VED ÅSTEDET: Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Foto: Morten Holm / NTB
VED ÅSTEDET: Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Foto: Morten Holm / NTB
Baneheia:

Lege har samme DNA-type som Kristiansen – nå har politiet gjort nye funn

Minst ti menn som hadde befatning enten med jentene eller åstedet i Baneheia-saken, har DNA-typen som ble sentral for å dømme Viggo Kristiansen (42) for drapene.

Blant dem er to av mennene som var med på obduksjonen av drapsofrene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10).

DNA-typen, som mer enn halvparten av alle norske menn har, fikk stor betydning da retten dømte Kristiansen til 21 års forvaring i 2002.

Årsaken var at Jan Helge Andersen (41), som beviselig var på åstedet og forklarte at han begikk drapene og voldtektene sammen med Kristiansen, ikke har den aktuelle DNA-typen.

Dermed mente både påtalemyndigheten og retten at det måtte ha vært to gjerningsmenn på åstedet.

Og hvis ikke Kristiansen, hvem tilhørte DNA-funnet da?

Prøver fra 22 menn

Etter at Kristiansens sak ble gjenåpnet i februar i fjor, har Oslo politidistrikt etterforsket den på nytt.

Blant annet har Oslo-politiet brukt mye tid på nye DNA-undersøkelser.

De nye undersøkelsene har blant annet ført til seks DNA-funn som stammer fra Andersen, på den eldste av jentene.

Under arbeidet med DNA-undersøkelsene har politiet hentet inn referanseprøver fra 22 menn, inkludert Andersen og Kristiansen, får TV 2 opplyst.

Alle som har avgitt referanseprøve, har av naturlige årsaker hatt befatning med ofrene, åstedet eller begge deler.

Et av spørsmålene politiet ønsket svar på, var hvilke andre menn som har DNA-typen som bidro til at Kristiansen ble domfelt. DNA-smitte er ikke uvanlig i straffesaker, og for politiet har det vært en teori også i Baneheia-saken.

Halvparten av mennene som har avgitt referanseprøve, viser seg nå å ha den samme verdien som Kristiansen i den aktuelle DNA-markøren. Blant dem er rettsmedisiner Torleiv Rognum, som obduserte de to jentene.

ERFAREN: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum er blant landets mest rutinerte obdusenter. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
ERFAREN: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum er blant landets mest rutinerte obdusenter. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Også en annen person som var med på obduksjonen, har den samme DNA-typen.

Samtidig har politiet funnet en delprofil med DNA som er forenlig med Rognum på leggen til en av de drepte jentene. Delprofilen er ikke forenlig med Kristiansen, Andersen eller noen av de andre som har avlagt referanseprøve.

Sjødin: – Oppsiktsvekkende

Rognum ønsker ikke å svare på utdypende spørsmål om funnene, men i en SMS til TV 2 skriver han:

«Eliminasjonsprøver fra ansatte er standard prosedyre i rettsgenetisk virksomhet for å eliminere mulighet for kontaminering.»

Under rettssaken mot Andersen og Kristiansen ble det aldri opplyst at DNA-typen som bidro til å domfelle Kristiansen, også er forenlig med Rognum og en annen mann som var til stede under obduksjonen.

– Det virker oppsiktsvekkende at man ikke tidligere har sjekket de tilstedeværende under obduksjonen når man bygger beviser i straffesaker på denne informasjonen, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin.

SISTE DAG: Arvid Sjødin (t.h.) og Bjørn André Gulstad, forsvarerne til Viggo Kristiansen, på vei inn i Ila fengsel etter at Kristiansen fikk beskjed om at han ville bli løslatt. Foto: Frode Sunde / TV 2
SISTE DAG: Arvid Sjødin (t.h.) og Bjørn André Gulstad, forsvarerne til Viggo Kristiansen, på vei inn i Ila fengsel etter at Kristiansen fikk beskjed om at han ville bli løslatt. Foto: Frode Sunde / TV 2

Han viser til flere DNA-eksperter, blant andre britiske Susan Pope og danske Fredrik Torp Petersen, som har uttalt seg kritisk om at man brukte et så begrenset DNA-funn som bevis i rettssakene.

