Etter flere år med alkoholmisbruk, bestemte Bjarte Malum seg for å ta grep og snakke med en psykolog. I dag er han rusfri og holder seminar og foredrag om psykisk helse for unge menn, men det var ingen selvfølge at han skulle ende opp her.

– Det er mye tilfeldigheter som spiller inn. Veldig mange av de jeg har vokst opp med er rusavhengige, tunge narkomane, eller kriminelle og sitter i fengsel. Noen har tatt livet sitt, forteller han.

Gutter får mindre hjelp enn jenter, ifølge ny selvmordsforskning ledet av forsker og psykologspesialist Fredrik Walby.

Trenger du noen å snakke med?

- Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)

- Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)

- Fastlegen din

- Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

- Kors På Halsen: 800 333 21 (hverdager 14-22)

– Vi kan ikke si ut ifra våre tall, om det er fordi de tilbys mindre, eller om de tar imot mindre, men hvert fall så mottar de mindre helsehjelp.

– Vi må hjelpe menn tidligere

Omtrent 650 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn, ifølge fjorårets tall fra FHI. For å endre den statistikken må vi hjelpe unge menn tidligere, mener Walby.

– Ungdom er gjerne mer impulsive enn eldre mennesker. Dette gjør at psykiske kriser som i seg selv ikke nødvendigvis er så alvorlige, kan få et fatalt utfall fordi man gjør en farlig handling i affekt. Hadde vi klart å komme tidlig inn med hjelp, kunne selvmordet vært avverget, sier Fredrik Walby.

Bjarte mener løsningen starter med åpenhet.

– Veien til å få det godt med seg selv er vond først, så blir det bedre etter hvert. Det tror jeg veldig sterkt på, sier bergenseren.

MYE RUS: Bjarte Malum har hatt en ungdomstid preget av vold og alkohol. Foto: Penelope Larsen / TV 2
MYE RUS: Bjarte Malum har hatt en ungdomstid preget av vold og alkohol. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Ble jaktet av politiet

For å forstå hvorfor Bjarte endte opp med å døyve følelsene sine med alkohol, må vi spole tilbake til 80-tallet. Det var i barndommen det hele startet, i Olsvik litt utenfor Bergen sentrum.

– Du kunne velge. Enten så kunne du bli en håndball- eller fotballgutt, eller så kunne du bli en sånn som stod og røyket på hjørnet og spilte elgitar. Jeg prøvde først fotball, så funket ikke det helt, så gikk jeg for elgitar og røyk istedenfor. Det ble på mange måter min bane her i livet.

Hver helg stod de på butikkhjørnet for å få tak i røyk og alkohol, mens de lekte katt og mus med politiet.

– Det var mye rus. Det var jo det. Og testing av grenser. Jeg ville se hvor langt jeg kunne strekke den strikken, før noen møtte meg og sa; «Nå er det nok, nå stopper det. Men jeg er glad i deg.» Det skjedde aldri da, forteller Bjarte.

Åpnet opp om vanskelig barndom

I 2008 kjente han at alkoholen tok for mye plass i hverdagen. Bjarte hadde et lite barn som trengte sin far. Samtalen med en psykolog ble et vendepunkt, hvor han åpnet opp om forholdet til sin alkoholiserte far, som døde da han var ni år.

– Det er selvfølgelig noe der. Og så har jeg opplevd ting i nære relasjoner som ikke har vært helt greit. Det gjør jo noe med et menneske, reflekterer han.

14 år senere står han på scenen for å dele erfaringer med andre gjennom seminaret «Unge Menns Taushet». Målet er å nå ut til den yngre generasjonen av menn, for å tilby det han selv ikke fikk som barn: rom til å snakke om følelser.

– Det er jo avgjørende å snakke om hva man føler. For min del så kunne nok de verste utskeielsene vært unngått. Nå er vi liksom i 2022. Vi må kvinne oss opp, vi mannfolk.

Må vurdere akutt fare for liv

Det er den åpenheten samtaleportalen ung.no forsøker å få til. Hver dag får de innsendt 350 spørsmål, hvor 27 prosent av dem kommer fra gutter. I samarbeid med fagpersoner vurderes det om meldingene innebærer akutt fare for liv.

