KATASTROFE: Innbyggerne i Mariupol er nødt til å begrave sine døde langs veikanten. Nå kan ting bli langt verre i byen, frykter ekspert. Foto: Alexander Ermochenko/Reuters
KATASTROFE: Innbyggerne i Mariupol er nødt til å begrave sine døde langs veikanten. Nå kan ting bli langt verre i byen, frykter ekspert. Foto: Alexander Ermochenko/Reuters

Forteller om innbyggere som dreper løshunder for mat: – Det kan bli veldig mye verre

Kampene fortsetter i Mariupol, hvor det nå utspiller seg en humanitær katastrofe. Tom Røseth ved Forsvarets høgskole forventer at ting vil bli langt verre i den strategisk viktige byen, og mener tiden er på russernes side.

Etter flere uker uten tilgang på mat, vann og elektrisitet utspiller det seg umenneskelige scener i den ukrainske byen Mariupol. Innbyggere har nå begynt å jakte på løshunder for å få tak i mat, forteller en av byens innbyggere til Financial Times.

– Du hører fortellingene, men det er umulig å ta dem inn over seg. Det er helvete på jord, sier Dmytro til avisa, etter å ha flyktet til Zaporizhzhya.

MASSEGRAVER: På grunn av konstant bombing sliter innbyggerne i Mariupol med å begrave sine døde. De som blir begravet, ender i massegraver. Foto: Mstyslav Chernov/AP Photo
MASSEGRAVER: På grunn av konstant bombing sliter innbyggerne i Mariupol med å begrave sine døde. De som blir begravet, ender i massegraver. Foto: Mstyslav Chernov/AP Photo

Konstant bombing

Russerne har omringet Mariupol, og også tatt seg inn i sentrum av byen. Det meldes om kamper i det som vanligvis er travle handlegater, og Mariupol bærer tydelig preg av å ha vært utsatt for kraftig russisk bombing i over to uker, forteller Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

– Det er massive kamper og det meldes nå om at 80 til 90 prosent av bygningsmassene er skadet eller ødelagt. Mariupol er normalt en by med 450.000 mennesker, som nå opplever store humanitære problemer etter tre uker med begrenset eller ingen tilflyt av forsyninger og sanitet. Det er en prekær situasjon, sier Røseth.

EKSPERT: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret

Da Russland presenterte Ukraina med kravet om å overgi Mariupol, advarte de også om at det ville ende i en humanitær katastrofe om ukrainerne nektet.

Selv om det i høyeste grad allerede utspiller seg en humanitær katastrofe i byen, mener Røseth at den russiske retorikken er et tegn på at ting kan bli langt verre.

– Det kan bli veldig mye verre. Russerne bruker retorikk slik at de fraskriver seg ansvaret for sivile tap, men det holder selvfølgelig ikke. Det er de som er agressorparten her, sier Røseth.

Kan bli de styggeste kampene hittil

Kampen om Mariupol har vært både lang og blodig, og Røseth forklarer at byen er strategisk viktig for russerne. Ved å overta Mariupol kan man etablere en landlinje mellom Krimhalvøya i sør, til Donbas i nord og Russland i øst. Slik vil russerne kunne samle styrkene og flytte dem vestover mot hovedstaden Kyiv.

Samtidig er det særlig én ting ved Mariupol som gjør at kampene kan bli ekstra blodige.

FORHATT: Den beryktede Azov-brigaden er forhatt av russerne, noe som kan føre til blodigere kamper enn man har sett tidligere i krigen. Foto: SERGEY BOBOK/AFP
FORHATT: Den beryktede Azov-brigaden er forhatt av russerne, noe som kan føre til blodigere kamper enn man har sett tidligere i krigen. Foto: SERGEY BOBOK/AFP

– Det som er en litt spesiell situasjon i Mariupol, og som sier noe om hvorfor kampene her kanskje blir styggere enn mye annet i Ukraina, er at du har mer motiverte motparter. Azov-brigaden, som beskytter byen sammen med andre ukrainske styrker, er veldig forhatt av russisk side, men også av et korps som deltar fra et tidligere russisk-okkupert område i Donbas, sier Røseth.

Den ultranasjonalistiske Azov-brigaden ble kjent som en nynazistisk milits under Russlands invasjon av Ukraina i 2014, hvor de gjorde en betydelig innsats. Nå er Azov-brigaden derimot en integrert del av den ukrainske nasjonalgarden, som benytter Mariupol som base.

– Her har man nok mer motivasjon for ødeleggelse fra russisk side enn man har sett andre steder, mener Røseth.

Denne motivasjonen vil trolig få store konsekvenser for sivilbefolkningen i Mariupol, som allerede er på bristepunktet.

– De vil sannsynligvis bombe bydel for bydel, enten fra fly eller rakettbatteri og artilleri. Slike våpen er ikke presisjonsvåpen, noe som medfører at de vil legge bygg for bygg i grus. Dette vil øke potensialet for store sivile tap.