TV 2 har spurt Bente Mevåg, som var DNA-sakkyndig i rettssakene, om de spanske laborantene fikk referanseprøver fra andre enn de domfelte da de gjorde sine analyser. Det har hun ikke svart på.

SENTRAL: Rettsmedisiner Bente Mevåg, her på åstedet i Baneheia, vitnet om DNA-analysene i retten. Foto: Lise Åserud / NTB
SENTRAL: Rettsmedisiner Bente Mevåg, her på åstedet i Baneheia, vitnet om DNA-analysene i retten. Foto: Lise Åserud / NTB

Ei heller statsadvokat Andreas Schei vil kommentere dette eller de øvrige opplysningene som fremkommer i denne saken.

Sjødin er ikke kjent med at det spanske laboratoriet mottok referanseprøver fra andre enn de to som ble dømt i Baneheia-saken. Det samme sier Kristiansens tidligere forsvarer Sigurd Klomsæt og flere andre med innsikt i saken, som TV 2 har vært i kontakt med.

Heller ikke i gjenåpningsbegjæringen står det at de spanske laborantene fikk referanseprøver fra flere enn de to som ble dømt.

Fant ny delprofil

I den nye etterforskningen er det også funnet en ufullstendig DNA-profil, en såkalt delprofil, som er forenlig med én av mennene som har avlagt referanseprøve, og som beviselig ikke har noe med ugjerningene å gjøre.

Delprofilen, som er funnet på et klesplagg tilhørende en av jentene, er ikke forenlig med verken Andersen eller Kristiansen, ifølge TV 2s opplysninger.

De pågående DNA-undersøkelsene er det siste som gjenstår i den omfattende etterforskningen. Det er ventet at påtalemyndigheten innen sommeren treffer en beslutning i saken.

Til slutt er det Riksadvokaten som skal avgjøre om de vil be om en frifinnelse for Kristiansen, eller om han på nytt skal tiltales og stilles for en ny fullstendig rettssak.

De etterlattes familienes bistandsadvokat, Håkon Brækhus, har ikke besvart TV 2s henvendelser om saken. Det har heller ikke Andersens forsvarer, advokat Svein Holden.

Ekspert: – Et kjent faktum

TV 2 har stilt DNA-analytiker Ragne Farmen flere spørsmål om DNA-smitte. Hun har tidligere vært engasjert i Baneheia-saken på oppdrag fra Kristiansens forsvarere, men svarer på et generelt grunnlag.

Farmen forklarer at biologisk materiale kan avsettes direkte mellom personer, mellom gjenstander eller mellom person og gjenstand.

– Biologisk materiale kan også overføres sekundært, som fra en gjenstand via en person til en annen gjenstand, slik at man tilfører biologisk materiale et sted hvor det ikke var opprinnelig avsatt, sier hun.

EKSPERT: DNA-analytiker Ragne Farmen ved NSc forensic science svarer generelt på TV 2s spørsmål. Foto: Kristian Myhre / TV 2
EKSPERT: DNA-analytiker Ragne Farmen ved NSc forensic science svarer generelt på TV 2s spørsmål. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Farmen poengterer at man følger strenge rutiner for bevishåndtering på laboratorier. At DNA-kontaminering kan skje på laboratoriet, er likevel et kjent faktum, sier hun.

– En studie fra England på midten av 2000-tallet viste at selv om laboratoriet generelt hadde gode renholdsrutiner, men for eksempel glemte å vaske arbeidslampen, kunne det skje at celler ble overført fra lampen ved neste bruk til den nye saken på arbeidsbenken.

Ettersom DNA-teknologien har blitt stadig mer følsom, har det også blitt rutine at de som jobber med kriminaltekniske saker, sjekkes opp og utelukkes i forbindelse med DNA-undersøkelser.

– Det som er en risiko nettopp med «gamle saker», er at rutinene ikke var like strenge. Dermed kan det ha blitt lagt igjen litt cellemateriale fra obdusenten, laboranten, eller fra arbeidsutstyret, som med datidens metoder ikke ble fanget opp, men som i dag gir et typeresultat fra den samme prøven.