TOPPMØTE: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltar på ekstraordinært EU-møte i Brussel torsdag. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
TOPPMØTE: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltar på ekstraordinært EU-møte i Brussel torsdag. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Mehl før EU-toppmøtet: – Vi er opptatt av at vi får fortgang

BRUSSEL/OSLO (TV 2): Justisministeren tar med seg noen klare budskap på vegne av Norge inn i EUs ekstraordinære toppmøte torsdag.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er Brussel i anledning EUs ekstraordinære justis- og innenriksministermøte.

På agendaen står flyktningsituasjonen, støtte til berørte EU-land, kontroll på EUs yttergrense og flere andre sikkerhetsspørsmål.

Mehl tar med seg noen klare budskap på vegne av Norge inn i møtet.

– Det er viktig for Norge at vi komme raskt i gang med å hente flyktninger fra Moldova. I tillegg er vi veldig opptatt av å ha kontroll på hvem som tar seg rundt i Schengenområdet, og at vi setter inn tiltak for å forhindre menneskehandel, sier Mehl til TV 2.

Vil ha fortgang

Mehl mener Norge er rustet til å ta mot flyktninger.

– Norge har bedt om lister med flyktninger som vi kan hente, og noen land har kommet litt i gang, så mekanismene har allerede begynt å virke. Vi er opptatt av at vi får fortgang i det, så vi kan avlaste Moldova og får brakt mennesker som trenger hjelp i trygghet.

– Hvordan stiller regjeringen seg til EU-kvoter for ukrainske flyktninger?

– Regjeringen er opptatt av at vi skal hjelpe landene som ber om bistand ved å avlaste dem i situasjonen de står i i eget land, også er vi åpne for å diskutere løsninger for overføringer av flyktninger, sier Mehl.

Om lag 3,9 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden Russlands invasjon for en måned siden, ifølge FN. Svært mange har dratt til nabolandene Polen og Romania.

En løsning på at byrden blir særlig stor for nabolandene, kunne vært et nytt europeisk system som mer rettferdig fordeler flyktningene.

– Vi er ikke medlem av EU, men vi er opptatt av å diskutere hvordan vi skal fordele byrdene. Det handler både om de økonomiske byrdene for landene som har fått flest flyktninger nå, også er vi åpne for å ta mot flyktninger til Norge, men vi må komme tilbake til detaljene i det, sier justisministeren.

Vil ikke godta Ukrainsk krav

Ukrainske myndigheter har sendt brev til en rekke land for å be om avtaler om å ta vare på foreldreløse barn. Ukrainske myndigheter ber i avtalen om en garanti for at barna kan returnere til hjemlandet når krigen er over.

Ifølge Mehl er det ikke aktuelt for Norge å godta et slikt krav.

– Norge ønsker å snakke med de andre landene og Ukraina for å finne løsninger for å hjelpe barnehjemsbarn. Samtidig mener Norge at vi ikke kan garantere for kravet som Ukraina stiller, om at barna skal returneres, sier hun.

Hun viser blant annet til Barnekonvensjonen og prinsippet om barnets beste.

– Det kan være barn som ankommer Norge som spebarn. Dersom de vokser opp i Norge og blir her i mange år, kan ikke vi gi en garanti for det nå, sier Mehl.

Hun legger til at Norge foreløpig ikke har fått en anmodning om å hente barnehjelpsbarn.

Mange på flukt

Av de om lag 3,9 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina, har 2,2 millioner flyktninger flyktet til nabolandet Polen, mens cirka en halv million har reist til Romania.

Nesten 300.000 flyktninger har dratt til Russland, opplyser FN.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 6141 søknader.

I tillegg har det kommet mange som foreløpig ikke har registrert seg. Ifølge Politiets utlendingsenhets oversikt torsdag har minst 9000 ukrainske flyktninger ankommet Norge.