Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skyer refekterer varmen fra solen, og gjør det kaldere. Skyer dannes blant annet ved at vanndamp kondenserer til vanndråper rundt ørsmå partikler i atmosfæren, som støv, pollen og saltkorn.

Små partikler

Kosmisk stråling er små partikler, som kontinuerlig bombarderer kloden vår. Også rundt disse kan det i følge den danske solforskeren Henrik Svensmark kondenseres vann.

- En stor del av klimaet vårt er styrt av rommet, sier han.

Solen hindrer strålene

Den kosmisk strålingen treffer jorden fra alle kanter, men magnetfeltet til solen er blitt sterkere, og dette hindrer strålingen i å nå frem til jorden. Mindre stråling betyr i følge solforskeren færre skyer, og da blir det varmere.

- Vi lever faktisk i den høyeste solaktiviteten vi har hatt de siste tusen årene, forteller Svensmark.

Overraskelse i vente?

Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk romsenter sier at solaktiviteten har variert i takt med temperaturen frem til 1985. Det vitenskapsfolk nå diskuterer er hvordan man skal tolke forskjellige satttelittmålinger av solstrålingen som er gjort de siste 30 år.

- Vi kan stå overfor en overraskelse, sier Brekke. Det kan være at solen spiller en mye mer sentral rolle i oppvarmingen enn det FNs klimapanel og flere klimaforskere legger til grunn. Den som hevder at diskusjonen er over har en grunnleggende uvidenskapelig tilnærming til et av de største spørsmålene i vår tid.

- Solaktiviteten kan ha flatet ut de siste 30 år, men det er åpenbart at solen ikke vil være konstant de neste 100 år. Solen vil selvfølgelig fortsette å variere og dermed bidra til klimaendringer i fremtiden. Dette må vi forsøke å forstå mer av, mener Brekke ved Norsk romsenter.

Klikk i bildet øverst for å se innslaget i Nyhetene.

Klikk i vinduet under for å se hele intervjuet med Henrik Svensmark (29 minutter)