BESKYTTELSE: En amerikansk soldat iført kjemikaliedrakt blir renset under en øvelse. I denne artikkelen får du blant annet vite om de store forskjellene på kjemisk og biologisk krigføring. Foto: Lee Jin-man / AP
BESKYTTELSE: En amerikansk soldat iført kjemikaliedrakt blir renset under en øvelse. I denne artikkelen får du blant annet vite om de store forskjellene på kjemisk og biologisk krigføring. Foto: Lee Jin-man / AP

Toner ned trusselen om biologiske våpen: – Svært lite effektive

En av Norges fremste eksperter på biologiske våpen sier det er «tøv» at USA utvikler biologisk våpenmateriale i Ukraina, og at trusselen de utgjør i krig er sterkt overvurdert.

De siste dagene har biologisk og kjemisk krigføring ofte blitt nevnt av både medier og statsledere i samme åndedrag.

Selv om de to benevnelsene høres skumle ut, har de forskjellig trusselgrad, ulik sannsynlighet for å bli brukt, samt varierende effektivitet på slagmarken.

Så hva innebærer dette egentlig?

– I vanlig krigføring er biologiske våpen svært lite effektive. De er veldig kompliserte å produsere, samtidig som man må klare å opprettholde egenskapene til slike våpen. I tillegg er det stor risiko for å ramme egne styrker, sier professor Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø.

ERFARING: Professor Ørjan Olsvik har lang fartstid i akademia og Forsvaret, og har i flere tiår bistått med rådgivning rundt blant annet biologiske stridsmidler. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
ERFARING: Professor Ørjan Olsvik har lang fartstid i akademia og Forsvaret, og har i flere tiår bistått med rådgivning rundt blant annet biologiske stridsmidler. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Som mikrobiolog er han godt kjent for sine mange ekspertuttalelser under korona-pandemien.

Det er likevel i Forsvaret Olsvik har tilbrakt det meste av sin karriere. Da blant annet som forsker med bioterrorisme, utbrudd, og biologiske våpen som spesialfelt, både i Norge og i USA.

Slik fungerer de

Mens kjemiske våpen er ansett som både effektfulle og grusomme, i kraft av å være gasser og andre stridsmidler med umiddelbar effekt, er biologiske våpen noe helt annet.

Her finner man eksempler helt tilbake til middelalderen, og den gang ble de brukt med stor effekt.

Historiebøkene forteller om angripende styrker som brukte katapulter for å skyte dyrekadaver inn i byer, der de forgiftet både drikkevann og mat.

I moderne tid har man ofte forbundet biologisk krigføring med miltrann-bakterier (anthrax) og plantegiften ricin.

FORSIKTIG: Forskere ved instituttet for kjernefysisk, biologisk og kjemisk beskyttelse (WIS) inspiserer en replika-prøve av det giftige stoffet sarin. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch
FORSIKTIG: Forskere ved instituttet for kjernefysisk, biologisk og kjemisk beskyttelse (WIS) inspiserer en replika-prøve av det giftige stoffet sarin. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch

Selv om man ofte hører om biologiske våpen i media, har de faktisk nesten aldri blitt brukt i moderne kriger. De er i tillegg ulovlige, og ansett som krigsforbrytelser i strid med biologivåpenkonvensjonen.

Ifølge Olsvik er det først og fremst terrorister som virkelig har prøvd å bruke bakterier, virus og andre sykdommer for å sverte fienden.

– Men så og si alle sammen har sviktet i forsøkene. Man har sett folk som har prøvd å dra til Kongo forkledd som sykepleiere og leger for å få tak i Ebola, og militærpersonell som har prøvd å forgifte villrein under 1. verdenskrig. De aller fleste har mislyktes.

Til og med kjente diktatorer har bokstavelig talt prøvd bakteriebomber, uten hell.

– Saddam Hussein påsto at han prøvde å fylle Scud-raketter med botulisme-bakterier, men dette er jo en matvarebåren sykdom. Man må jo spise den for at det skal virke! Så og si alt som ble sagt om Saddam og biologiske våpen var løgn, sier Oslvik.

IRAK-RIGEN: Her ser man amerikanske styrker ligge i skyttergraver nær Kuwait i 2003, iført gassmasker og verneutstyr. Frykten for såkalte Scud-raketter fra Saddam-regimet var reell. Foto: Damir Sagolj / Reuters
IRAK-RIGEN: Her ser man amerikanske styrker ligge i skyttergraver nær Kuwait i 2003, iført gassmasker og verneutstyr. Frykten for såkalte Scud-raketter fra Saddam-regimet var reell. Foto: Damir Sagolj / Reuters

– Tøv og tull

De siste ukene har problematikken rundt kjemiske og biologiske våpen blusset opp igjen, ettersom Russland hevdet at USA driver forskning på biologisk krigsmateriell i Ukraina.

Dette har amerikanske myndigheter avvist og omtalt som latterlig.