TILFLUKT: Ukraina hevder det faller russiske bomber mot Mariupol hvert femte minutt. Innbyggerne søker tilflukt i improviserte bomberom. Foto: Mstyslav Chernov/AP Photo
TILFLUKT: Ukraina hevder det faller russiske bomber mot Mariupol hvert femte minutt. Innbyggerne søker tilflukt i improviserte bomberom. Foto: Mstyslav Chernov/AP Photo

Tiden er på russernes side

Beleiringen av Mariupol har også konsekvenser for russerne. Kampene pågår i tette kvartal, og er både tidkrevende og kostbare for en russisk hær som allerede har opplevd mange tilbakefall.

Ved at Ukraina nekter å overgi Mariupol, tvinges russerne til å sette alle styrker inn mot byen, noe som igjen stanser offensiven andre steder.

Flere amerikanske eksperter trekker frem Mariupol som et eksempel på at den russiske krigsmaskinen går tom for drivstoff, og i Washington Post stilles det spørsmål ved om Russland kan opprettholde offensiven. Røseth mener derimot at tiden er på russernes side.

– Ja, det blir økt kostnad for Moskva, internasjonalt og kanskje innenrikspolitisk, men det ser ikke ut til at Moskva bryr seg om det. Om krigen skulle trekke ut i månedsvis, vil dette etter hvert svekke Moskva økonomisk, som også får effekter med tanke på krigføringen. Men bortsett fra det er egentlig tiden på Russlands side, så lenge de er villig til å ta kostnaden, sier Røseth.

KOSTNADER: Vladimir Putin ser ikke ut til å bry seg om kostnadene ved krigen, noe som gjør at tiden er på hans side, mener Tom Røseth. Foto: Mikhail Klimentyev/Sputnik/AFP
KOSTNADER: Vladimir Putin ser ikke ut til å bry seg om kostnadene ved krigen, noe som gjør at tiden er på hans side, mener Tom Røseth. Foto: Mikhail Klimentyev/Sputnik/AFP

Kyiv kan lide samme skjebne

Han mener Putin og Russland kommer til å svare på den manglende fremdriften med flere blodige angrep mot sivile, også i Kyiv.

– Russland kommer til å fortsette krigen med sterkere og mer voldsomme virkemidler. Det vil medføre økte grusomheter, som vi sannsynligvis vil få i Mariupol, og i neste fase trolig i Kyiv, advarer Røseth.

Der hvor russiske styrker hittil ikke har klart å gjøre nevneverdige fremskritt mot den ukrainske hovedstaden, frykter Røseth at det bare er et spørsmål om tid før man ser like grusomme scener i Kyiv som man nå gjør i Mariupol.

BOMBEANGREP: Minst åtte mennesker mistet livet i et russisk bombeangrep mot et kjøpesenter i Kyiv. Røseth frykter at angrepene mot sivile vil øke i omfang i hovedstaden. Foto: Marko Djurica/Reuters
BOMBEANGREP: Minst åtte mennesker mistet livet i et russisk bombeangrep mot et kjøpesenter i Kyiv. Røseth frykter at angrepene mot sivile vil øke i omfang i hovedstaden. Foto: Marko Djurica/Reuters

– Om tre til fire uker er jeg redd for at det er muligheter for det. Byen har en annen historisk verdi for russerne, så det kan godt hende at de holder noe igjen, men i utkanten av Kyiv er det sannsynlig at de kommer til å føre frem på samme måte som i Kharkiv og Mariupol. Men det blir kanskje litt mildere i det historiske sentrum av byen, som er av stor betydning også for Russland, påpeker han.

Legger press på Nato

Jo flere hjerteskjærende bilder og historier man får fra sivile under angrep i Ukraina, jo større blir også presset på Nato til å involvere seg ytterligere i krigen. En mulighet vil da være å sende flere våpen til de ukrainske styrkene.

– Da vil Ukraina lettere forsvare seg, men det øker samtidig for potensiale for en konflikt mellom Nato og Russland, sier Røseth.

Alliansen utelukker både å sette soldater på bakken, så vel som å innføre en flyforbudssone i ukrainsk luftrom, noe Russland vil se på som en krigserklæring. Skulle de sivile tapene fortsette å øke i omfang, vil man likevel nå et punkt hvor Nato kan se seg nødt til å foreta seg noe.

– Det blir større og større krav fra både ukrainske flyktninger og befolkningen i Nato-land til å støtte Ukraina med mer offensive våpen. Det er fortsatt under terskelen om å delta i krigen, men Moskva vil mislike dette sterkt. Det øker risikoen for en konflikt mellom Nato og Russland, men det er kanskje en risiko man er villig til å ta gitt de store grusomhetene, sier Røseth.

Relatert