Cathrine Trønnes Lie overlevde Utøya terroren, men mistet lillesøsteren sin. Hun har brukt lang tid på å bearbeide traumene sine. Nå holder hun foredrag om hva hun har opplevd og veien tilbake til livet, for ungdommer som er på samme alder som hun selv var på Utøya. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
Cathrine Trønnes Lie overlevde Utøya terroren, men mistet lillesøsteren sin. Hun har brukt lang tid på å bearbeide traumene sine. Nå holder hun foredrag om hva hun har opplevd og veien tilbake til livet, for ungdommer som er på samme alder som hun selv var på Utøya. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Isolerte seg i åtte år etter terroren

Cathrine Trønnes Lie (28) mistet lillesøsteren og ble kritisk skadd på Utøya. Først nå klarer hun å leve.

– Det var åtte år i mørket. Åtte forferdelige år med meg selv.

Cathrine Trønnes Lie beskriver årene etter terrorangrepet på Utøya som tiden ut av mørket.

– Det var mye ensomhet, og en sterk følelse av å ikke være bra nok, å ikke få til noe.

I 2011 hadde Cathrine overtalt sin fjorten måneder yngre søster Elisabeth til å bli med til Utøya og AUFs sommerleir. Sammen med en gjeng andre ungdommer fra Halden AUF dro de forventningsfulle ut til øya i Tyrifjorden.

SØSTRE: Det var bare fjorten måneder mellom Cathrine og Elisabeth. De to søstrene var svært nære. Foto: Privat
SØSTRE: Det var bare fjorten måneder mellom Cathrine og Elisabeth. De to søstrene var svært nære. Foto: Privat

– Jeg hadde vært der året før og syntes det var helt fantastisk, så jeg ville ha med meg Elisabeth.

Den første dagen var fylt med spennende opplevelser og mange inntrykk. Søstrene storkoste seg. Men da de våknet til høljeregn og søkkvått telt fredag den 22. juli var moralen lav. Så kom Cathrine på at det skulle være disco den kvelden.

– Da ble vi veldig gira igjen og gledet oss masse.

Bombe i Oslo

Da de fikk nyheten om at en bombe hadde gått av i Oslo sentrum ble jentene opptatt av å ringe faren som hadde vært på jobb i Oslo. De var samlet i Kafébygget og snakket med faren, han var ok.

Cathrine ville ned til teltplassen og gikk ut av storsalen, snudde seg mot lillesøsteren for å se om det var greit for henne at hun gikk med noen venninner. Cathrine viste tommel opp og Elisabeth smilte tilbake. Det var siste gang søstrene så hverandre.

Så var helvetet i gang.

DREPT: Elisabeth Trønnes Lie var 16 år da hun ble drept under terroren på Utøya. Storesøsteren Cathrine beskriver henne som en veldig snill jente som brydde seg om alle. Foto: Privat
DREPT: Elisabeth Trønnes Lie var 16 år da hun ble drept under terroren på Utøya. Storesøsteren Cathrine beskriver henne som en veldig snill jente som brydde seg om alle. Foto: Privat

Historien forteller at Elisabeth ble igjen i Kafébygget. At hun stivnet da gjerningsmannen kom inn i Storsalen og begynte å skyte. Hun klarte aldri å komme seg ut og ble skutt og drept inntil den ene veggen i rommet.

Cathrine hadde hørt skuddene og løp fra teltplassen til Kjærlighetsstien. Hun fortsatte over øya på bare, opprevne føtter.

– Jeg hørte hele tiden skrik og skudd og det kom nærmere. Jeg hørte det bak meg og plutselig smalt det i ryggen og brystet.

Skutt to ganger

Hun var blitt skutt med såkalt ekspanderende ammunisjon. Den sprengte inne i kroppen hennes og brøt av to ribbein og punkterte den ene lungen.

– Da jeg ble skutt i ryggen tenkte jeg at alt var over, så svimte jeg av.

Da hun våknet og ble skutt på nytt, da i armen, gikk det én tanke gjennom hodet hennes.