Olsvik mener det er regelrett sprøyt at USA skal ha forsket på biologisk våpenmateriale i landet som nå er invadert.

– Dette er tøv og tull fra Russland. Hvis USA vil forske på dette, så gjør de det så klart hjemme. Det ville vært helt idiotisk å gjøre det i Ukraina. De få som kan dette faget er ikke der, sier Olsvik.

Han tror ikke det vil bli noe biologisk krigføring, men sier Russland er ute etter å oppnå en helt annen ting med disse utspillene.

– De vil skape redsel. Det er få ting som skremmer mer enn noe som er stille, usynlig, og som kan drepe deg. Det er like mye et psykologisk våpen, sier han.

BOMBING: Ødelagte stridsvogner i Bucha, vest for den ukrainske hovedstaden Kyiv. Enkelte statsledere frykter nå at Putin vil bruke kjemiske stridsmidler, men det tviler forskerne på skjer. Foto: Aris Messinis / AFP
BOMBING: Ødelagte stridsvogner i Bucha, vest for den ukrainske hovedstaden Kyiv. Enkelte statsledere frykter nå at Putin vil bruke kjemiske stridsmidler, men det tviler forskerne på skjer. Foto: Aris Messinis / AFP

Fersk studie

Forskningsdirektør Janet M. Blatny ved avdeling totalforsvar ved Forsvarets forskningsinstitutt utelukker heller ikke at dette er snakk om et skremmeutspill fra Russland.

– Det er ikke utenkelig at dette er strategisk kommunikasjon fra Kreml, der de fremsetter falske påstander for å selv få anledning til å utføre noe. Historien har vist at slikt kan skje, sier Blatny.

Avdelingen hennes forsker på CBRN - altså kjemiske, biologiske, radioaktive og kjernefysiske trusler. I januar leverte de en helt ny studie i samarbeid med 11 NATO-land.

Selv om biologiske våpen historisk sett har vært lite effektive i krig, advarer forskerne om at det kan komme nye stoffer med større ødeleggelseskraft.

– Den siste tiden har vi sett at terskelen for å bruke slike stoffer har blitt lavere, til tross for at vi har internasjonale konvensjoner mot det. Særlig kjemiske våpen er helt forferdelige, sier forskningsdirektøren.

FARLIG: Kjemiske stridsmidler omtales som ekstremt farlige, med øyeblikkelig virkning. Her er et bilde som viser beskyttelsesdraktene som må til for å hindre skade. Foto: Sebastiao Moreira /Agencia Estado
FARLIG: Kjemiske stridsmidler omtales som ekstremt farlige, med øyeblikkelig virkning. Her er et bilde som viser beskyttelsesdraktene som må til for å hindre skade. Foto: Sebastiao Moreira /Agencia Estado

Sarin og klor

Kjemisk krigføring er vidt forskjellig fra biologisk. Istedenfor bakterier, virus og andre midler med inkubasjonstid og treg skadeevne, gir kjemiske stridsmidler umiddelbar effekt.

I FFI sin studie, omtales sennepsgass, klor og sarin som reelle farer på den moderne slagmarken.

Sennep- og klorgass ble første gang brukt i stor skala i 1. verdenskrig. 90.000 mennesker mistet livet, og i 1925 ble denne typen stridsmidler forbudt ved undertegnelse av Genève-protokollen.

– Det er viktig å få frem at man må ha god beredskap til å håndtere slike type hendelser. Man må ha fagfolk som kan analysere prøvene og avdekke bruk av slike våpen. I tillegg må man ha bekledning og utstyr for å beskytte seg mot dette, sier Blatny og legger til:

– Man må også kunne rense områdene som blir forurenset, og drive medisinsk behandling etterpå. Jo bedre beredskap man har på forhånd, jo bedre ligger man an, sier hun.

Kan ramme egne

Oberstløytnant Palle Ydstebø tror det er liten sjans for at Russland går så langt som å bruke kjemiske eller biologiske våpen.

– Det er et steg som går langt forbi konvensjonell krigføring, og vil trigge seriøse reaksjoner fra den andre siden, sier han.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for landmark ved krigsskolen og ekspert på krigen mellom Russland og Ukraina Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for landmark ved krigsskolen og ekspert på krigen mellom Russland og Ukraina Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

I likhet med Olsvik, nevner også Ydstebø at bruk av slike våpen kan ramme egne styrker.

– Jeg tror det skal mye til for at russerne blir så desperate at de tar i bruk et slik våpen. Ikke minst fordi kjemiske våpen er veldig risikable, og du kan miste kontrollen på grunn av vær og føre. Snur vinden, eller du får en annen endring i atmosfæriske forhold, kan våpnene slå tilbake på dem.

Er påstanden til russerne vel så mye myntet så mye hjemmepublikumet i Russland?

– Det virker som at den russiske informasjonskampanjen er mest rettet mot det russiske hjemmepublikumet. Ukraina har føringene internasjonalt. Russland har et behov for å legitimere det de gjør, og da kommer disse tingene inn i spill.

Relatert