PÅ FLUKT: En mann og et barn flykter under et missilangrep i byen Irpin i Ukraina. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB
PÅ FLUKT: En mann og et barn flykter under et missilangrep i byen Irpin i Ukraina. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

Ekspert: Derfor er det sannsynlig at krigen sprer seg

En samlet Vesten har vendt Russland ryggen uten å gå i en militær konfrontasjon. Slik vurderer norske eksperter faren for at krigen sprer seg til flere land – og utvikler seg til tredje verdenskrig.

I en analyse publisert i Sky News spør sikkerhets- og forsvarsredaktør Deborah Haynes om tredje verdenskrig allerede har startet.

– Noen sikkerhetseksperter mener det, andre sier at det bare er et spørsmål om tid før Russlands invasjon tenner gnisten som utløser en eksistensiell global konflikt, skriver hun.

Hun argumenterer videre at Vesten og Russland allerede er låst i en økonomisk og politisk krig.

– Nøkkelspørsmålet er om de har et ønske om å holde konflikten under terskelen av en fullverdig militær konflikt, skriver hun.

Vi er ikke på randen av tredje verdenskrig, mener norske eksperter. Men sjansen for at flere land kommer til å møte Russland på slagmarken øker.

MOTSTAND: Et bilde av Putin brennes i Zaporizhzhia i Ukraina 6. mars. Raseriet mot Putin og hans krigshandlinger blir stadig større. Foto: Smoliyenko Dmytro / Ukrinform / Abacapress
MOTSTAND: Et bilde av Putin brennes i Zaporizhzhia i Ukraina 6. mars. Raseriet mot Putin og hans krigshandlinger blir stadig større. Foto: Smoliyenko Dmytro / Ukrinform / Abacapress

Overdriver konfliktfaren

– Jeg ser på ingen måte at vi er på vei inn i tredje verdenskrig. Det er å overdrive konflikfaren i situasjonen vi er nå, sier Andreas Østhagen.

Han er seniorrådgiver ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret ved Nord universitet.

Østhagen viser til at konflikten er begrenset til at Russland og Ukraina, hvor Vesten støtter sistnevnte.

– Det vi kan frykte er en konflikteskalering, men det skal eskalere ganske mye før vi nærmer oss en sånn situasjon, sier han.

RÅDGIVER: Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret ved Nord universitet. Foto: Erik Edland / TV 2
RÅDGIVER: Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret ved Nord universitet. Foto: Erik Edland / TV 2

Selv om Vesten har innført kraftige sanksjoner mot Russland, er langt fra alle virkemidler tatt i bruk.

– Vi bruker ikke vanlig konvensjonelle militære virkemidler, og heller ikke strategiske eller taktiske atomvåpen. I en verdenskrig tar man alle virkemidler i bruk, og det er vi ikke nærheten av nå, sier Østhagen.

Han får støtte av Ståle Ulriksen, som er høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen.

– En krig mellom Nato og Russland eller til og med en atomkrig, vil ikke nødvendigvis bety tredje verdenskrig. En verdenskrig må oppfattes eksistensielt, det må trues på livet og det må omfatte hele verden, sier han.

Samtidig mener han at i scenario med krig mellom Nato og Russland, vil det alltid være fare for spredning.

– Konfrontasjonen mellom Nato og Russland er økende.

BRANNBOMBER: Sivile kaster molotovcoctails for å forsvare byen Zhytomyr mot russisk invasjon. Foto: Viacheslav Ratynskyi / Reuters
BRANNBOMBER: Sivile kaster molotovcoctails for å forsvare byen Zhytomyr mot russisk invasjon. Foto: Viacheslav Ratynskyi / Reuters

I verste fall

Ulriksen viser til at krigen har blitt blodigere og at mange sivile har blitt drept.

Den ukrainske presidenten fortviler over at de må kjempe krigen alene uten militær støtte fra andre land. I sin seneste bønn om bistand, ba han vestlige land om å gå sammen om et flyforbud over Ukraina.