SKUTT: Cathrine Trønnes Lie ble skutt to ganger på Utøya. Først i ryggen, så i armen. Armen er fremdeles ikke helt i orden, elleve år etter. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SKUTT: Cathrine Trønnes Lie ble skutt to ganger på Utøya. Først i ryggen, så i armen. Armen er fremdeles ikke helt i orden, elleve år etter. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Jeg døde ikke! Jeg var ikke klar for å dø, og da måtte jeg holde tak i livet på et vis.

I nesten to timer lå hun inntil en stein nede ved vannet. Hun presset seg mot den for å stoppe så mye av blødningen som mulig. Men blodet stoppet ikke å renne ut av henne. Hun husker at hun etter hvert var ekstremt tørst.

– Alt blodet jeg mistet gjorde meg så tørst. Så så jeg en gutt som gjemte seg inntil fjellveggen. Jeg var så desperat og frekk at jeg spurte om han kunne hente litt vann til meg.

Til slutt ble hun hentet av politifolk i en rød gummibåt. Hun ble plassert helt foran i båten som fraktet så mange skadde ungdommer som de klarte å fylle den med.

– Jeg husker veldig godt at den ene politimannen snakket til meg under hele turen. Hva jeg het, hva gjorde på skolen, hva jeg ville gjøre videre. Alt for å få fokuset bort fra smertene. Det var egentlig en veldig fin gest.

Dødsbudskapet

Cathrine ble fraktet med helikopter til Ullevål der hun gjennomgikk flere operasjoner. Hun var kritisk skadd og hadde mistet nesten to liter blod.

Men hun, eller familien, vet på dette tidspunktet ikke at Elisabeth er drept. Det skal ta en uke før de får det bekreftet.

– Jeg husker nesten ikke hvordan jeg reagerte. Jeg lå på intensiven og var kritisk skadd og skulle gjennom flere operasjoner... det var helt forferdelig.

SKYLDFØLELSE: Cathrine Trønnes Lie følte skyld for å ha overlevd og orket ikke kjenne på sorgen. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SKYLDFØLELSE: Cathrine Trønnes Lie følte skyld for å ha overlevd og orket ikke kjenne på sorgen. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
ISOLASJON: Hun falt ut av skolen og isolerte seg mer og mer. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
ISOLASJON: Hun falt ut av skolen og isolerte seg mer og mer. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MUREN: Cathrine bygde en mur rundt seg for å skjerme seg mot de vonde følesene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MUREN: Cathrine bygde en mur rundt seg for å skjerme seg mot de vonde følesene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Det var nå Cathrine begynte å bygge muren rundt seg. En mur som skulle vokse seg høyere og høyre.

– Jeg hadde mistet søsteren min, men var også skutt og jeg følte at siden jeg hadde fått overleve, så måtte jeg være sterk. Og å være sterk var å ikke vise følelser, så jeg lukket meg bak masken.

Cathrine orket ikke å begynne å kjenne på sorgen, men hun så hvor knust familien var over tapet av Elisabeth. Det fikk henne til å tenke at feil søster hadde kommet levende hjem og hun følte skyld for å ha overlevd. Når folk spurte henne hvordan det gikk sa hun: "det går bra".

Isolerte seg

Men det gikk ikke bra. Hun fungerte dårligere og dårligere i hverdagen, falt ut av skolen og til slutt var hun nesten helt isolert. Utallige timer hos ulike psykologer hjalp heller ikke. Alt føltes håpløst.

– Jeg hadde godtatt å bare være hjemme og bare eksistere. Jeg hadde ingen drømmer og tok hver dag som den kom fordi jeg ikke så andre muligheter.

Etter mange år i dette mørket kom hun over ny terapi, og plutselig fikk hun et gjennombrudd.