– Veldig mange spørsmål er av veldig alvorlig karakter, så den vurderingen må vi gjøre hele tiden, sier seniorrådgiver og helsesykepleier på ung.no, Anne Holter Bentzrød.

FØLGER MED: Helsesykepleier Anne Holte Bentzrød ser daglig gjennom spørsmål innsendt til ung.no. Foto: Petter Sørum-Johansen / TV 2
FØLGER MED: Helsesykepleier Anne Holte Bentzrød ser daglig gjennom spørsmål innsendt til ung.no. Foto: Petter Sørum-Johansen / TV 2

I 2021 hadde spørsmål fra ungdom en økning på 25 prosent. Guttene lurer mest på diagnoser, hvordan de skal løse konflikter hjemme og på skolen, og hvordan man kan få en kjæreste eller en venn.

– De er ute etter konkrete råd for å løse problemer i eget liv. De vil heller løse det selv tror jeg, enn å få hjelp, og dermed så burde vi kunne treffe godt, sier Bentzrød.

Vil ha flere menn i omsorgsroller

På seminaret Unge Menns Taushet i Bergen har Bjarte fått med seg blant andre Per Arthur Andersen, som driver helsestasjonen for gutter (HFG) i Oslo, og lederen av Høyres bystyregruppe Harald Victor Hove. Sistnevnte falt inn i en dyp depresjon i januar 2021, da Norge stengte ned for andre gang.

BLE DEPRIMERT: Høyre-politiker Harald Victor Hove bestemte seg for å hjelpe andre ut av mørket han selv var i. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
BLE DEPRIMERT: Høyre-politiker Harald Victor Hove bestemte seg for å hjelpe andre ut av mørket han selv var i. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Når du har vært så langt nede at... ja, hvordan skal du få slutt på det? Og så velger du å gå bort fra den løsningen og heller stå i det og fikse problemene dine. Så skylder du vel andre som står i det mørke nå, og si at enten så går det bra eller så går det over, forteller han.

Hove mener at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å få menn inn i helsevesenet, og sier at det haster å få på plass flere helsestasjoner for gutter som HFG i Oslo.

– Vi ser at det er menn som tar livet av seg. Og vi ser at menn ikke oppsøker hjelp når de trenger hjelp. Der er kvinner mye flinkere, vi må lære av det. Men da må vi ha et system som greier å ta imot menn på menns premisser. Når vi skal snakke med en kvinne om våre følelser, så merker jeg at oversettelsen ikke er helt der, sier Hove.

– Flere menn senker terskelen

– Jeg er absolutt enig i det, sier Per Arthur Hove før han fortsetter;

– Grunnen til at vi åpnet (Ref: HFG) i Oslo er at gutter ikke benytter seg av det kommunale helsetilbudet. Vi får mange henvendelser fra andre kommuner i Norge, for å hjelpe de med å komme i gang med lignende tilbud i deres kommuner.

OPPFORDRER TIL Å DELE: Bjarte Malum mener menn må bli flinkere til å snakke om følelser. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
OPPFORDRER TIL Å DELE: Bjarte Malum mener menn må bli flinkere til å snakke om følelser. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Hvorfor er det viktig at unge menn får snakke med det samme kjønn?

– Hvis man er en ung gutt i en sårbar alder, så er det gjerne ikke så unaturlig at det senker terskelen å få snakke med en mann. Det er viktig å øke tilgjengeligheten av menn som omsorgspersoner og rollemodeller i en gutts liv, svarer han.

Flere helsestasjoner for gutter, seminarer om psykisk helse og tidligere utredninger for menn som sliter, er blant forslagene til forbedring. Bjarte mener også vi har en jobb å gjøre i forventingen av hva det vil si å være mann.

– Det er en forventing om at gutter og menn skal håndtere ting selv, for vi skal være tøffe. Vi skal være macho-menn, sånn stereotypisk macho-menn som ikke har masse følelser. Det er så feil. Vi må redefinere hva det vil si å være mann, og det må vi skape rom for, sier Bjarte Malum.

REDEFINERE: Malum sier vi må redefinere hva det vil si å være mann. Foto: Penelope Larsen / TV 2
REDEFINERE: Malum sier vi må redefinere hva det vil si å være mann. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Relatert