Dette ble avvist av Nato, som begrunnet avslaget med at det vil dra øvrige europeiske land inn i konflikten. Putin var også raskt ute med å si at en tredjeparts-erklæring av en flyforbudssone blir ansett som deltakelse i krigen.

Både tapstallene og flyforbudet øker det politiske presset på Nato.

– De vil få et stadig sterke dilemma: «Skal vi bare sitte og se på eller gripe inn?», sier Ulriksen.

SPRER SEG: Ståle Ulriksen mener at det er sannsynlig at flere land blir dratt inn i konflikten. Foto: Frode Hoff / TV 2
SPRER SEG: Ståle Ulriksen mener at det er sannsynlig at flere land blir dratt inn i konflikten. Foto: Frode Hoff / TV 2

Så lenge forsyningslinjene fra Vesten til Ukraina opprettholdes, vil russerne møte sterk motstand på bakken.

– Russerne vil forsøke å stoppe forsyningslinjene, og det øker konfliktfaren. Derfor mener jeg at det er sannsynlig med en spredning av krigen, sier Ulriksen.

MISSIL: Et missilangrep førte til store ødeleggelser sentralt i Kharkiv forrige uke. Foto: VYACHESLAV MADIYEVSKYY / Reuters / NTB
MISSIL: Et missilangrep førte til store ødeleggelser sentralt i Kharkiv forrige uke. Foto: VYACHESLAV MADIYEVSKYY / Reuters / NTB

Norge kan bli dratt inn

Østhagen er enig i at det er en risiko for Russland angriper et Nato-land, men mener det er et verst tenkelig scenario.

– Vi kan frykte at Russland i sin irrasjonalitet finner på å utfordre suvereniteten til Polen eller de baltiske landene. I verste fall vil Norge og nord-områdene bli dratt inn en konfliktopptrapping, sier han.

Selv i et slikt scenario, med kamper mellom Nato og Russland, trenger det ikke bety verdenskrig. Russland har for begrenset støtte fra andre land.

Ulriksen viser til at Russland allerede bruker omtrent 75 prosent av sine operative bakkestyrker under invasjonen. Så godt som alle de styrkene som stod rundt Ukraina til å begynne med, er nå satt inn.

– Det betyr at om Russland skal ramme andre land, må de velge andre virkemidler, som missiler eller hybridkrig, sier han.

En hybridkrig er en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og virkemidler som cyberangrep, sabotasje og påvirkningsoperasjoner.

ØDELEGGELSER: Over hele Ukraina er det enorme ødeleggelser som følge av krigen. Her fra utenfor Kyiv. Foto: MAKSIM LEVIN / Reuters / NTB
ØDELEGGELSER: Over hele Ukraina er det enorme ødeleggelser som følge av krigen. Her fra utenfor Kyiv. Foto: MAKSIM LEVIN / Reuters / NTB

Enighet om å begrense krigen

Et annet scenario ekspertene ser for seg, er at statslederne enes om hvor krigen skal utspilles.

– En kan tenke seg at vi får en konflikt hvor landene underforstått blir enige om å begrense krigen geografisk, sier Ulriksen.

Østhagen viser til at Nato aldri har planlagt å forsvare Ukraina, til tross for grusomhetene som utspiller seg. De vil ikke være nådig om et medlemsland blir truet eller angrepet, men den grensen er fortsatt ikke brutt, sier han.

Østhagen tror at også Russland vil være forsiktige med å krysse den grensen.

– Uansett hvor gale de måtte være i Kreml, tror jeg ikke at de kommer til å krysse den linjen. De vet at de vil bli møtt med en militær overmakt.

SLOKKER BRANN: Brannvesenet slokker en brann i forbindelse med et angrep i Ukriana forrige uke. Foto: VIACHESLAV RATYNSKYI / Reuters
SLOKKER BRANN: Brannvesenet slokker en brann i forbindelse med et angrep i Ukriana forrige uke. Foto: VIACHESLAV RATYNSKYI / Reuters

Har ikke kapasitet

Per Erik Solli er militærrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Han mener det er lite sannsynlig at Putin planlegger å gå til krig mot flere land, rett og slett fordi han ikke har kapasitet til det.