GJENNOMBRUDD: Cathrine Trønnes Lie har ved hjelp ev en ny terapi, begynt å jobbe seg tilbake til livet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
GJENNOMBRUDD: Cathrine Trønnes Lie har ved hjelp ev en ny terapi, begynt å jobbe seg tilbake til livet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Jeg gikk lenge og forstod ikke hvorfor jeg var der. Jeg skjønte ikke opplegget før det plutselig var noe som åpnet seg i hodet mitt. Da forstod jeg måten å tenke på, hvordan jeg skulle fjerne dumme tanker, og hvordan å finne nye måter å tenke på.

Dette gjorde at hun begynte å vende tilbake til livet. Hun kom seg ut, begynte så smått å jobbe og fullførte boka "Søstre", som ble tildelt Brageprisen, sammen med forfatter Mariangela Di Fiore. Boka handler om Elisabeth og Cathrine, men også om den tredje søsteren Victoria som bare var et barn i 2011, men som nå er Cathrines beste venn. Cathrine tenker på Elisabeth hver dag.

– Sorgen vil alltid være der, men det er ikke like vondt lenger.

Vil hjelpe unge

Nå ønsker 28-åringen fra Halden å bruke sine erfaringer til å hjelpe unge med å takle motgang og mestre hverdagen. Gjennom Den kulturelle skolesekken reiser hun rundt på videregående skoler og holder foredrag.

FOREDRAG: I dag holder Cathrine foredrag på videregående skoler. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FOREDRAG: I dag holder Cathrine foredrag på videregående skoler. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
BUDSKAP: ved hjelp av sitt budskap, håper hun å gi andre mennesker håp. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
BUDSKAP: ved hjelp av sitt budskap, håper hun å gi andre mennesker håp. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FØLGER MED: Elevene ved Sandvika videregående skole i Bærum følger med, når Cathrine forteller sin histore.. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FØLGER MED: Elevene ved Sandvika videregående skole i Bærum følger med, når Cathrine forteller sin histore.. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SØSTRE: I boken sin forteller Cathrine om terroren på Utøya, og hvordan den forandret livet hennes. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SØSTRE: I boken sin forteller Cathrine om terroren på Utøya, og hvordan den forandret livet hennes. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MOTIVASJON: Cathrine vil at ungdommene skal vite at det finnes en mulighet for alle for å få det bedre. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MOTIVASJON: Cathrine vil at ungdommene skal vite at det finnes en mulighet for alle for å få det bedre. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Selv om ikke alle kan kjenne seg igjen i min historie, så kan de fleste kjenne seg igjen i følelsen av sorg, udugelighet, alle disse følelsene om at man ikke får til ting. Det å vite at man ikke er alene i å ha disse følelsene og at det finnes en mulighet for å få det bedre er så viktig å formidle. Se på meg, jeg brukte mange år, veien kan være lang og det er ingenting som heter quick fix.

Med dette budskapet håper hun å kunne gi andre mennesker håp.

– Jeg ønsker å fortelle til hele verden at det er lov å ha det tøft, men at det også er lov å bruke lang tid på å komme seg opp. Mange trenger å høre det, ikke bare ungdom, men voksne også.

Hun sier at ungdommene hun treffer gir tilbakemeldinger om at det hun forteller gjør inntrykk på dem.

– Jeg kjenner på så mye kjærlighet etter å ha holdt et foredrag. Det kan være en bråkete gjeng, men når jeg begynner å snakke er alle helt stille. Jeg får stående applaus, det er tåret og takk. Det gir meg så ekstremt mye, jeg blir så glad av det.

DRØMMER: For første gang på mange år tør Cathrine Trønnes Lie å drømme om fremtiden som hun nå synes er lys. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
DRØMMER: For første gang på mange år tør Cathrine Trønnes Lie å drømme om fremtiden som hun nå synes er lys. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Cathrine har for første gang på mange år drømmer for fremtiden.

– Jeg vil formidle. Snakke med mennesker. Tenk at jeg skulle si det, jeg som hatet å stå foran andre og snakke høyt, det kunne få meg til å gråte. At jeg kan sette spor i andre til å få det bedre med seg selv, det er det jeg vil.

Relatert