Åpner opp om Kina-tilværelsen: – Ble overvåket hele tiden

I november reiste Joakim Aune til Kina for å trene det kinesiske hopplandslaget. Tilbake på norsk jord gir han nå et innblikk i det som var et helt ekstremt regime.

Det var i oktober at Joakim Aune mottok en oppringing fra Kina. I den andre enden møtte trønderen ledelsen for de kinesiske skihopperne. De ville ha 28-åringen til Beijing.

– Man blir jo headhunted I Norge også, men å bli headhunted til Kina er en helt annen opplevelse. De hadde kontroll på karakterer jeg hadde fra NTNU. De er det vel egentlig bare jeg og NTNU som vet hva er, forteller Aune til TV 2.

Den tidligere landslagshopperen ble mildt sagt overrasket over mengden informasjon kineserne satt med, men han valgte allikevel å takke ja til et opphold i den kinesiske OL-landsbyen.

– Jeg var der cirka tre måneder. Det kjentes ut som tre, fire, fem år, men det er nok fordi vi jobbet så mye og så lenge. Det å stå ti timer i hoppbakken i 25 minus og ha influensa, for så å komme på hotellet å få beskjed om at du må sy dress hele natten, det var tøft, forklarer han.

Tilbake på norsk jord har han uansett bestemt seg for å åpne opp om det som ble en helt spesiell opplevelse.

– På en måte er det veldig mye å snakke om, men på en annen måte så har man ikke så lyst til å snakke om det. Det er ting som er så fjernt fra det vi er vant med i Norge, så det er litt lett å sitte her å si ting, i alle fall for de som ikke har vært der og opplevd det. Jeg har historier som jeg aldri kommer til å dele, som blir igjen i Beijing, sier en åpenhjertig Aune.

En vanskelig samtale

I løpet av sin tid som kinesisk hopptrener har Aune mottatt intervjuforespørsler fra medier rundt om i hele Europa som vil høre om det kinesiske OL-regimet. Med unntak av noen få, begrensede intervjuer med enkelte norske medier, har han altså takket nei til alt.

Når TV 2 møter Aune i trygge omgivelser i Granåsen har det gått en drøy måned siden han returnerte fra sitt tremåneders-opphold i Kina. 28. februar gikk kontrakten hans som trener for det kinesiske hopplandslaget ut, men 28-åringen har måttet gå noen runder med seg selv før han bestemte seg for å dele det han har opplevd i et av verdens mektigste land.

FRA UTØVER TIL TRENER: Joakim Aune la opp som skihopper i november 2020. Foto: Ole Martin Wold
FRA UTØVER TIL TRENER: Joakim Aune la opp som skihopper i november 2020. Foto: Ole Martin Wold

– Jeg kan egentlig si det jeg har lyst til, men så hører man historier om hva som har skjedd med andre folk. Jeg er egentlig ikke så bekymret, men den uvissheten over hva som kan skje er litt skremmende. Samtidig har jeg egentlig ikke noe vondt å si om Kina heller, det er bare det at de er så kontrollerende at de egentlig kan gjøre det de har lyst til, forklarer Aune og fortsetter:

– Det er en grunn til at folk ikke har lyst til å gi intervjuer. Det kan skje ting man ikke vet om. Det er litt skummelt å gå ut med ting om hvordan kulturen er og sånne ting, fordi jeg kjenner ikke helt til det, jeg vet bare at det er veldig annerledes.

Aune referer blant annet til skrekkhistorien om den kinesiske tennisstjerne Peng Shuai, som i november forsvant sporløst etter at hun beskyldte en høytstående politiker for seksuelle overgrep.

– Lederne er så respektert at dersom noen sier imot dem... jeg vet ikke hva som skjer med dem. De kan kontrollere deg på en måte som er ut av en annen verden i forhold til det vi er vant med i Norge, forklarer han.

Fikk tilsendt overvåkingsvideo

Den tidligere skihopperen, som blant annet kan vise til en 18. plass fra verdenscup-hopping i nettopp Granåsen, er klar på at han frivillig reiste til Kina og at han var delvis forberedt på at han gikk en annen hverdag i møte.

– Det var ikke noe arbeidsmiljølov sånn som vi kjenner det i Norge. Det ble 12 til 15 timer jobb hver eneste dag. Det blir mye når det er mandag til søndag. Det var ikke noe helg, ikke noe fri på kveldene, så det blir en annen hverdag enn i Norge, men det hadde jeg akseptert da jeg signerte kontrakten også.

En ting han imidlertid ikke var like godt forberedt på, var å bli overvåket døgnet rundt.

– Jeg fikk jo tilsendt en video fra et overvåkningskamera som hadde fanget opp at jeg hadde gått i resepsjonen på hotellet, det var jo ikke lov. Da kjente jeg litt angst nesten, ja.

BLE OVERVÅKET: Aune fikk tilsendt overvåkningsopptak fra kinesiske sikkerhetsvakter. Foto: Privat
BLE OVERVÅKET: Aune fikk tilsendt overvåkningsopptak fra kinesiske sikkerhetsvakter. Foto: Privat

Hendelsen i resepsjonen på hotellet i Beijing var på ingen måte isolert. Kineserne hadde nemlig oversikt på det meste.

