Sliter med økte priser: – Vi har måttet kutte på alt

Prisene på drivstoff og mat har steget kraftig hittil i år. Samtidig holder strømprisen seg skyhøy. Det får Marianne Sundet og Andreas Grøtterud kjenne på lommeboka.

Russlands invasjon av Ukraina påvirker også oss her i Norge. Literprisen på drivstoff har økt, strømprisen holder seg fortsatt høy og så langt i år har matprisene steget kraftig.

Samtidig kommer også renten sannsynligvis til å stige ved neste rentemøte senere i mars.

Samboerparet Marianne Sundet og Andreas Grøtterud fra Kongsberg er klare på at det merkes på lommeboka.

– Vi har måttet kutte på alt. Vi gjorde det tidligere også, men enda mer nå. Vi kan ikke kjøre like mye. Vi merker at det også påvirker besøk for barna og oss, og med maten må vi tenke nytt. Det blir mye rester, sier Sundet.

DRIVSTOFF: Andreas Grøtterud fyller drivstoff. Onsdag nærmet literprisen seg for diesel nesten 30 kroner enkelte steder. Foto: Per Haugen / TV  2
DRIVSTOFF: Andreas Grøtterud fyller drivstoff. Onsdag nærmet literprisen seg for diesel nesten 30 kroner enkelte steder. Foto: Per Haugen / TV 2

Hun forteller at det merkes på matbudsjettet, som har økt fra 1500 kroner til 2000 kroner i uken.

Prisøkningen vil fortsette

Ifølge forsker Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, kommer matvareprisene bare til å fortsette å øke resten av året.

Schjøll forteller at prisøkningen på mat skyldes at energi- og drivstoffprisene stiger. Derfor vil blant annet kjøtt og korn bli dyrere fordi dette er varer som krever mye energi.

– Dette har bare så vidt begynt, det vil fortsette sannsynligvis i hele år. Folk må belage seg på å sette av mye penger til mat, dessverre, sier Schjøll.

Han frykter at mange vil få en tøff personlig økonomi dette året, slik Sundet og Grøtterud allerede erfarer.

Prisøkningen på drivstoff har blitt spesielt merkbar for samboerparet.

– Bensinprisene tør jeg nesten ikke å snakke om. Jeg skulle fylle bensin i går og hadde bestemt meg for å fylle en god slant. Det endte jeg opp med å ikke gjøre, for jeg fikk så hakeslepp av hvor lite jeg fikk for hvor mye jeg måtte betale, sier Sunde.

Samboerparet forteller at de bare fyrer med ved, at lysene skrus av og at de kun vasker klær når de må.

Vanskelig å si nei

For tre år siden fikk Sundet utmattelsessykdommen ME, som førte til at hun ikke kunne jobbe mer. Det resulterte i et inntektstap på 10.000 kroner i måneden.

– Plutselig forandret livet seg, og man måtte gjøre alt annerledes. For da hadde man ikke de 10.000 kronene lenger, som for oss er mye penger. Etter det ble alt tung, og man prøvde å opprettholde det livet man hadde før. Man hadde vaner som var vonde å vende.

OVERSIKT: Marianne Sundet holder oversikt over alle utgiftene. Foto: Per Haugen / TV  2
OVERSIKT: Marianne Sundet holder oversikt over alle utgiftene. Foto: Per Haugen / TV 2

En konsekvens av dette var at paret tok opp kredittkortlån, som de kanskje ikke burde hatt.

– Det er noe som vi må svi for i dag. Det er også ting vi egentlig ikke klarer å betale, men som blir tatt fra vår lønn. Det må vi stå for i dag, og det påvirker oss enda mer med de prisene som er i dag.

Sundet synes det kan være vanskelig å være den som alltid må si nei til ting fordi man ikke har penger, selv om hun mener det er greit å si nei.

Uforståelige priser

I mars tjener staten fem milliarder kroner ekstra hver dag på de økte utgiftene som går utover vanlige husholdninger.

– Det burde vært utdelt litt på befolkningen isteden som kan ha godt av det i disse tider, og at ikke staten må sitte med hele kaka alene, sier Grøtterud.

– Man tenker at andre har det verre enn oss også men vi lever samtidig i et land hvor man skal ha det greit. Vi får til det også, men det er bekymringer hele tiden. Det påvirker alt rundt seg, og følelsen av at du ikke er god nok, sier Sundet.

UFORSTÅELIG: Marianne Sundet forteller at det er uforståelig hvorfor ting skal være så dyrt. Foto: Per Haugen / TV 2
UFORSTÅELIG: Marianne Sundet forteller at det er uforståelig hvorfor ting skal være så dyrt. Foto: Per Haugen / TV 2

For henne er det uforståelig hvorfor ting skal være så dyrt.

– De gikk jo inn med statsstøtten, men det hjelper veldig lite når strømprisen ligger på det dobbelte.

Gir ikke mening

Sundet forteller at det eneste som har hjulpet dem i situasjonen er en bufferkonto, men påpeker at realiteten er at den en gang vil bli tom.

Hun erkjenner samtidig at det hadde hjulpet om de ikke hadde hatt kredittkortgjelden.

– Hvilke konkrete grep kan regjeringen gjøre for at dere kan få en bedre hverdag?

– De kan sette inn støtte til husholdninger som sliter. Da mener jeg ikke bare på de som har kjempelite, men også de som kjenner på virkningene nå. Eller så må lønningene opp, og det er også viktig å tenke på oss som går hjemme.

Hvorfor prisene skal være så dyre, forstår Sundet lite av. Hun synes ikke det gir mening.

– Nå var det snart den vanlige mannen i gata sin tur liksom, sin tur til hva da? Til å punge ut mer fra sin lommebok.

FORSIKTIG: Støre er bekymret for de økonomiske konsekvensene av å gi for mye støtte til folk. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
FORSIKTIG: Støre er bekymret for de økonomiske konsekvensene av å gi for mye støtte til folk. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Støre skeptisk til støtte

Mandag starter regjeringens budsjettforhandlinger for statsbudsjettet 2023. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier skatter og avgifter vil bli tema.

– Skjønner du at folk er frustrerte?

– Det skjønner jeg veldig godt. Vi lever i en ganske utsatt tid med krig i Europa. Mange av disse markedene som påvirker både matpriser, strømpriser og energipriser er veldig ustabile, så dette med trygg økonomisk styring nå det er viktig.

Støre mener den allerede innførte strømstøtten er et viktig bidrag. Han er likevel klar på at regjeringen vil være forsiktige med å komme med mer støtte. Han frykter dette vil skape store konsekvenser når vi ser lav ledighet og mye aktivitet i økonomien i Norge.

– Dersom vi skulle tråkket veldig på gassen og tenke at nå putter vi masse penger inn i økonomien vår, da går renta opp og kronekursen opp. Da blir det vanskeligere rundt neste sving.

Dersom prisene fortsetter å ligge høyt, vil regjeringen imidlertid være åpen for endringer.

– Vi må følge med på det, og sørge for at vi gjør de riktige tingene for at det er en trygg økonomisk styring i Norge.