– Han har samlet styrker fra Murmansk i nord til Sibir i sør for å angripe Ukraina. Styrkene står nå nærmest stille, så hvordan i alle dager skal han ha kapasitet til å angripe flere land?

For det andre peker Solli på de store svakhetene ved det russiske forsvaret, som har blitt synlige gjennom krigens første halvannen uke.

– Russland klarer ikke koordinere styrkene. Det russiske flyvåpenet flyr lite, blant annet på grunn av risikoen for å bli skutt ned av eget luftvern. De er også tilbakeholdene med å bruke luftstøtte ved frontlinjene, i fare for å bombe egne styrker. Maskineriet er for dårlig trent og øvd, sier han.

Som militæranalytiker er han ikke imponert over russernes prestasjoner så langt.

– Hvis Putin ønsker å stille seg selv i mer forlegenhet, kan han utvide konflikten, men jeg tror det begynner å demre for han nå, at dette går veldig dårlig. Derfor sover jeg fortsatt godt om natten, sier han.

TAR FARVEL: En far sier hade til sine barn på togstasjonen i Kyiv. Mennene får ikke forlate landet. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
TAR FARVEL: En far sier hade til sine barn på togstasjonen i Kyiv. Mennene får ikke forlate landet. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Fortsatt kommunikasjon med Russland

For det tredje peker Solli på at det er et godt tegn at Putin fortsatt er i samtaler med andre statsledere, som for eksempel Frankrikes president Emmanuel Macron.

– At det fortsatt er åpne kanaler, er positivt. Jeg hadde vært mye mer betenkt om Putin var helt isolert.

I tillegg har det blitt opprettet en direktelinje for kommunikasjon mellom Pentagon og det russiske Forsvarsdepartementet for å unngå misforståelser og unødvendig eskalering, ifølge The Guardian.

– Dette er en bra tiltak for å unngå at krigen sprer seg, sier Solli.

ANGREP: En bygning i Ukrainas hovedstad Kyiv truffet av missil forrige uke. Eksperter er klar på hvordan de vurderer faren for tredje verdenskrig. Foto: Brannvesenet i Kyiv / AFP / NTB
ANGREP: En bygning i Ukrainas hovedstad Kyiv truffet av missil forrige uke. Eksperter er klar på hvordan de vurderer faren for tredje verdenskrig. Foto: Brannvesenet i Kyiv / AFP / NTB

– Å gå for langt

Solli tror også at Nato gjør alt for unngå krig med Russland.

Han mener at invasjonen av Ukraina best kan prinsipielt sammenlignes med Sovjets invasjon av Afghanistan fra 1979 til 1989.

UTVIKLINGEN: Per Erik Solli, militærrådgiver i NUPI, mener ikke det er sannsynlig at krigen sprer seg til flere land. Foto: Roy Arne Salater / TV 2
UTVIKLINGEN: Per Erik Solli, militærrådgiver i NUPI, mener ikke det er sannsynlig at krigen sprer seg til flere land. Foto: Roy Arne Salater / TV 2

I likhet med i dag fikk de afghanske forsvarerne våpenstøtte, mens Sovjet ble møtt med internasjonale reaksjoner. Det endte imidlertid aldri med en militær konfrontasjon som involverte flere land.

– Selv om man isolerer Russland med politiske og økonomiske sanksjoner og Vesten gir bistand og våpenstøtte til Ukraina, er det å gå for langt å kalle dette en verdenskrig, sier Solli.

En verdenskrig kjennetegnes av at et større antall av verdens nasjoner er i en militær konfrontasjon.

– Og det styrer USA og Nato langt unna. De er veldig forsiktige med å sikre en brannmur mellom omfattende sanksjoner og det å faktisk gå til krig, sier Solli.

Relatert