Mehl: Trusselbildet i Norge uendret – med ett unntak

Justisministeren sier at PST har merket seg en økt etterretningstrussel fra Russland.

Fredag formiddag redegjorde statsminister Jonas Gahr Støre om Ukraina-krigen i Stortinget.

Der ble det klart at regjeringen ber Stortinget om en ekstra bevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke Forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.

PÅ VEI: Jonas Gahr Støre på vei til talerstolen på Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
PÅ VEI: Jonas Gahr Støre på vei til talerstolen på Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Største flyktningstrøm noensinne

Støre sa også til at de planlegger for scenarioer med over 100.000 flyktninger til Norge.

Like etterpå kalte Støre, sammen med justis- og beredskapsministeren, forsvarsministeren og arbeids- og sosialministeren inn til en pressekonferanse for å fortelle om hva konkret Norge gjør i møte med den anspente situasjonen i Ukraina.

Slik skal forsvarsmilliardene fordeles

Bevilge 800 millioner kroner til økt overvåking av havområdene i nord. Vi skal blant annet seile mer med våre fregatter, ubåter, korvetter og med Kystvakten. For å muliggjøre dette prioriterer vi også økt vedlikehold av fartøyene.

650 millioner kroner øremerket til økt aktivitet i Hæren og Heimevernet. Brigade Nord, Finnmark Landforsvar og store deler av Heimevernet skal trene og øve mer.

1 milliard kroner for å styrke beredskapsbeholdningene for krise og krig. Vi vil anskaffe og styrke vår beholdning av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre.

Øke evnen til mottak av allierte styrker og foreslår å bevilge 350 millioner kroner for å raskt styrkeevnen til alliert mottak, primært i nord.

Bevilge 200 millioner kroner for å øke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og styrke Etterretningstjenesten.

Kilde: Regjeringen

– Vi forbereder oss på å ta imot den største flyktningstrømmen vi noensinne har hatt, sa statsministeren innledningsvis.

FLYKTNINGSTRØM: Norge planlegger for en 100.000 flyktninger fra Ukrania. Bildet er fra togstasjonen i Lviv, Ukraina Foto: Aage Aune / TV 2
FLYKTNINGSTRØM: Norge planlegger for en 100.000 flyktninger fra Ukrania. Bildet er fra togstasjonen i Lviv, Ukraina Foto: Aage Aune / TV 2

Flere sanksjoner

EU har vedtatt flere sanksjonspakker. Norge varslet umiddelbart at sanksjonene ville innføres også i Norge.

– President Putin feilberegnet det sterke samholdet mellom europeiske og allierte land. Vi har stått sammen for Ukraina. Vi har stått sammen mot Russlands ulovlige krig, sier Støre.

I dag er sanksjonene som EU har vedtatt, fram til og med 9. mars, innført i norsk rett.

– Vi innfører de mest omfattende sanksjonene noensinne på europeisk jord. Det er et naturlig valg å stå sammen med europeiske og nordiske land.. Målet er å ramme Russlands evne til å føre sin ulovlige krig. De rammer også Hviterussland som delaktig, sier Støre.

Den norske regjeringen gjør derimot ett unntak.

– Vi vil ikke nå per i dag blokkere Russia Today og Sputnik å overføre via nett og TV her i landet.

Støre innrømmer at avgjørelsen ikke er enkel.

VANSKELIG SAK: Norge gjør ett unntak fra EUs pakker med sanksjoner. Statsministeren innrømmer at det ikke var en enkel avgjørelse å ta. Foto: Håkon Mosvold Larsen
VANSKELIG SAK: Norge gjør ett unntak fra EUs pakker med sanksjoner. Statsministeren innrømmer at det ikke var en enkel avgjørelse å ta. Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Ytringsfriheten er sentral her, men også vår mulighet til å sende informasjon og bidra med det vi mener er en troverdig nyhetsdekning som kan nå land utenfor oss.

Økt Russland-trussel

Videre kunne justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl opplyse at PST har orientert departementet om at vi nå ser en økt etterretningstrussel fra Russland i Norge.

– PST vurderer trusselbildet i Norge fortløpende og følger situasjonen tett. Russland er en kjent trusselaktør for Norge og trusselbildet er i hovedsak uendret i Norge, sier Enger Mehl.

 Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det er trygt i Norge, men vi kan aldri garantere oss 100 prosent for at det vil skje noe, sier Enger Mehl.

Statsråden sier PST skal orientere om den økte trusselen senere fredag.

Øker bevilgningen

På bakgrunn av den økte etterretningstrusselen foreslår regjeringen at PST og politiet tilføres 57 millioner kroner til personell og utstyr.

Dette vil gi økt operativ evne og tilstedeværelse, særlig i våre nordligste fylker. I tillegg foreslås det å bevilge ytterligere 200 millioner kroner til økt digital sikkerhet i 2022, opplyste Mehl.

– Regjeringen vil også foreslå at de frivillige, som er helt avgjørende for å redde liv over hele landet, får økt støtten til drift av 2.000 nye nødnett-terminaler, sa justisministeren.

Vurderer grensekontroll

Enger Mehl opplyste også at det vurderes å innføre kontroll på grensen, og at det kan skje innen kort tid.

– Vi kommer til å følge enda nøyere med på grensen framover enn det vi har gjort hittil. Vi vil vurdere å innføre grensekontroll, sa Mehl på fredagens pressekonferanse om krigen i Ukraina.

– Det kan komme om ikke veldig lenge, men det er viktig å gjøre dette etter en grundig vurdering. Det er et ressursspørsmål. Vi må vurdere om det er riktig å bruke politiets ressurser på å sjekke alle som passerer grensen, opp mot hva vi får ut av det, sa hun.

Mehl understreket at regjeringen er opptatt av å ha kontroll med hvem som kommer til Norge.

 Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Relatert