– Jeg vet ikke om de hadde kontroll på telefonen på rommet, for eksempel. Jeg plugget jo den ut. Det var kameraer uansett hvor vi gikk på hotellet, men inne på rommet så fant jeg ingenting. Jeg vet at telefonen ble overvåket, og jeg vet at det var folk som fulgte med på alt vi gjorde, men det er vanskelig for meg å si akkurat og i hvor stor grad. De får til å skjule det og de følger med på en måte som gjør at vi ikke merker det så godt. Jeg fikk beskjed fra de andre utenlandske trenerne at man bare måtte regne med at telefonen var avlyttet og at man ble overvåket hele tiden, forklarer Aune.

Enormt press på utøverne

Under konstant overvåking og med 15-timers arbeidsdager var Aunes oppgave klar; han skulle få de kinesiske hopperne OL-klare – på tre måneder.

– Som idrettsutøver hadde jeg aldri i verden klart å takle det systemet de har. Presset på utøverne var enormt, de kjente jo på det de også. Men det var jo ingen andre som kunne gjøre det bra i OL, sier Aune.

Trønderen hadde primært ansvaret for seks gutter i alderen 19-22 år som var håndplukket til det kinesiske OL-landslaget. De siste to årene har utøverne vært konstant på samling, totalt isolert fra familie og venner. Det knallharde regimet bestod stort sett av trening fra tidlig morgen til sent på kvelden.

– Det må ha vært veldig tøft. For min egen del var det tøft å være der i noen måneder. Den mentale påkjenningen ved å gå hver eneste dag å trene så hardt og så mye, det tror jeg ikke det er så mange som hadde håndtert, forklarer Aune og fortsetter:

– De kjente nok mest på det presset fra lederne, om at de måtte trene så mye. De møtte veldig sliten til trening. Det lå jo folk som nesten sov på bakken da treningen skulle starte, fordi at de var så slitne. I hopping så fungerer det kanskje ikke sånn at du må ha så mye mengde, men de ble jo helt utkjørte og de kjente nok på det presset at det var dem eller ingen.

Ble bøtelagt

Selv om Aune ble ansatt som hopptrener for de kinesiske landslagshopperne, hadde han liten påvirkning på hvor mye utøverne skulle trene. Det ble bestemt av høytstående ledere, som ifølge Aune ikke er særlig åpne for at det stilles spørsmål ved ordre.

– Du må høre på det dem sier. Om du motsier dem for mye, så kan du ende opp med å få sparken. Jeg kunne ha fått sparken etter to dager, fordi jeg mente at vi skulle gjøre ting på en annen måte. Heldigvis fikk jeg argumentert såpass godt at de forsto at jeg kjente sporten, så lederne mine tok det ikke videre til idrettspresidenten. De sa at man måtte være forsiktig med å gå imot systemet. Det er skummelt å argumentere mot ledere der, for de har såpass stor respekt i Kina, sier han.

En av de ufravikelige reglene ledelsen i skiforbundet hadde bestemt, var at utøverne skulle bøtelegges dersom de hadde en dårlig treningsuke. Den regelen var det Aune som ble satt til å håndheve.

– De ga utøverne en viss sum i måneden, og så ba de oss trenerne om å trekke fra litt av den summen dersom de hadde gjort det dårlig på trening. Da måtte vi velge den som hadde gjort det dårligst på trening, forklarer han.

Det var en oppgave Aune fant vanskelig å utøve. Da bestemte han seg for å finne en løsning for å omgå botsystemet til forbundet.

– Vi valgte faktisk å gi minus til en utøver den ene uka, så en annen en den neste. Deretter gjorde vi det motsatte på plussiden uka etterpå. Vi fikk egentlig manipulert det systemet der noen skulle tape penger fordi at de hadde en dårlig periode. De brukte penger som motivasjon og da ble det litt min jobb å prøve å få snudd det, sånn at alle endte opp med like mye penger til slutt.

Veldig vanskelig

Men selv om Aune fikk litt rettferdighet og idrettsglede inn i laget, sliter mannen fra Trondheim med å finne svar når han får spørsmål om hva som er den menneskelige prisen for utøverne som representerte Kina i OL.

– Ja... det er vanskelig å si for meg da. Jeg kom jo egentlig på slutten av prosjektet, så jeg vet egentlig ikke så mye. For min del handlet det mest om at de hadde det bra der og da, og at jeg fikk påvirket dem så positivt som jeg kunne. Det med menneskerettigheter og menneskeverd i Kina, det er sånne ting som er umulig for meg å få gjort noe med.

VANSKELIG: – Det er vanskelig for meg å vite om det var verdt det, sier Aune om den kinesiske OL-satsingen. Foto: Privat
VANSKELIG: – Det er vanskelig for meg å vite om det var verdt det, sier Aune om den kinesiske OL-satsingen. Foto: Privat

Til tross for utallige treningstimer, milliard-anlegg ble det aldri noen OL-suksess for de kinesiske hopperne. På spørsmål om han synes det hele var verdt det, trenger Aune litt betenkningstid.

– Det er et vanskelig spørsmål. Det er vanskelig for meg å vite om det var verdt det for dem, men det er jo klart at idrett er en viktig ting for en nasjon. Det gir veldig mye stolthet og nasjonalfølelse, sier Aune, før han legger til etter en liten tenkepause:

– Om de fortsetter, så kan det være verdt det, men om de stopper nå, for tre uker med lek og moro, da synes jeg det er mye å gi for tre uker.

Etter returen til Norge har Aune fått tilbud om å fortsette som Kinas hopptrener, men 28-åringen er klar på at det er uaktuelt.

– Det kommer ikke til å skje, avslutter trønderen kontant.